En ganske fersk pressemelding fra Cape Town (gjengitt nedenfor) beskriver et tilfelle av forskningsjuks som overskrider det de fleste vil tro kan gå an. De tre verdenskjente forskerne som står bak pressemeldingen krever at en forskningsartikkel om mobiltelefoners virkning på barn må trekkes tilbake. For artikkelen hevder ganske enkelt at sort er hvitt og hvitt er sort: At en lang rekke studier av mobiltelefoners virkning på barns helse viser det motsatte av hva de faktisk gjør. De tre forskerne er åpenbart engstelige for at ICNIRP, en privat stiftelse som har tatt rollen som klodens autoritet på grenseverdier for stråling, nå skal hevde at mobiler er sunt, også for barna.

En lang rekke forskningsstudier viser altså at barn har større risiko for helseskader fra mobiltelefoner enn voksne – ganske enkelt fordi strålingen når lengre inn, fordi celledelingen går raskere, og fordi selv små skader på uferdige organer kan vokse seg store etterhvert. (Du finner en del av dem listet i artikkelen som kritiseres i pressemeldingen.) Hvordan kan man da forklare at det kommer forskning som summerer opp disse resultatene ved å oppgi at de har motsatt resultat? Jo, noen ganger kan selvsagt forskere være uheldige, sneversynte eller dumme. Slik vi andre også kan være i blant. Andre ganger bruker de beregningsmåter som er så kompliserte at de selv ikke overskuer hvordan beregningsmåtene fordreier virkeligheten. En ny australsk studie (Chapman et al 2016) som ikke finner sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft viste seg raskt å være av dette sistnevnte slaget da forskningskollegene inntok kommentarfeltene. I hvert fall hvis man skal la tvilen komme tiltalte til gode. Fagfellevurderingene, som skal sikre kvaliteten, fungerer ikke godt nok.

Men atter andre ganger jukser forskerne så grovt at det bare er mulig å komme unna med det dersom man har sterke allierte som kan overdøve protestene, for eksempel i form av en PR-kampanje eller ved at uvitende journalister blir brukt som “nyttige idioter”. Slikt skjer faktisk også.

Kynisk sett – fra et rent forretningsmessig perspektiv – er jo disse forskningsresultatene en stor markedsbegrensning ettersom de fører til restriksjoner og forbud i mange land i verden i skoler, barnehager, sykehus, m.m. Markedet kunne jo økt med atskillige prosent dersom man fikk ryddet slik forskning av veien.

Det fins forskere som hverken er sneversynte eller uinformerte, men kyniske nok til å overse etikken, og heller lar seg styre av andre og mindre edle motiver til å produsere “produktforsvar” som passer mobilbransjen. I pressemeldingen omtales både dette nye tilfellet, og en gammel kjenning.

Mon tro hvordan GSMA – bransjeorganisasjonen The GSM Association – reagerer på slikt? Der sitter min gamle sjef, Jon Fredrik Baksaas, som leder. Jeg kjenner ham som en skikkelig, anstendig og ryddig kar. Men kanskje sitter han der i et slags elfenbenstårn, der man hverken hører, ser eller snakker om slikt – omtrent slik jeg opplevde det i mine nær 40 år i bransjen?

Hvordan vil så slike studier bli brukt av strålevernmyndighetene – selv om de trekkes tilbake? De sitter der bak skrivebordet og har ikke tid til mer enn å lese sammendraget – i beste fall, og kanskje å forhøre seg om hva en kollega i Sverige mener om saken før mediekonsulenten overtar. Vil vi nå snart få høre fra Statens strålevern at “nyere forskning slår på ny fast at barn ikke løper noen økt risiko”? Og vil vi snart få se at journalister forklarer oss med pressemeldinger fra bransjen i hånd – at det nå på ny er bevist at barn – som voksne – slett ikke tar skade av å omgås mobiler?

I så fall vet vi nå litt mer om hvordan slike virkeligheter skapes.

 

Einar Flydal, 13. mai 2016

PS. 

