Siden desember 2014 gjelder det i den franske byen Grenoble at ingen kommunikasjonsantenner får settes opp nærmere enn 100 meter fra bygninger der ømfintlige folk ferdes. Med det menes barnehager, sykehus, skoler og aldershjem – blant annet.

Målet er, leser jeg på byens nettsider, å redusere strålingen for dem som tåler det minst, og å gå lengre enn gjeldende lovgivning, som siden januar i fjor blant annet innførte forbud mot WiFi i barnehager, småskolen og statlige biblioteker, og påbud om at WiFi skal slås av når det ikke er i bruk.

Vi snakker altså ikke om å fjerne muligheten for mobil- og annen trådløs kommunikasjon, men om å ta ALARA-prinsippet på alvor: «As Low As Reasonably Achievable», det vil si å redusere strålingen til det som er nødvendig for at tjenesten skal fungere. Og det er normalt mye mindre. At det skal tas spesielt hensyn til slike steder som barnehager, sykehus, skoler og aldershjem, har ligget nedfelt i fransk lovgivning siden mai 2002.

Det franske Direktoratet for folkehelse knyttet til matvarer, ytre miljø og arbeid – ANSES (Agence nationale de sécurité sanitaire de l’alimentation, de l’environnement et du travail) tar altså dette prinsippet på alvor, og ANSES oppfordrer om å redusere strålingen så mye som praktisk mulig.

ALARA-prinsippet er også nedfelt i den norske lovgivningen, men det har ingen praktisk konsekvens for WiFi og mobilbasestasjoner, siden Statens strålevern i Norge til stadighet hevder at det ikke er noen grunn for å senke den mikrobølgede strålingen for å beskytte mer enn det som gjøres med dagens strålegrenser. Disse grensene, som forøvrig følger den private stiftelsen ICNIRPs veiledning og anbefaling fra 1998, gjelder også i Frankrike. Men i Frankrike tar man tydeligvis inn over seg at denne veiledningen ikke råder den enkelte stat å treffe de tiltak man mener er relevante for å sikre mot andre virkninger enn akutt oppvarming. For det er det eneste ICNIRPs råd gjelder. Andre akutte virkninger – som forskere mener det er kunnskapsgrunnlag nok for å treffe tiltak mot, for eksempel hodepine, eller langtidsvirkninger, som kreft, ALS, Alzheimers eller Parkinsons, – er det de enkelte lands forvaltninger og arbeidsgivere som selv får vurdere om de vil treffe tiltak mot. Det sier både ICNIRP og WHO i sine anbefalinger.

ANSES tar altså dette på alvor. Det gjør også den franske stat, som i en ny lov i 2015 blant annet fastsatte bøter (opp til 75.000 Euro) for å reklamere på måter som kan tilskynde barn til holde mobiltelefonen opp mot hodet. Og det gjør bystyret i Grenoble. Der erkjenner man behovet for strengere tiltak, ikke minst fordi innføringen av 4G mobiltelefoni øker eksponeringen vesentlig, forklares det på nettsidene. I praksis betyr 100-metersgrensen at 42% av kommunens areal. Antenner kan altså plasseres på de resterende 58%, og det betyr i praksis at intet sted i byen er mer enn 500 meter borte fra et slikt sted hvor en antenne kan stå.

Nå må man ikke tro at det er noen palassrevolusjon som har skjedd i ANSES, i den franske stat, eller i byen Grenoble. Det er meget moderate tiltak. ANSES foretok i 2013 en stor forskningsgjennomgang (461 sider) som i hovedsak konkluderer med at de funnene av langtidsvirkninger og andre virkninger som er gjort, ikke er sikre nok til at de er noe å bygge helsepolitikken på – altså omtrent de samme konklusjoner som det norske ekspertutvalget kom til i 2012 (FHI-rapport 2012:3). Likevel mener man at det er grunn til forsiktighet, og til å ta inn over seg det handlingsrommet som ICNIRP-veiledningen skyver over på myndigheter og arbeidsgivere. Dette er føre-var-politikk i praksis, slik den er nedfelt i både fransk og norsk grunnlov – men altså ganske ulikt praktisert.

—

Og forresten, dersom du skulle lure på hva du utsettes for av stråling der du bor, er det bare å sende inn et skjema, så kommer den nasjonale kommunikasjonsmyndigheten (tilsvarende NKOM i Norge) og måler. Du kan til og med få detaljert liste over de ulike strålekildene og deres styrke. Selvsagt får du samtidig vite at de offentlige strålegrensene ikke er overskredet, men med en slik måling i handa vet du langt mer om hva du har å forholde deg til, og du kan jo selv velge se målingene i forhold til for eksempel den tyske Baubiologie-normen, og treffe dine forholdsregler. Dessuten er det gratis. Også dette er føre-var-politikk i praksis! Og kanskje god helseøkonomi i en tid der miljøskapte lidelser tar stadig større andeler av helseministerens budsjett.
Einar Flydal, 30. mai 2016

KILDER:

Grenobles strålepolitikk: http://www.grenoble.fr/419-exposition-aux-ondes-la-position-de-la-ville-de-grenoble.htm

ANSES’ utredning: Radiofréquences et santé – Mise à jour de l’expertise, Avis de l’Anses, Rapport d’expertise collective, Octobre 2013, https://www.anses.fr/fr/system/files/AP2011sa0150Ra.pdf

Utredning om eksponering for mobile basestasjoner og mulige tiltak i Grenoble: Diminution de l’exposition aux ondes électromagnétiques émises par les antennes relais de téléphonie mobile, RAPPORT DE SYNTHESE DES EXPERIMENTATIONS DU COPIC, 31 juillet 2013, http://www.developpement-durable.gouv.fr/IMG/pdf/rapport_COPIC_31_juillet_2013.pdf

Ny fransk lov (2015) om begrensninger for mobiler og andre kilder til mikrobølget stråling: http://www.assemblee-nationale.fr/14/ta/ta0468.asp

Skjema for ønske om gratis måling lastes ned HER fra Grenoble.