Nettselskaper og NVE må møtes med juss – juridiske utredninger som viser hvor ansvaret ligger for miljø- og helsevirkningene fra den mikrobølget strålingen fra AMS-målerne. Bare slik kan vi få begrenset elektrotåka som skaper helse- og miljøskader, og bare slik kan vi som har fritak, bli kvitt årsgebyrene. Til det trengs det utredninger fra jurister – flere utredninger som bygger stein på stein.

Den forrige utredningen i våres, tok for seg enkelte tema, og nå er det de neste som står for tur. Derfor har jeg nå bidratt med alt som var igjen fra den forrige innsamlingen, 30.000 NOK. Så må DU hjelpe til med resten, nå på innsamlingens siste dag! Det trengs ikke mer enn 35.000 til…

Juss er like viktig som kunnskap: For det er ikke slik at myndighetene endrer syn bare forskningen foreligger og formidles. Det er så mye treghet, formaliteter, lojalitetsbånd og båstenkning i både offentlige og private byråkratier at endringene må tvinges fram med juss. Derfor må vi ha juridiske utredninger som tar for seg uklare områder innen helse og miljø, og som kan brukes som brekkstang for å sørge for at forskningsresultatene hensyntas.

Jussen skal sluse inn kunnskapen. Forskningen må gjøres tilgjengelig og gjøres forståelig. Derfor skriver både jeg og andre sammendrag av forskningsartikler så alle kan få se  hvilket sært og skrøpelig utvalg av forskningen Strålevernet bygger på og kaller for «kunnskapsstatus»: forskning som mer eller mindre bevisst er formet slik at den, selv uten å tilbakevise funnene, kan brukes til å svekke tilliten til den forskningen som gjør solide funn (se bl.a. bloggpost 8.11.2018 for mer om «tobakksforskning»). Derfor oversetter vi forskning til norsk, og derfor drives det underskriftskampanjer blant fagfolk. Andre lager video eller går til aksjon og meier ned mobilbasestasjoner med tanks, slik en australier med fagbakgrunn fra telekom gjorde!

Gjennom slikt dokumentasjonsarbeid får vi fram at helserisikoen faktisk er vesentlig større enn det som er alment akseptabelt såvel for folkehelsen som for miljøet, og som står seg bedre enn tobakksforskningen når den underkastes granskning. Slik dannes det en bro over til jussen.

Jussen trenger denne forskningen, og denne forskningen trenger jussen. Og de juridiske utredningene må skrives av folk som kan gi nøkterne, saklige og upartiske vurderinger, men som har faglig interesse for saken, og derfor gjør en ekstra innsats. For det er slike vurderinger som står seg i lengden.

Du liker sikkert ikke å gi penger til jurister som skal ha solide timelønner for å lære seg opp. Det må du bare bite i deg. For deres kompetanse trengs, og vi trenger å lære opp mange av dem for å få de nødvendige byggeklossene på plass. Konkret dreier temaet seg denne gang om stenging av strøm, men utredningen har konsekvenser for årsgebyrene framover, og dreier seg i den store sammenheng om helse og miljø.

Derfor må du hjelpe til nå i dag så juristene kommer i gang også med denne utredningen!

 

Einar Flydal, den 12. november 2018

PS. I går, den 11.11. kl. 11, var det 100 år siden første verdenskrig var over. Vet du hva som var hovedgrunnen til at titusenvis av soldater ble erklært krigsudyktige og sendt hjem med «soldathjerte» og utmattelsessyndromer? Det finner du mer om i boka «Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet«.