Jeg er i ettertid blitt klar over at hovedforfatteren bak artikkelen som kreves trukket tilbake, professor «C-K» Chou, er nær knyttet til IEEEs arbeid med forskningsvurderinger av ikke-ioniserende stråling og helse, og har ledet deres hovedkomité på området. IEEE og ICNIRP samarbeider nært. Desto mer graverende. (Avsnitt tilføyd 16.5.2016)

Den ovenfornevnte studien av Chapman et al 2016 er Simon Chapman, Lamiae Azizi, Qingwei Luo, Freddy Sitas: Has the incidence of brain cancer risen in Australia since the introduction of mobile phones 29 years ago?, DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.canep.2016.04.010. Du finner Chapmans egen presentasjon av studien HER. Disseksjonen av den, foretatt av George Carlo, Alasdair Philips og andre forskere på feltet, finner du bl.a. HER og enda grundigere HER.

Pressemeldingen nedenfor kan du lese i original på EMRRFSAs hjemmeside eller laste ned som PDF HER. Oversettelsen er gjort av undertegnede. Jeg har også rettet et par lenker som ikke virket.

PDF-versjon av denne bloggposten finner du her: EFlydal13052016Barn og mobilbruk-forskningsjuks.

———

 

 

Pressemelding

Mens verdens strålevernbyrå møter i Cape Town, anmoder forskere om at en studie av en av bransjens fremste forskere, der det påstås at barn ikke har høyere risiko ved bruk av mobiltelefoner, trekkes tilbake

 

9. mai 2016

Den internasjonale kommisjonen for ikke-ioniserende strålevern (ICNIRP) er et selvutnevnt organ for fastsettelse av de retningslinjer som brukes av Verdens helseorganisasjon (WHO) for å sikre mot all slags stråling fra elektriske og elektroniske apparater, herunder kraftledninger, smarttelefoner, wifi, og telekommaster.

ICNIRP er for tiden i møte i Cape Town for blant annet å slå fast om det foreligger belegg for at barn har høyere risiko fra denne strålingen. ICNIRP har ikke revidert sine strålingsretningslinjer for sikkerhet siden 1998. Retningslinjene ignorerer fullstendig den enorme spredning av trådløse teknologier siden da, blant annet den utstrakt bruk av mobiltelefoner blant barn.

Mens denne vitenskapelige forsamlingen holder sitt internasjonale arbeidsmøte, fremmes det en anmodning om å få trukket tilbake en artikkel om barns eksponering for stråling. Denne artikkelen er fabrikert av en av de mest fremtredende bransje-tilknyttede forskerne på dette feltet, professor “C-K” Chou, tidligere leder for forskning ved Motorola Laboratories. Chou er en velkjent og kontroversiell figur som i flere tiår har argumentert for at der ikke er noen fare fra mobiltelefoner, til tross for at selv hans egen forskning tidlig i karrieren viste sterkt forhøyet kreftrate hos rotter som ble eksponert for mikrobølger. (Han kalte dette et “provoserende” funn den gangen.)

En ganske ny artikkel av Kenneth Foster og C-K Chou inneholder imidlertid så åpenbar manipulasjon at andre forskere ber offentlig om at studien trekkes tilbake. Det har vært uttrykt stor bekymring om skadevirkningene på barn av eksponering for mobiltelefonstråling. Mange nyhetsartikler siterer forskere som sier at barns hoder absorbere mer av denne strålingen enn de voksnes hoder. Foster & Chou har derimot produsert en artikkel der de gjennomgår vitenskapelige funn, og hevder at forskningen ikke viser at barn absorberer mer stråling.

En ny analyse har vist at artikkelen deres har åpenbar slagside i sin framstilling av de studiene de har gjennomgått. Vi ber leserne innstendig om å se en kort video (https://youtu.be/J5MMhm70lCY) med Dr Robert Morris, en av forskerne som ber om at artikkelen trekkes tilbake, så leserne selv kan se hvordan Foster & Chou forvrenger de vitenskapelige funnene i studiene de omtaler. Funnene er oppsummert i grafen nedenfor, som viser at feilene i Foster & Chous rapportering av hva studiene faktisk sier, er systematisk. Faktisk er funnene rapportert å være helt omvent av de faktiske funnene. Dette er helt utilgivelig for en artikkel som skal gi oversikt. Forfatterne viser mer enn bare en viss slagside: de driver med systematisk og direkte akademisk svindel.

