Hvorfor du ikke bør kjøpe min induksjonstopp

Finn-annonse-komfyrtopp

Ikke kjøp! (Solgt 30.6. tross advarslene, til en som hadde knust sin gamle topp.)

Her om dagen la jeg induksjonstoppen fra hyttekjøkkenet ut på FINN.NO. Med en utførlig advarsel. For egentlig vil jeg ikke at noen skal kjøpe den. Jeg har lest meg opp på hva slike topper skaper av elektromagnetiske felt. Så her får du advarslene, og vil du kjøpe den likevel, er det opp til deg. Vi lever i et fritt land.

Har du allerede en induksjonstopp, bør du likevel lese dette, og så overveie å gjøre som jeg:

Få den ut og installere forrige generasjon oppvarmingsteknologi i stedet – en keramisk koketopp. Det er en rimelig måte å fjerne en ganske unødig helserisiko.

Dette til tross for at Statens strålevern antakelig vil forsikre deg om at induksjonstopper ligger godt under grenseverdiene.

Urealistiske krav til brukeren

Induksjonstopper varmer opp gryter og panner ved at de lager et kraftig og lavfrekvent magnetfelt. Dermed skapes det ørsmå vibrasjoner i molekylene gryta er laget av, og vibrasjon er i fysikkens verden det samme som varme. Gryta blir varm uten at plata under blir det – inntil grytas varme etterhvert «smitter over» til plata. Feltet når i hovedsak ikke utenfor kasserollen og plata, men litt av feltet kommer på avveier.

Man skulle visst tro at de som laget slik teknologi, bare hadde sittet ved skrivebordet og dessuten var blitt smittet av Ibsens «Villanden» og «den ideale fordring» – krav som er for vanskelige til å innfris i praksis:

En redegjørelse fra det sveitsiske strålevernet peker nemlig på at hvis man bare gjør alt rett, så holder magnetfeltet seg innenfor grenseverdiene. Men den gjør også oppmerksom på at å gjøre alt rett, er slett ikke så enkelt:

Man må stå 30 cm eller mer fra platene.  Vi kan altså ikke lenger lene oss mot kjøkkenbenken når vi bruker de fremste platene. Hvem leste vel om slikt før de gikk i gang med matlagingen?

Og kasserollene må passe nøyaktig til platene og ikke være for små eller for store. Hvem har vel hørt om dette før? Jeg hadde i alle fall ikke.

Dersom du ikke passer på, forteller sveitserne, er sannsynligheten rimelig stor for at grenseverdiene kan overskrides. På toppen av dette kommer altså at disse grenseverdiene, de er det god grunn til å sette spørsmål ved:

GrenseverdierLavfrekvMagnetiskDet ser ikke ut til at det fins noen god metode for å måle magnetfelt, så de må beregnes gjennom ganske indirekte metoder. Det ser heller ikke ut til at grenseverdiene er satt fornuftig utfra dagens kunnskap. Det tyske Baubiologie, en organisasjon som har gitt anbefalte eksponeringsnivåer for elektromagnetiske felt i boliger, mener at selv 25% av gjeldende grenseverdier er altfor høyt for langvarig opphold, og at man bør ned til 0,07% av dagens norske grenseverdier før man kan snakke om at risikoen er blitt så lav at den ikke er til å bry seg med hvis du måler i soverommet. Som du ser er dette et komplisert felt med mange vurderinger. For det er vurderinger vi snakker om, i kombinasjon med lite eksakt kunnskap. Det forklarer litt av det store gapet mellom Strålevernets grenseverdier for magnetfelt og de som flere andre anbefaler. Litt mer om dette har jeg tidligere vist i en bloggtekst om magnetfelt fra laptopper.

Også Magda Havas, PhD og professor ved Trent University, Canada, og en av Amerikas fremste røster hva gjelder stråling og helsefare, advarer og omtaler introduksjonen av induksjonstopper i vanlige husholdninger som et stort helseeksperiment.

Så blir da spørsmålet om slike felt utgjør noen helserisiko:

Økt risiko for ALS, Alzheimers og leukemi fra lavfrekvente magnetfelt

Ingen har visst testet induksjonstopper spesielt for helseskader på mennesker. Så vi må gå ut fra hvordan vi vet at teknologien de bruker, lavfrekvente magnetfelt, virker. Og der vet visst vitenskapsfolkene en del:

IARC (WHO`s kreftforskningsavdeling) har klassifisert både høy- og lavfrekvente felt som mulig kreft fremkallende (klasse2B) for mennesker. Klassifiseringene er basert på sykelighetsstatistikk: Man fant blant annet forhøyet risiko for hjernesvulster ved eksponering for de høyfrekvente (mikrobølget stråling fra mobiler, WiFi etc) og for de lavfrekvente fant man leukemi, først og fremst blant barn, langs høyspentledninger. Flere forskere har funnet slike resultater. Den det gjerne henvises til med hensyn til leukemi-funnene, er (Wertheimer & Leeper 1979).

Derfor kom det – om enn først etter mange år og kamp mot el-bransjen – restriksjoner på hvor nær høyspentlinjer man får bygge. For barn som er behandlet for leukemi har det til og med vist seg at helbredelsesprosenten er større der barnet kommer hjem til et hus med lave elektromagnetiske felt enn til høyere.

ALS og Alzheimers er nevrologiske lidelser, slik også MS, Parkinson og nevropati er. Disse lidelsene er på frammarsj i moderne samfunn, der også eksponeringen for lavfrekvente elektromagnetiske felt (ELF) er stadig økende. Slike lidelser har å gjøre med at myelin-laget rundt nerveceller blir skadet. Myelinet danner et isolerende lag, og uten dette når signalene langs nervebanene langsommere fram, og det blir etterhvert følgeskader i de kroppsdeler som rammes. Omtrent slik er bildet. Hva slags lidelser det blir, avhenger av mange andre faktorer som man – ikke jeg – vet litt om, men mye er ukjent.

