Kilde: http://emfsafetynetwork.org/smart-meters/smart-meter-health-complaints/

Forskningen på helsevirkninger av elektromagnetiske felt har funnet ut mer enn nok til at der er grunnlag for handling, dvs. for å stanse utrullingen av “smarte målere”. Vi vet nok til å forstå at regningen kommer til å dukke opp i form av økte multisystemlidelser og økte kreftforekomster.

Disse to lidelsestypene ligger nå på topp og øker, og har i stor grad etiketten “uforklarte lidelser” fordi helsesektoren i Norge ikke har tatt inn over seg de siste tiårenes forsknings-resultater innen miljøstressorer og helse. Særlig gjelder dette hvordan eksponeringen for mikrobølget stråling er blitt en allestedsnærværende miljøstressor som nå slår ut – og i stigende grad vil slå ut – i sykeligheten: det ser vi i epidemiologiske undersøkelser, i kliniske forsøk med dyr, og i laboratorier med cellekulturer.

Hva kan vi så gjøre med saken? Vi kan i det minste sørge for at lederne i de organisasjonene som står for veksten i trådløse sendere, gjøres ansvarlige. Da må de informeres slik at de forstår at de har en informasjonsplikt – en plikt til å sette seg inn i sakene, og at de ikke bare kan ta for gitt at myndighetenes “grenseverdier” er relevante og gode nok håndtert av deres underordnede teknologer som ikke vet bedre.

Mitt lille bidrag denne uken skjer på denne måten: Jeg sendte nettopp min søknad om fritak fra “smart måler” til alle de aktuelle sjefene: i nettselskapet, i NVE, og i kommunene der jeg har hus og hytte. Heretter kan de ikke hevde at de ikke ble informert, at de ikke hadde grunn for å undersøke saken nærmere, og at de hadde grunn for å stole på at ansvaret for grenseverdiene ble forvaltet på en fornuftig og relevant måte av Statens strålevern. De kan snart heller ikke forsikre seg mot ansvaret. Det ser du i vedlagte søknad.

Jeg forventer selvsagt at de vil svare at forvaltningen av grenseverdiene er statens sak. Det holder ikke. Dårlig statlig sentralforvaltning fritar ikke andre aktører – særlig ikke når forvaltningens regelverk uttrykkelig understreker at det ikke tar høyde for å beskytte mot slike skader som vi nå vet er mest aktuelle for befolkningen. – For joda, slik er det faktisk: ICNIRPs retningslinjer er norsk forskrift, og der fritar ICNIRP seg selv fra å mene noe om annet enn akutte oppvarmingsskader, og skriver at resten får lokale myndigheter og andre aktører sørge for. Det betyr i klartekst nasjonal- og lokalforvaltning, arbeidsgivere og produsenter. (Se siste del av På overraskelsesbesøk hos ICNIRP for fler detaljer og kilder.)

Jeg forventer selvsagt også at min søknad blir innvilget: Jeg tilfredsstiller alle krav til at en slik måler vil være “til vesentlig ulempe, i hovedsak forstått medisinsk”, som det heter i NVEs skriv. Det kriteriet ville både jeg og min husstand gjort også om jeg ikke hadde hatt et eneste snev av den ganske alminnelige og svært godt dokumenterte langtidsvirkningen for folk som har vært med siden datamaskinenes masseutbredelse tok til – sviende ansikt og stikk i fingrene fra tastaturet. At min og mine naboers sykdomsrisiko øker, og at venner ikke kan komme på besøk, er nok for meg.

Så hva med å ansvarliggjøre din lokale strømnettleverandør? Og kommunen? Send en søknad selv, da vel!

Søknaden min finner du her: EFsBrevTilHafslund-07032016mVedl-Sladdet

Ønsker din lege litt fagstoff for å sette seg inn i saken, er der en informasjonspakke å hente her: Lær din lege noe nytt! Det er tid for legeattest på helseplager fra “smarte” målere! og en nyttig artikkel her: Smart om «smarte målere» og helseskader

Lykke til!

Einar Flydal, 8. mars 2016