Mobilbransjen i USA skremmer myndighetene fra å opplyse om helsefaren

Amerikansk næringsliv setter opp tempoet i trådløsutrullingen, og vil ikke ha noe slinger i valsen. Derfor har mobilbransjeforeningen gått til rettssak mot byen Berkeley – for brudd på ytringsfriheten, av alle ting. Min gamle helt, cyberspace-juristen Lessig, er den hvite ridder. Og Newsweek skriver om det.

I USA heter den regulerende myndighet for trådløst utstyr og frekvenser FCC – The Federal Communications Commission. Toppstillingen der er til salgs. Julius Genachowski, en begeistret tilhenger av IKT for utvikling både av økonomi, utdanning og personlig frihet og studiekamerat til Obama, fikk styrelederjobben fra 2009 til 2013 etter å ha gitt 3.494.919 US$ til demokratene. Han hadde et sosialt perspektiv på tingene og skulle bringe landet framover – trådløst – som dagens norske politikere som lovpriser «smarte byer», «smart helse», «smarte målere» osv.

Men deretter overtok Tom Wheeler, etterat han hadde gitt Obama 700.000 US$ i valgkampbidrag. Wheeler kom nærmest rett fra jobben som leder av CTIA – bransjeforeningen for mobilprodusentene. Weeler var mannen som sørget for at man fikk feid ubehagelige forskningsresultater om DNA-skader og slikt under teppet. (Les George Carlos bok: Cell phones hvis du vil ha detaljene.)

Tom Wheeler har vært en bransjens mann også som sjef for FCC. I sommer presset han gjennom utrulling av 5G, og satte dermed farten opp for 5G, også internasjonalt. Tid til forskning på skadevirkninger ville han ikke ha noe av. Å få økonomisk vekst og bransjevekst teller mer. Hans gamle bransjeforening CTIA vil sørge for at det heller ikke blir støy nede på grunnplanet: Mange forsøker å advare mot helseskader. San Francisco by forsøkte seg, men ga opp. Den radikale universitetsbyen Berkeley nord for San Francisco-bukta har gått litt lenger. Hva det fører med seg, forteller den følgende artikkelen fra Newsweek i går om. Jeg har oversatt den til norsk, og håper Newsweek ikke blir for irritert.

Einar Flydal, 4. november 2016

Advarsel om mobilstråling setter i gang kamp om ytringsfriheten

Berkeley, California har blitt hovedarena for helsedebatter om sikkerheten ved eksponering for radiofrekvent stråling fra mobiltelefoner.

Ronnie Cohen, Newsweek, 03.11.2016

http://www.newsweek.com/2016/11/11/cellphone-warnings-first-amendment-berkeley-516357.html

Bakerst i Apple Store i Berkeley, California, i enden av disken der «geniene» reparerer iPhone- og MacBook-maskiner, henger en plakat med denne advarselen: «Hvis du bærer eller bruker telefonen i bukse- eller skjortelommen eller stikker den i BH’en når telefonen er på og koblet til et trådløst nettverk, kan du overskride de føderale retningslinjene for RF-stråling.» Og den ber forbrukerne lese sikkerhetsanvisningene i håndboka. Ellers…

Apple Store slo opp denne meldingen for å overholde en forordning fra Berkeley by, den første i landet som krever at forhandlere skal gjøre forbrukerne oppmerksomme på de føderale retningslinjene for sikker mobiltelefonbruk. Advarselen tiltrakk seg lite oppmerksomhet da jeg besøkte Apple Store i oktober. Men slike oppslag fikk oppmerksomhet – og utløste raseri – i CTIA, en bransjeforening som representerer noen av landets største mobiltelefon-produsenter og operatører, inkludert Apple, Samsung, Verizon og AT&T. CTIA gikk til retten, med påstand om at Berkeleys oppslag krenker mobiltelefonforhandlernes ytringsfrihet. Forordningen, het det, tvinger forhandlere til å «spre dette budskapets ensidige, insinuasjonsladde, svært misvisende og vitenskapelig ubegrunnede oppfatning av en sak som er gjenstand for offentlig uenighet.» Berkeley holder i rettsdokumenter fast på at oppslaget er «intet annet enn en pil som peker til de håndbøkene som produsentene selv har skrevet.»

