USAs prestisjefylte National Toxicology Program (NTP) publiserte her om dagen en rapport som klart påviste sterk sammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulster: 8,5% av de eksponerte hann-rottene fikk svulster, mot 0% i kontrollgruppen. Funnet var så dramatisk at forskerne valgte å publiserte det før rapporten er ferdig høsten 2017 – av hensyn til folkehelsen. Slikt gir overskrifter i toneangivende medier kloden rundt, og journalister, forskere og byråkrater kommenterer nå funnene.

Men når det fuskes i forskningen, er det ikke nødvendigvis forskerne som fusker i sin forskning… Det kan godt være dem som formidler forskningsresultatene som står for fusken – eller forvrengningen, for å bruke et mindre belastende uttrykk. Det er dette som nå skjer med hvordan NTP-rapporten formidles og forklares i mediene. Journalister har jo gjerne ikke tid til å gjøre grundig nok arbeid med slike tema. Etablerte forskere som de ringer opp for en kommentar, går kanskje på autopilot og kommenterer utfra sin autoritet og ryggmargsrefleks selv om de ikke lenger følger med forskningen. Byråkrater og bransjefolk liker neppe resultatet og kan derfor mene at det må være feil. Formidlerne kan altså ganske enkelt være forutinntatte og ha satt seg dårlig inn i sakene, eller de kan være utspekulerte spin doctors eller kommunikasjonsrådgivere som skal forsøke å mildne inntrykket. Er de sterke nok, når ikke forskningsresultatene fram.

Selv om oppslagene er store, mange og dramatiske i mange medier, er det i svært mange av omtalene tatt med formuleringer og kommentarer fra andre forskere eller bransjefolk som demper ned troverdigheten til resultatene. Joel M. Moskowitz, fakultetet for folkehelse ved University of California, Berkley, har satt sammen en informativ oversikt over forvrengende påstander om rapporten og fakta som viser hvordan rapporten forsøkes uvesentliggjort. Den er i seg selv en liten studie i forskningsfusk med formidlerne i hovedrollen.

 

Du kan ganske lett forstå at formidlerne tar feil – selv om du ikke har lest rapporten: Den lille analysen i tabellen – oversatt til norsk og kommentert HER– viser dette tydelig: Klare fakta som er etterprøvbare i rapporten selv, er feil framstilt. Faktafeil om andre forskningsprosjekter som er godt kjent blant dem som arbeider innen dette feltet, viser også at formidlernes omtaler av forskningsprosjektets funn er sterkt tendensiøse. Formidlerne feilinformerer altså om innholdet i rapporten, de henter fram poeng som skal svekke betydningen av funnene, og de viser til undersøkelser som er grundig tilbakevist som fullstendig intetsigende på grunn av «design-svakheter», for ikke å si juks, som Den Danske Kohort-undersøkelsen. Heller ikke er de kjent med at der er naglefaste belegg på at ikke-ioniserende stråling kan skape DNA-skader.

Eller så ønsker de ikke å vite. Det er en vanlig mekanisme når man står overfor noe det virkelig kan være vanskelig å akseptere. Og det er jo vanskelig å akseptere at forskningsfunn til de grader er tydelige på at helsefarene ved mobilbruk er vesentlige når man er satt til å forsvare det motsatte syn – som ansatt i et mobilselskap, som begeistret bruker av moderne kommunikasjons­løsninger, eller som forsker som aldri fant noen skadelig sammenheng med helse. Jeg vet det godt, for jeg har jo vært i de to første rollene sammen med mine kolleger, mens vi tok for gitt at negative helseeffekter ikke fantes. Vi ville jo ikke tro at de fantes – det var ganske enkelt en slags virkelighetsbenektende effekt.

—

Joel M. Moskowitz, forfatteren av den lille sammenlikningen, er en av dem som har lengst fartstid i å analysere og bedømme forskningsresultater innen feltet elektromagnetisk stråling og helserisiko. Han er også en av hovedaktørene bak den nye lovgivningen i universitetsbyen Berkley, like ved San Francisco, California. Der er det nå blitt påbudt å informere kjøpere av utstyr med trådløse sendere om helserisikoen som er knyttet til slikt. (San Francisco prøvde seg først, men måtte bite i gresset da byen ble saksøkt av CTIA, foreningen av mobilprodusenter, og utsatt for økonomiske sanksjoner. Denne kampen er skildret i dokumentarfilmen “Mobilize!”)

Moskowitz sender jevnlig ut sine nyhetsbrev, som er blant de mest informative, saklige og pålitelige jeg kjenner til. Han er en kar det er verd å lytte til. Du finner ham på http://www.saferemr.com.

