Norske medier har plutselig oppdaget innsektsdøden og at den truer økosystemet. Fra Steigan.no via nrk.no til Aftenposten skyller nå en bølge med saken fra Science for noen måneder siden: tyske forskere har nemlig funnet katastrofal nedgang i antall insekter. Nedgangen tolkes som en alvorlig advarsel om store miljøproblemer.

Men når det gjelder årsaksforklaringene, blir bildet mer uklart: kjemikalier i landbruket, monokultur som gir lite variert vegetasjon, industriforurensning, støy og belysning hører med til de forklaringene som går igjen…

Og det er sikkert rett. Men samtidig produseres det stadig forskningsartikler som viser at menneskeskapte elektromagnetiske felt åpenbart er med i årsaksbildet, og nok spiller en meget vesentlig rolle – særlig i form av mikrobølget stråling fra moderne kommunikasjonssystemer som påvirker insektene på en rekke ulike måter.

Jeg dukket ned i denne materien i noen bloggposter midt i sommerferien. Nå kan det være aktuelt å hente dem fram igjen:

Trådlost skaper miljøkatastrofe 1, 17.7.2017

Trådløst skaper miljøkatastrofe 3, 28.7.2017

Trådløst skaper miljøkatastrofe 4, 1.8.2017

Trådløst skaper miljøkatastrofe 6, 15.8.2017

Hvorfor skriver så ikke journalistene om virkningene av mikrobølget stråling på helse og miljø? Jeg tror årsakene er flere:

Denne forskningen fanges sjelden opp i de kildene som journalistene bruker, og når den omtales, blir det fort overflatisk. Journalister har stort leveringspress, og er avhengige av halvferdig stoff som lett lar seg bearbeide, og så forlater de feltet for en tid – til det skjer noe nytt. Elektromagnetiske felt og biologiske virkninger vet de dessuten lite om, og det tar tid å sette seg inn i. Så skulle de overhodet komme over temaet, handler de på magefølelse, og den sier “Nei, dette er bare tull!”

Vi har ikke noe fagmiljø som jobber med slikt i Norge, og da blir det fort til at fagtradisjoner, forskningsmidler og vanntette skott sørger for at det blir den mest konvensjonelle historien som fortelles: “Så svak stråling kan nok ikke gjøre skade.”

På kontinentet er forskning på insekter, særlig bier, en større sak – ikke minst på grunn av de økonomiske interessene som er knyttet til birøkt. Du får et utsnitt av kunnskapsstatus ved å klikke på lenkene over. Da får du en ganske annen historie.

 

Einar Flydal, 21. oktober 2017

PS. I 2008 holdt den tyske forskeren Dr. Ulrich Warnke et innlegg om “elektrotåka” sin påvirkning på insekter, fugler, m.m. på Radiation Research Trust-konferansen i London.
En journalist fra The Independent var der og skrev den følgende artikkelen den 6. september: “Electronic smog ‘is disrupting nature on a massive scale“. Det er snart 10 år siden.

Denne konferansen var en av de sjeldne gangene da toppene fra begge sider av debatten var tilstede i samme rom – både de som hevder at skadevirkningene fra menneskeskapte elektromagnetiske felt er store og skadelige, og de som hevder at dette ikke er tilstrekkelig godt påvist til å tas hensyn til. En av de tilstedeværende, Henrik Eiriksson, har fortalt meg at samtalemønsteret var påfallende: folkene fra ICNIRP-siden og fra WHOs “The International EMF Project” snakket kun med næringslivsfolkene: de oppholder seg i et selvbekreftende ekkokammer av folk med sterke interesser i å holde fast ved de høye grenseverdiene, og gjerne begrenset kjennskap til forskningen. Og der ligger selvsagt en del av problemet.

Vil du gå dypere i temaet elektrotåka og miljøskader, anbefaler jeg Warnkes populærfaglige hefte som jeg har skrevet om flere ganger: Bees, Birds and Mankind – Destroying Nature by `Electrosmog´. Du finner det her: http://kompetenzinitiative.net/KIT/KIT/english-brochures/.