Vi tar AMS-målerne for retten: Målene er innen rekkevidde!

Skjermdump-05.11.2019 , 07.37.23
Per søndag kveld kl 23:49 var det kommet inn i alt 206 000 kroner og forpliktelser til å bidra med i alt 756 000 NOK. Vi har altså oppnådd 2/3 av målet for det vi trenger i kassa, og 1/4 av det vi trenger av tilsagn. Nå trenger vi 750 flere bidragsytere for å sikre prosessen. Det bør vi klare!

Den 1. desember vil det blant alle som har bidratt, bli trukket ut en vinner av én ukes opphold i (strålefri) landsby i Norditalia for tre personer, inklusive henting og bringing på flyplassen i Nice og inntil 1000 kroner per person til dekking av flyreisen. Det er en generøs gave fra to av bidragsyterne. (Landsbyen ligger på Liguria-kysten. Tidspunkt for oppholdet blir dere enige om.)

Så hjelp til med å rekruttere flere givere! Hver giver forplikter seg til 3 000 kroner over 3 år. Det tilsvarer 83 kroner per måned, altså under 3 kroner per dag. Akkurat nå er det antallet givere som teller, først og fremst. Vi er nå kvitt de tekniske problemene som gjorde alt så vanskelig og satte inngangsbilletten så høyt. Nå er den 250 kroner på første innbetaling.

Vi fikk et hundretalls nye bidragsytere på få timer i helgen da inngangsbeløpet ble halvvert til 250 kroner. Og det er dette vi trenger nå: Mange som bidrar med litt om gangen. Hvis bare 700 fler av de mange tusen som er med i Facebook-grupper mot AMS-målerne og ACER, melder seg på, får vi det rettslige løpet i gang. Prisen er under 3 kroner per dag, eller 83 per måned – i tre år – altså 3 000 i alt. Innsatsen er altså som 1,5 års fritaksgebyr. Gevinsten er i beste fall at AMS-målerne forsvinner.

Så gi ditt første bidrag på http://bidra.no/ams før du leser videre, og send oppfordringen til noen venner! 

Fordeling 20191117

Bidragsfordelingen per søndag kveld: beløp vannrett, giverne sortert etter beløp loddrett.

Det må nemlig til for  at vi kan klare å nå målet om garantier som er store nok til at vi tør sette i gang det rettslige løpet om få dager. Med tilsagn på 3 000 kroner fra hver, trenger vi i alt 1000 givere. Klarer vi det på 12 dager?

Hva skal vi oppnå? Det strategiske innslagspunktet vårt i saken er helse og miljø. Men dette dreier seg selvsagt også om mer:

Det dreier seg om å bremse en politikk som lar nettselskapene forme en forretning som  baserer seg på at helse- og miljøskadene feies under teppet, slik at våre hjem og våre omgivelser skal fylles med trådløse styrings- og overvåkingssystemer som trenger bredbånd for å virke. Dette er visjonen om «det fullelektrifiserte samfunn», som kraftbransjen for tida markedsfører som et grønt ideal.

Smarthus-visjonen

Drømmen om det full-elektrifiserte samfunn

Til overmål planlegger NVE nå – helt i tråd med hvordan «nettverksøkonomiske» aktører tenker for å maksimere inntekter (bloggpost 11.08.2017) – å la nettselskapene flytte inntektene fra salget av strøm, til nettleie – altså slik teleselskapene gjorde da de vred inntektene over fra tellerskritt til «tilgangsprising» – altså fast kostnad uansett trafikkvolum. Her må NVE ha blitt forført av bransjen, for dette er bransjens våte drøm. Det bekymrer en rekke aktører som forsøker å forsvare forbrukere og arbeider for miljø- og energisparingstiltak (se brev til Stortinget 16. oktober). For slikt stimulerer ikke til energisparing, akkurat. For forbrukeren betyr det høyere regninger for dem som har lavt forbruk.

Nettselskapenes mål er samtidig å bli «plattformleverandør» for nye tjenesteytere: De har kontrollen over AMS-målerne, som er en «tjenesteportal» på vei inn i huset, altså en portåpner, et driftsystem og et taksameter. Gjennom AMS-måleren skal all verdens tjenester slippes inn, og de skal dra nytte av trådløst innsamlede data fra husholdningens gjøren og laden, blant annet ved å analysere «skitten strøm» (bloggpost 9.10.2017). Personvernet og sikkerheten i dette lar seg betvile. Nylig skaffet Google seg tilgang til millioner av pasientjournaler – helt legalt (steigan.no 16.11.2019). Å få tilgang til våre strømdata vil nok være en langt enklere match – med konkurranselovgivningen som våpen. 

Det kan se ut som om NVE og bransjen har det travelt. Det gjelder nok å få det hele på plass før EU/EØS overtar styringen. Den vanlige strategien norsk forvaltning bruker, er jo å forsøke å komme EØS-vedtakene i forkjøpet ved å innføre systemet selv – slik at det ikke oppfattes som påtvunget og utløse EØS-debatt, og så forsøke å få med så mye som mulig av beskyttelsesmurer mot EØS-regelverket, for så å stritte i mot – men ikke så mye at man behøver å vise at den berømte «vetoretten» ikke er reell. Så får sektoren langsomt harmoniseres inn i det felles-europeiske regelverk etterhvert. For meg er det dette som er hele essensen i EØS-modellen, slik den ble utformet for å være et kompromiss mellom et folk som hadde sagt «Nei» til EU-medlemskap, og politikere og embedsverk som sa «Ja».

Å få AMS-målerne for retten for helse- og miljøvirkningene har derfor også andre sider ved seg. Så slutt opp, og la oss komme videre! 900 personer ønsket revisjon av DSA. Vi trenger minst like mange til å få AMS-målerne for retten!  http://bidra.no/ams
Einar Flydal, den 18.11.2019

PDF-versjon: EFlydal 20191118 Vi tar AMS-målerne for retten – Målene er innen rekkevidde!