2018: Trådløsteknologi er blant miljø-agendaens 15 viktigste saker

 

Skjermdump-29.12.2017 , 12.38.48

(foto: treknature.com)

Et internasjonalt panel av miljøforskere har nå tatt med skader på dyrelivet fra mikrobølget stråling i sin årlige liste over de kommende 15 viktigste miljøsakene.

Panelet, som er finansiert av det britiske Forskningsrådet for miljøsaker og Royal Society for the Protection of Birds, uttaler seg forsiktig og diplomatisk, men peker på at selv om det fins lite empirisk belegg fra observasjoner, er det påvist at de biologiske prosesser som påvirkes, er så grunnleggende at skadepotensialet er meget stort. Denne miljøtrusselen er dessuten ny fordi med 5G vil antennene bli plassert langt tettere i boligstrøk, og fordi nye og høyere frekvenser vil bli tatt i bruk – trass i manglende empirisk forskning som kunne gitt grunnlag for retningslinjer for å begrense skadevirkningene.

Analysen A 2018 Horizon Scan of Emerging Issues for Global Conservation and Biological Diversity er den niende årlige analysen fra et stort internasjonalt lag av økologer, og er nettopp publisert i tidsskriftet Trends in Ecology & Evolution (Sutherland & al 2018).

Bak de 15 temaene ligger det en lang og omfattende prosess der svært mange fagfolk på ulike områder har vært involvert. 117 emner ble identifisert, og så sortert og vurdert under en videre systematisk gjennomgang.

Som vist i mine mange bloggposter om skader på natur og miljø, foreligger det mye forskning på feltet, og det foreligger mye forskning på de grunnleggende biologiske mekanismene som også rammer dyreliv, planteliv, fugler og insekter. Men når man ser på hvor mange studier som er utført på hver enkelt art eller på hver enkelt mulige problemstilling som må undersøkes gjennom observasjon, er det selvsagt ganske glissent.

Dette panelet kommer ikke med ny innsikt om virkninger av elektromagnetiske felt (EMF) på villdyrlivet, men oppsummerer i få ord et slags minste felles multiplum – altså ubestrideligheter – som gjør at de mener at temaet er viktig. De uttaler seg også meget forsiktig om skadepotensialet og inntar en føre-var-holdning. Panelets tekst er altså meget forsiktig. Den slår likefullt fast det alle som setter seg inn i forskningen for lengst er klar over: EMF utløser skademekanismer ved såkalt «svak stråling», det vil si eksponeringsnivåer som ligger langt under de gjeldende grenseverdiene. (Hvorfor det er slik ser du tydelig f.eks. i bloggpost 18.12.2017: Målekriteriet bak grenseverdiene er irrelevant.) Omfattende referanser til forskning gjør også teksten til dette panelet verdifull.

Det som er nytt, er at temaet overhodet kommer med på lista til en et internasjonalt panel av miljøforskere, altså at skadevirkningene som nå er så omfattende dokumentert, nå begynner å få aksept som generelt miljøproblem, på nivå med andre miljøgifter, langt utover rekkene av forskere som er spesialiserte på stråling og som ofte sitter fast i tradisjoner, karrierer, finansieringskilder og gamle lojaliteter. Det er viktig, og det betyr også at temaet vil komme på agendaen til miljøvernforeningene, og etterhvert til turist- og reiselivsforeninger og til f.eks. Norsk ornitologisk forening, ja, kanskje også Klima- og miljødepartementet vil finne at Statens strålevern ortodokse pukking på oppvarmingsskader som eneste relevante skadekriterium.

Avsnittet om EMF finner du nedenfor, oversatt til norsk (av undertegnede):

Mulige virkninger på dyreliv av økning i elektromagnetisk stråling

Å forstå de mulige virkningene av ikke-ioniserende stråling på dyrelivet kan bli mer aktuelt i og med at ny mobil nettverksteknologi (5G) forventes tatt i bruk. Denne teknologien kan komme til å koble 100 milliarder enheter sammen i 2025. Ved bruk skaper mobiltelefoner og andre smarte enheter radiofrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF), en form for ikke-ioniserende stråling som kan endre slike biologiske prosesser som for eksempel nevrotransmitter-funksjoner, cellers stoffskifte og gen- og protein-uttrykk i visse celletyper, selv ved eksponering for lave intensiteter [82].

Tanken om at dette gir risiko for menneskers helse er fortsatt gjenstand for strid, men det fins et visst, men begrenset belegg for økt risiko for svulster hos dyr [83]. 5G bruker i stor grad hittil uutnyttet båndbredde med millimeterbølgelengde, mellom 30 og 300 GHz i radiospekteret. Til det kan man bruke basestasjoner som er mindre enn med dagens trådløsteknologi. Som en følge kan trådløse antenner plasseres i boligområder på slik infrastruktur som lyktestolper, og strømstolper og på bygninger. Dette kan føre til at flere villdyr eksponeres for nærfelt-stråling. Selv om noen studier har rapportert om negative sammenhenger mellom elektromagnetisk feltstyrke (i radofrekvent- og mikrobølge-området 1 MHz til 3 GHz) og forekomsten av arter, for eksempel tilstedeværelse og tetthet av gråspurv (Passer domesticus) [84,85], har ikke disse studiene gitt klare empiriske belegg for at de observerte virkningene skyldes RF-EMF. Hvilke virkninger RF-EMF har på de fleste taksonomiske grupper, inkludert trekkfugler, flaggermus og bier, er stort sett ukjent. Empirisk belegg som kan gi grunnlag for å utvikle retningslinjer eksponering for 5G-teknologi er begrenset, noe som øker muligheten for utilsiktede biologiske konsekvenser [86].

Godt nytt år!
Einar Flydal, den 29. desember 2017

Referanser:

William J. Sutherland, Stuart H.M. Butchart, Ben Connor, Caroline Culshaw, Lynn V. Dicks, Jason Dinsdale, Helen Doran, Abigail C. Entwistle, Erica Fleishman, David W. Gibbons, Zhigang Jiang, Brandon Keim, Xavier Le Roux, Fiona A. Lickorish, Paul Markillie, Kathryn A. Monk, Diana Mortimer, James W. Pearce-Higgins, Lloyd S. Peck, Jules Pretty, Colleen L. Seymour, Mark D. Spalding, Femke H. Tonneijck, and Rosalind A. Gleave: A 2018 Horizon Scan of Emerging Issues for Global Conservation and Biological Diversity, Trends in Ecology & Evolution, January 2018, Vol. 33, No. 1 https://doi.org/10.1016/j.tree.2017.11.006