Dette er langt fra et isolert tilfelle. Mange studier om mobiltelefoner og helse som blir utstrakt sitert i pressen, er vel kjent for å ha bevisst slagside. Den mest beryktede er den såkalte Danske Kohort-undersøkelsen, som brukte data fra det danske Kreftregisteret. Epidemiologen George Carlo, som ble ansatt av den amerikanske trådløs-industrien for å undersøke helserisikoen, har avslørt hvordan forskerne bak denne undersøkelsen kontaktet ham for finansiering, og fortalte åpent at de kunne produsere resultater som var gunstige for næringen. Carlo, som også er jurist, avviste deres tilbud om å «rigge» funnene. [Carlos artikkel finner du på norsk HER. EF]

Disse forskerne fikk deretter midler fra den danske telekombransjen og lagde, slik de hadde forespeilet, en ofte sitert studie som ikke fant sammenheng mellom kreft og mobilbruk blant over 400 000 dansker. Selve størrelsen på studien imponerte mange journalister, og denne studien er fortsatt ofte sitert i media. Men disse forskerne innrømmer åpent at de klassifiserte den mest utsatte gruppen av mobilbrukere – bedriftsbrukere som hadde telefonregningen betalt av sin arbeidsgiver – som “ueksponerte” for mobilstråling.

Prof Michael Kundi ved Wiens Medisinske universitet har vist at Den danske studien faktisk viste en klar økning i kreft med større mobilbruk når man korrigerte for denne og andre feil. Men til tross for oppfordringer fra andre toppforskere om at denne studien måtte trekkes tilbake, er den fortsatt ofte sitert i media som en studie som viser at mobiltelefoner er trygge.

Den autoritative publikasjonen Microwave News har påvist at nesten alle studier som hevder å finne at mobiltelefoner er trygge, er blitt finansiert av næringen, og at det risikobildet man får av å se på «den vitenskapelige balansen», er helt forrykket av en rekke bransjefinansierte studier som slike organer som ICNIRP tillegger utilbørlig vekt. Studier som derimot finner problemer, blir enten fullstendig ignorert eller blir utsatt for en detaljert kritikk som aldri utøvd mot de studiene som rapporterer at de ikke finner helsemessige effekter.

Hvis en artikkel rapporterer å ha påvist en klar helsefare, ropes det umiddelbart opp om at forsøket må gjentas, selv når dette i bunn og grunn er umulig. For eksempel målte forskere i et tilfelle eksponering for magnetiske felt blant gravide kvinner, og sammenliknet med forekomster av astma hos deres barn 13 år senere. De fant en 250% økning i astmatilfeller hos barn med mødre som hadde en høy eksponering under graviditeten. Næringen krevde umiddelbart en «gjentakelse» av dette unike eksperimentet, til tross for at det ville ta 13 år å fullføre, og at det da nødvendigvis ville bli utført i et helt annet strålingsmiljø.

Når ICNIRP møtes for å treffe beslutninger om strålingseksponeringen for det meste av verden, oppfordrer vi journalister til å se på virkeligheten bak deres tomme talemåter om at mobiltelefoner, wifi og telekommaster er trygge. ICNIRPs retningslinjer er bare ment å hindre for høy oppvarming målt over en seks-minutters periode. Dette er helt utilstrekkelig for 24-timers eksponering fra master og trådløse lokalnett som alltid står på (wifi), eller for barn som snakker i timevis hver dag i mobiltelefoner. Det fins godt over ti tusen vitenskapelige artikler som viser et bredt spekter av helseproblemer og biologiske virkninger som forårsakes av elektromagnetisk stråling ved eksponeringsnivåer som ikke gir oppvarming, og vi inviterer leserne til å undersøke nærmere de klare belegg som fins for at der er direkte svindel i den bransje-støttede forskningen når den hevder at det er trygt å utsettes for denne strålingen.

—

Figur 1: Venstre grafer viser resultatene fra de undersøkte studiene slik de fremstilles av Foster og Chou. Høyre grafer viser resultatene fra de samme studiene, slik Morris et al hevder at de er i originalstudiene, altså motsatt.

[For å få bedre oppløsning i bildet er figuren hentet fra R. D. Morris et al.: Children Absorb Higher Doses of Radio Frequency Electromagnetic Radiation, IEEE Access, VOLUME 3, 2015, DOI 10.1109/ACCESS.2015.2478701, og ikke fra pressemeldingen. EF]

KILDE for pressemeldingen: The Electromagnetic Radiation Research Foundation of South Africa v/ Karl Muller

OVERSETTELSE: Einar Flydal, 12. mai 2016