I oppslaget «Ti utrolige fakta om fugletrekk» (VG, 9.4.2015) nevnes noen gamle teorier om hvordan fuglene navigerer – etter sol om dagen, etter stjerner om natta, eller kanskje etter jordmagnetisme og et slags innebygd kompass. Det kan godt være rett. Men de ti utrolige fakta trenger å suppleres, for forskningen vet langt mer enn som så:
Her er et utrolig faktum nr. 11: Trekkfugler har et protein i øynene som heter kryptokromer. Det er ømfintlig både overfor lys og for andre elektromagnetiske felt. Man mener derfor at trekkfuglene på en eller annen måte kan «se» jordas magnetfelt. (Mer HER.) Trekkefugler beholder nemlig retningssansen i tildekket bur, men mister den dersom buret gjøres om til et «Faraday’s bur», dvs. stenger elektromagnetiske felt ute. Det er ikke lenge siden et stort tysk forskningsprosjekt som påviste dette nok en gang, fikk verdensomspennende oppmerksomhet. Man mener at trekkfuglene også kan «se» de mer lokale variasjoner av de elektromagnetiske feltene. Det betyr i så fall at de også kan «se det elektromagnetiske landskapet» – uavhengig av tid på døgnet, vær og vind.
Og her er noe som vi vel må regne som faktum nr. 12: Gjess og ender har sensorer i nebbet. De registrerer feltstyrken mellom sitt eget nebb og stjert og vingespiss til fuglen som flyr foran. Slik holder de optimal og jevn avstand i V-formasjon. Her snakker vi uhyre svake felt, som måles i picoTesla.

Gjess bruker EMF til å holde rett avstand og posisjon i flokken under flukt. De har sensorer i nebbene. Copyright: Warnke 1989
Også bier, bakterier i dype hav og fiskestimer bruker elektromagnetiske felt til å navigere. Styrkene på disse feltene er knapt sterkere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen. Dessuten kan de sense uvær, torden, jordskjelv, og andre dyr utfra endringer i elektromagnetiske felt. Å utnytte disse ørsmå feltvariasjonene inngår ganske enkelt i dyrenes sanseapparat. (Omfattende beskrevet HER, men på tysk og med tysk grundighet.) Også døgnrytmen, f.eks. produksjonen av sove- og immunforsvarsmiddelet melatonin reguleres slik, og styrer dermed biosystemenes veksling mellom ytelse og gjenvinning av krefter. (Litt mer finner du HER.)
Faktum nr. 13 er mindre hyggelig: Vi mennesker bruker de samme frekvensene til GSM, 3G, 4G, 5G og trådløse nettverk. Og vi bruker styrker som er anslagsvis 10 millioner til 10 milliarder ganger sterkere. Det har formodningen mot seg å tro at menneskeskapte kommunikasjonssystemer ikke forstyrrer disse skapningene. Det vises da også i forsøk. Kanskje deres situasjon kan sammenliknes med om vi skulle ta oss fram i trafikken i en by der veier og kjøretøy var svakt opplyst, mens neonreklamer, blitzregn, utrykningslys og diskokuler «overdøvet» dem?
Med 5G-nettene planlegger vi for tusen ganger høyere kapasitet per areal. (Aftenposten 15.1.2015) Vi bør neppe undre oss over at bestandene av både fugl og bier går tilbake og at fugler noen ganger kommer på villspor.
Bør noen vekke Miljødepartementet?
Einar Flydal, 10. april 2015
3 kommentarer om “VGs «Fakta om fugletrekk» – og elektromagnetiske felt”
Kommentarer er stengt.