Den såkalte rett-til-å-vite-forordningen har ført til en storslått disputt mellom to av landets fremste, og største, juridiske kjemper:

CTIA har leid inn Theodore Olson, en tidligere advokat ved statsadvokatembetet, og som førte saken som fikk George W. Bush inn i Det hvite hus. Han regnes som en av landets mest suksessrike høyesterettsadvokater. Berkeley er representert ved Lawrence Lessig, jusprofessor ved Harvard og ekspert på cyberlovgivning. Lessig stilte i fjor som presidentkandidat for Demokratene for å presse fram en endring på reglene for finansiering av valgkampanjer. De to er nå i tvekamp om Berkeley-forordningen ved en føderal domstol.

Lessig, som hjalp til med å gi Berkeley-forordningen en form han håpet ville stå seg mot et søksmål fra mobiltelefonbransjen, tar ikke betalt for denne jobben. Han meldte seg frivillig fordi han mener at gjennom å ta ut slike stevninger som er begrunnet med den grunnlovsfestede ytringsfriheten, tar de store selskapene motet fra myndigheter som ønsker å pålegge reguleringer, ettersom slike saker er altfor dyre for myndighetene å forsvare seg i retten. Dette uttaler Lessig til Newsweek. «Det er grunnloven som er mitt akademiske spesiale, og jeg er meget bekymret,» sier han.

Distriktsdommer Edward Chen i San Francisco ga Berkeley tillatelse til å la loven om mobiltelefonadvarselen tre i kraft i januar. I en høring i fjor, leste Chen høyt fra en iPhone-håndbok som advarte mot at enheten kan overstige de føderale retningslinjene for stråleeksponering hvis man holder den nærmere enn fem åttendedels tomme [1,6 cm] fra kroppen. Og han skrev: «Det man pålegges å bekjentgjøre er ganske korrekt at de føderale retningslinjene kan overskrides hvis man ikke passer på å holde rett avstand, akkurat slik FDA [USAs matvare-etc-tilsyn] med rette advarer om at «røyking kan skade dine barn.»

Trådløsbransjens forening anket Chens beslutning til USAs Niende distriktsappellrett i San Francisco. I september prosederte Olson og Lessig saken for et panel av tre dommere. Dommerne er forventet å avgi en skriftlig domsbeslutning i løpet av de nærmeste månedene.

For å avgjøre om det oppslaget som Berkeley har pålagt, er i strid med ytringsfriheten, må retten ta stilling til om påstandene i oppslaget er sanne, feilaktige eller misvisende. «Disse uttalelsene er absolutt sanne,» sa Lessig til dommerne.

«Saken dreier seg om undertone eller tolkning,» sa dommer William Fletcher, en av de tre dommerne ved den føderale appellretten. «Jeg leser beskjeden i den formen den har, og kanskje sier jeg » Ai, ai, jeg får trøbbel hvis jeg legger den i lomma,» mens det rent faktisk kanskje ikke er tilfelle.»

Om det er farlig for Fletcher å bære en mobiltelefon i lommen, er et vitenskapelig spørsmål. The Federal Communications Commission (FCC) fastsatte strålegrensene for radiobølger i 1996, lenge før Steve Jobs introduserte den første iPhone og barn begynte å stikke dem under hodeputen når de legger seg. Siden den gang har forskere heftig debattert sikkerheten til mobiltelefoner. Både Olson og Lessig har insistert på at de ikke ville delta i denne debatten. Men begge har gjort det.