Det er påvist i en rekke undersøkelser at myelinet kan skades av lavfrekvente elektromagnetiske felt, og av lavfrekvente magnetfelt. (Brouwer et al 2015, Huss et al 2015)

Andre studier finner ingen sammenheng med myelinskader. Det kan f.eks. komme av at man ikke vet hva man skal måle, fordi man ikke kjenner årsaksrekkene bak godt nok. Muligheten for myelinskader ble derfor ikke hensyntatt da grenseverdiene ble formet (i 1998), og viser nok en gang at disse grenseverdiene ikke er satt utfra føre-var-tenkning, men snarere motsatt. De er også satt uten at man egentlig visste hva man egentlig skulle måle og hvordan man skulle få mål som var gode og – ikke minst – relevante for å beskytte mot hverdagens mange strålekilder:

I dagens virkelighet sitter vi med føttene inntil skriverens og laptop’ens strømforsyning, som vi gjerne har lagt på gulvet. Der er det sterke elektriske og magnetiske felt. Vi står inntil komfyren og lager mat, kanskje med et foster i magen, vi holder hodetelefoner med sterke magneter tett til hodet. Og vi gjør alt dette i timesvis, dag etter dag. Noen bor nær høyspentmaster eller har magnetfeltet fra hovedstrømledningen inn i huset rett ved et oppholdssted, for eksempel rett ved sitteplassene rundt kjøkkenbordet. Dette betyr langvarig eksponering, om enn godt under de fastsatte grenseverdiene.

Hvordan magnetfelt mer i detalj forårsaker skadene er sikkert vanskeligere å si. En god pekepinn har vi imidlertid i at det fins tydelige studier som viser at inflammasjon i cellene, altså «cellestress» med forhøyet produksjon av oksidanter, er med i bildet også her. Det er et tegn på at vi også kan ha å gjøre med samme mekanismen som for høyere frekvenser, f. eks. mikrobølger fra mobiltelefoner og basestasjoner. Dermed er forbindelsen knyttet tilbake til Martin L. Pall, og hans kartlegging av studier som viser nettopp dette: at det er forhøyet produksjon av oksidanter – gjennom påvirkning av kalsiumkanalene – som ser ut til å være den viktige virkemåten – over hele frekvensspekteret, og ved effekter (altså styrker) godt under de gjeldende grenseverdiene.

Søker du for eksempel på http://EMF-Portal.de med uttrykket «magnetic field inflammation», får du et helt lite skred av nyere artikler om oksidativt stress fra lavfrekvent stråling (ELF). Blant forfatterne finner du ikke minst italienere, kinesere, og østeuropere – altså fra land som har langt lavere grenseverdier enn Norge. Se f.eks. (Reale et al 2014).

Forholdsregler

Lavfrekvente magnetfelt kan bøyes av, selv om det er både dyrt og kan være vanskelig. Jeg har forstått at de går både gjennom og rundt det meste, men taper seg med avstand. Det enkleste er opplagt å ikke ha dem der, selv om vi alle vet at vi ikke får dem helt vekk så lenge vi vil ha strøm i huset.

Men alle monner drar. Derfor er induksjonstoppen nå borte. Den kostet i sin tid 5.800 NOK. Den keramiske toppen som nå står der i stedet, kostet bare 1.500. Og så kan jeg trekke fra 600 NOK dersom noen virkelig kjøper den gamle – trass i advarslene mine.

En billig forbedring!

 

Einar Flydal, 27.6.2016

PS. Det fins også indikasjoner på at myelinskader kan oppstå av radiofrekvent stråling, altså stråling med høyere frekvenser slik som mikrobølger fra mobiler, WiFi etc. (Redmayne & Johansson 2014)

PS 2. Nå, 1.7., er forresten induksjonstoppen solgt.

 

REFERANSER:

Brouwer M, Koeman T, van den Brandt PA, Kromhout H, Schouten LJ, Peters S, Huss A, Vermeulen R, Occupational exposures and Parkinson’s disease mortality in a prospective Dutch cohort. EPIDEM, Occup Environ Med 2015; 72 (6): 448-455 Journal PubMed DOI: 10.1136/oemed-2014-102209

Huss A, Spoerri A, Egger M, Kromhout H, Vermeulen R, Occupational exposure to magnetic fields and electric shocks and risk of ALS: The Swiss National Cohort. EPIDEM, Amyotroph Lateral Scler Frontotemporal Degener 2015; 16 (1-2): 80-85, Journal PubMed DOI: 10.3109/21678421.2014.954588

Reale M, Kamal MA, Patruno A, Costantini E, D’Angelo C, Pesce M, Greig NH, Neuronal cellular responses to extremely low frequency electromagnetic field exposure: implications regarding oxidative stress and neurodegeneration. PLoS One 2014; 9 (8): e104973, PubMed DOI: 10.1371/journal.pone.0104973

Redmayne M, Johansson O., Could myelin damage from radiofrequency electromagnetic field exposure help explain the functional impairment electrohypersensitivity? A review of the evidence. Toxicol Environ Health B Crit Rev. 2014;17(5):247-58. doi: 10.1080/10937404.2014.923356.

Wertheimer N, Leeper E, Electrical wiring configurations and childhood cancer. Am J Epidemiol 1979; 109 (3): 273-284

 

One thought on “Hvorfor du ikke bør kjøpe min induksjonstopp

Kommentarer er stengt.