Last ned Kunnskapsstatus-oversikten her: KunnskapsstatusEMF-EFlydal09082016-v1.02. Du kan dele den med andre nederst i denne posten. 

Insekter, fugl, fisk og skilpadder mister orienteringen av menneskeskapte elektromagnetiske felt (se «Bees, Birds & Mankind»)

Kunnskapsoversikten gir deg kort fortalt en referanse-samling til forskningslitteratur som viser at skadevirkningene av menneskeskapte elektromagnetiske felt er den nye store miljøsaken. Og den nye, store helsesaken.

Og større vil det bli når 5G, Tingenes Internett, TETRA, «smartmålere», dagens el-biler og DAB har fått virke en stund. Så enkelt er det, om vi skal tro på forskningsresultatene.

Mye kan gjøres, men vi må starte med å erkjenne problemet, selv om vi ikke liker det. Det er den fasen vi er i, fortsatt. Derfor trengs slike dokumenter.

Dokumentet kan leses «på skrå» for å få oversikt. Vil du gå i dybden, er der lenker og referanser til bøker og blogger, og til enorme mengder forskning, til opprop og resolusjoner, og til politiske og praktiske tiltak som er gjort i mange land for å redusere strålingseksponering.

Du kan altså bruke denne oversikten når du ønsker å vise at det faktisk fins godt dokumenterte sammenhenger mellom eksponering for elektromagnetiske felt og miljøskader på dyr, fugler og planter. Og dessuten at det fins en rad sykdommer eller lidelser som rammer både dyr og mennesker på grunn av denne miljøgiften. Selv når den strålingen det gjelder, er (betydelig) svakere enn dagens grenseverdier.

Vil du lete fram de studiene som ikke finner noen helsevirkninger, finner du dem i flere av databasene der er gitt lenker til. Men disse studiene har liten vitenskapelig verdi av følgende grunn, som har å gjøre med standard vitenskapsteori:

Hvis man skal finne ut om det fins sorte svaner, er én grundig observasjon av en sort svane langt mer interessant enn 50 grundige rapporter som slår fast at forskerne bak rapportene helt sikkert ikke fant noen – eller at de ikke kan vite om de var sorte, de svanene som de så. Selv mange litt usikre observasjoner av svaner som nesten med sikkerhet var svarte, er langt mer interessante, for de betyr at man må anta at sorte svaner fins. Man bør i alle fall ikke handle som om de ikke fins. Særlig hvis det fins teori som støtter at sorte svaner fins.

Slik er det også med forskningsresultater. De rapportene som ikke finner noen sammenhenger, er ganske enkelt ikke viktige straks det fins én eneste god studie som finner sammenhenger, eller mange som viser at «her er det noe». I dokumentet vil du se at det fins en hel drøss, både av sikre funn og av «her er det noe»-typen. Og at myndigheter og privatpersoner i mange land derfor finner grunn til å handle deretter, mens det norske Strålevernet henger etter og begrunner det med rapportene til dem som ikke fant noe, eller at det de fant ikke er noe å legge vekt på.

God jakt!

Einar Flydal, 11. august 2016

Vedlegg: KunnskapsstatusEMF-EFlydal09082016-v1.02

PS. Er all uenighet herved avblåst? Nei, selvsagt ikke. Fortsatt vil noen for eksempel hevde at hvis elektromagnetiske felt var så skummelt, ville det slå ut i økt antall hjernesvulster i de landene med flest mobiltelefoner, mens faktum er at tallene ser ut til å ha stabilisert seg i land med høy mobiltetthet. Og mot dem vil andre hevde at det skyldes jo selvsagt at vi ikke har ventet lenge nok enda, eller at der er samspillseffekter med andre miljøfaktorer som drar økningen ned. Og slik vil diskusjonen fortsatt finne næring – selv om bildet er klart. Det er både en del av forskningens vesen og avspeiler aktørenes interesser, fastgrodde posisjoner – og makelighet.