—

Men hvorfor er manuskriptet til NTP-prosjektets rapport blitt offentliggjort i utkasts form? Det er høyst uvanlig. De sier selv at det er av hensyn til folkehelsen, ettersom prosjektrapporten først kommer høsten 2017. Og det kan jo stemme…

Men kan det også være at forskerne ønsker å komme krav om modifisering av konklusjonene i forkjøpet ved å gjøre dem allment kjent? At oppdragsgiver får skrevet om konklusjonene i forskningsrapporter utfra hva som er ønsket resultat, er nemlig ikke uvanlig. Det har jeg vært med på flere ganger.

Eller skjer offentliggjøringen for å hindre at hele prosjektet blir stanset eller rapporten blir unndratt offentlighet? I USAs FCC, en slags krysning av Statens strålevern og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, sitter Tom Wheeler som sjef, og gleder seg neppe over disse funnene. Han har stor innflytelse. Wheeler satt som sjef for CTIA – mobilbransjens næringsorganisasjon – da USA gjennomførte forrige store studie. Det var midt på 1990-tallet, også den gang for ca 25 millioner dollar. Da de urovekkende funnene begynte å komme, med DNA-skader og det hele, stengte han langsomt ned prosjektet og hindret at rapportene ble spredt. Funnene og Wheelers rolle er detaljert skildret av George Carlo, som var prosjektleder, i en underholdende bok. Wheeler var forresten en vesentlig bidragsyter til Obamas valgkampanje før han fikk jobben som sjef for FCC, direkte fra CTIA.

Det er selvsagt flere enn Tom Wheeler som kan tenke seg at dette NTP-prosjektet svekkes. Ikke minst fordi forskerne har avslørt at de har flere ubehagelige funn på lager. F.eks. GSMA, der Telenors forhenværende leder Jon Fredrik Baksaas er sjef. Hva slags pressemelding vil komme fra den kanten?

Her dreier det seg altså om en interessekamp om mediene, og en kamp mot de formidlerne som av vanvare, som velmenende kommunikasjonsrådgivere, eller som spin doctors forvrenger funnene og dysser oss inn i troen på at vi ennå ikke vet nok til å gjøre noe med saken. Til tross for at denne NTP-studien så langt ikke har funnet noe nytt, men bekreftet det vi jo visste fra en rekke tidligere studier.

Det er der den egentlige, store helseskandalen ligger. Det framgår av Joel M. Moskowitz’ tabell. Grunnen til at rotter brukes til slike forsøk, er at de likner så mye på mennesker. Alt skjer bare så mye fortere: Å nå 8,5% hos oss burde ta noen tiår. – Regnet fra når da?

Kanskje på tide å tenke ut noen annerledes motstrategier…

 

Einar Flydal, 1. juni 2016

PDF-versjon av denne teksten, med Joel M. Moskowitz’ tabell: EFlydal-NyforskningsjuksNTP02062016

PS. … og samme leksa gjentar seg nå på forskning.no, som bare har oversatt en artikkel fra videnskab.dk uten å ta seg tid til å utøve kildekritikk. Der fremføres de samme argumentene som Moskowitz har vist er uten substans: http://forskning.no/kreft/2016/06/rotter-som-ble-utsatt-mobilstraling-fikk-kreft 

 

 

REFERANSER:

NTP-rapporten, men altså som utkast før publisering, datert 19.5.2016:
Michael Wyde, Mark Cesta, Chad Blystone, Susan Elmore, Paul Foster, Michelle Hooth, Grace Kissling,David Malarkey, Robert Sills, Matthew Stout, Nigel Walker, Kristine Witt, Mary Wolfe, John Bucher:
Report of Partial findings from the National Toxicology Program Carcinogenesis Studies of Cell Phone Radiofrequency Radiation in Hsd: Sprague Dawley® SD rats (Whole Body Exposure), doi: http://dx.doi.org/10.1101/055699, http://biorxiv.org/content/biorxiv/early/2016/05/26/055699.full.pdf

NTP-rapporten omtales bl.a. her:
Science: http://www.sciencemag.org/news/2016/05/questions-abound-after-study-links-tumors-cellphone-radiation
Wall Street Journal: http://www.wsj.com/articles/cellphone-cancer-link-found-in-government-study-1464324146

Joel M. Moskowitz’ gjennomgang av argumentasjonen: http://www.saferemr.com/2016/05/national-toxicology-progam-finds-cell.html. Du finner en rekke referanser i tabellen, norsk oversettelse, og i fotnotene under den HER.

George Carlo and Martin Schram: Cell Phones: Invisible Hazards in the Wireless Age: An Insider’s Alarming Discoveries about Cancer and Genetic Damage, 2002