Her er Olson: «Det FCC sier med hensyn til mobiltelefoner som er i bruk i USA, er at de er trygge,» sa han til lagmannsretten. «Trygge», gjentok han. «Berkeleys budskap kommuniserer: Vær forsiktig. Hvis du ikke bruker dem på en bestemt måte, er de ikke trygge.»

Fletcher var uenig: «Som du vet, er vitenskapen noe uavklart på dette punktet .»

Lessig hevdet at FCC aldri har kommet med noen generell og tydelig uttalelse om at mobiltelefoner er trygge i alle situasjoner, bare at de er trygge når de brukes slik de testes. «Vi holder oss til FCCs regulering,» sa han til retten. «Vi ønsker ikke å gå inn i noen diskusjon om vitenskapen bak.»

Å bare formidle fakta ville ikke krenke ytringsfriheten, men Olson hevdet at Berkeley-advarselen ikke bare er ren formidling, ettersom den villeder forbrukerne. Her støtte Fletcher og Olson sammen igjen:

«Budskapet er at hvis du ikke passer deg, kan du komme til å overskride disse retningslinjene,» sa dommer Morgan Christen. Fletcher var enig, men Olson var ikke. «Om du overskrider retningslinjene, er mobiltelefon fortsatt trygg,» repliserte Olson.

I en spørreundersøkelse over telefon fant Berkeley ut at 70 prosent av registrerte velgere ikke kjente til de FCC-pålagte sikkerhetstestene -.som forutsetter at folk har telefonene sine litt ut fra kroppen. Undersøkelsen overbeviste bystyret om at det var rett å pålegge at det ble slått opp advarsler.

Lessig henviste overfor dommerne til FCCs kunngjøring for tre år siden om at etaten skulle revurdere grenseverdiene for mobilstråling. Den førte til rundt 900 kommentarer til saken, men ikke til noen tiltak. «FCC ville ikke bedt om kommentarer om hvorvidt det var en helsefare dersom FCC alt hadde slått fast at det ikke på noen måte var mulig at en mobiltelefon som holdes inntil kroppen kunne utgjøre noen helsefare,» sa Lessig.

Myndighetene la i sin tid til grunn at mobiltelefoniens radiofrekvenser bare utgjør en mulig fare når den holdes så tett inntil menneskelig vev at den kan varme det opp. Det eneste problemet man så for seg, var at en mobilbruker kunne bli forbrent. Men nylig fant en $ 25 millioners myndighetsutført forskningsstudie under National Toxicology Program at hann-rotter som ble eksponert for radiofrekvensstråling av samme slag som den som mobiltelefoner sender ut, utviklet en viss, men lav, forekomst av to typer svulster – ondartede gliomer i hjernen og schwannomer i hjertet.

I 2011 klassifiserte Verdens helseorganisasjons (WHO) krefteksperter mobiltelefoner som «muligens kreftfremkallende.» Mange amerikanske forskere avviste denne klassifiseringen som overdrevet, men det nye rotteforsøket har bygget opp under noen offentlige helseeksperters bekymringer om at mobiltelefonstråling kan fremme svulstvekst.

Christen spurte Olson om mobiltelefonprodusentene kunne bli enige om et kompromiss: å tillate advarslene å stå der, men «legge til en setning først som sier at FCC har aldri funnet mobilbruk å være usikkert.»

Olson holdt seg til ytringsfrihetsargumentet. «Oppslaget tvinger fram en debatt om et tema som vår klient ikke ønsker å gå inn i,» svarte han, og la til at mobilselskapene ikke bør bli tvunget til å komme med uttalelser om slikt, fordi å måtte gjøre det, pålegger dem «en betydelig byrde på deres ytringer.»

Alle parter er enige om én ting: Om Berkeley har rett til pålegge advarsler om helsefare fra mobiltelefoner dreier seg om ytringsfrihet, ikke om hva vitenskapen sier. Mange utenfor rettssalen vil trolig være uenige i det.