AMS-målerne for retten!: Kan vi sette i gang mandag?

soffice
29.11.2019 , 05.50.34
Innsamlingen-November 2019.ods - OpenOffice Calc

Her er resultatene til og med i går den 28. november: I alt er det innbetalt 450 770 kroner til det rettslige løpet (378 820 kroner via Bidra.no/ams, og resten direkte til konto). Målet var 300 000. De innbetalte bidragene er altså på 156%. Tilsagn om å bidra med resten av de 3 millioner som er målet for å sikre økonomien til hele løpet, er nå bare en drøy tusenlapp fra å passere 2 millioner – altså 66,6%: 1 998 770 kroner, for å være helt nøyaktig. Siste døgn gikk altså bedre enn prognosen jeg laget i går.

Så nå har jeg justert opp prognosen litt og tror at vi går mot 74%, kanskje mer, i løpet av helgen. Og dessuten har jeg filosofert litt om hva denne innsamlingen egentlig handler om…

Mandag formiddag, når vi får ajourførte bankutdrag, treffer vi beslutningen om vi kan påta oss den gjenværende økonomiske risikoen.  For vi blir personlig ansvarlige for økonomien i dette løpet over de neste tre årene. De udekkede 26% av 3 millioner er mye penger. Tør vi ikke sette i gang, kommer de innsamlede pengene i retur. Og da blir det lenge til neste anledning. Så jo flere du kan få med deg nå før helgen er omme, jo bedre!

I tillegg til det nevnte er det også kommet inn 71 504 kroner vi vil bruke til å utvikle noen bevis som er egnet for retten. Det dreier seg om tekniske undersøkelser såvel som noen enkle medisinske tester. Forarbeidet med å finne oppdragstakere er i gang, men her har vi bedre tid.

Hvis vi ser litt stort på det – hva dreier denne rettsprosessen seg egentlig om? I intervju-programmet Torp på NRK TV2 onsdag ble Grete Brochmann, professor i sosiologi intervjuet om NAV-skandalen. Det hun først og fremst la vekt på, var hvordan denne saken truer tilliten til forvaltningen, domstoler og politikerne som i de skandinaviske landene er så ekstremt høy, og som er en forutsetning for at våre land skal fungere så godt som de gjør. NAV-skandalen demonstrerer at de feilrettingsmekanismene sviktet som må være på plass for at tilliten skal være berettiget. Svikten skjedde både i forvaltningen og ved domstolene – og blant journalistene som jo er vår fjerde statsmakt. Hun snakket også om forskjellen på «blind tillit» og «våken tillit»: Det gjelder at tilliten er våken, ikke blind, slik at man tar affære når kontrollsystemene svikter og feilene ikke korrigeres. Ole Torp supplerte blant annet med tanken om at kontrollen jo blir ekstra vanskelig når lovtekstene fra EU-systemet ikke bare er på fremmede språk, men også følger fremmede juridiske tradisjoner som bruker svært så kompliserte formuleringer.

Gjennom snart 10 års graving i det internasjonale – og nasjonale – strålevernet – etter mer enn 30 år i telekom- og IKT-sektoren – har jeg langsomt vært nødt til å innse at her står vi overfor en slik sak der forvaltningen svikter ledd for ledd. Det startet på 1950-tallet i USAs marine og radiotekniske industri, og så fortsatte det bare – til tross for alt forskningen – også den som ble utført eller finansiert av USAs forsvar og av industrien – demonstrerte skadevirkningene gang på gang, og stadig mer alvorlig etterhvert som eksponeringen steg  og signaler og frekvenser ble de samme som biologien selv benytter.

I går så jeg dessuten en grovklippet versjon av en timeslang video om de mange – mennesker såvel som dyr – som rammes av store, fysiske helseplager ganske omgående etter at AMS-målerne er skrudd opp og satt i drift, uansett om de visste at måleren var skiftet eller ikke. Dette er informasjon som de forvaltningsenhetene som for lengst skulle grepet inn og korrigert teknologivalget, beskytter seg mot – NVE, Strålevernet (DSA), Helsedirektoratet og OEDs Folkehelseavdeling. De har ingen registreringssystemer, ingen rapporter, ingen sykdomsklassifikasjon og statistikk som hjelper dem til å få øye på hva det er som skjer der ute – samtidig som de sitter med retningslinjer som bygger på dogmene som ble formet på 1950-tallet og siden forsvares i et spill som de ikke evner å gjennomskue. Det som skjer der ute blir borte i et hav av «diffuse lidelser» eller konkrete diagnoser der man ikke kjenner nok til sammenhengen de oppstår i til å forstå hvordan skadene skapes.

Det er derfor vi trenger «våken tillit» i befolkningen. Og vi trenger å gå til aksjon når vi ser at forvaltningen ikke selv har evne til å innse problemet, langt mindre å få de nødvendige korreksjonene på plass, men kanskje til og med har interesser i dekke over. Det har skjedd før, det er en del av den stadige svikten og målforskyvningen som lett skjer i store organisasjoner – private såvel som offentlige – og det er dette denne innsamlingsaksjonen slik sett handler om.

Grete Brochmann har fått oversendt en hilsen med et eksemplar av den nye 5G-boka, som dokumenterer svikten både fra biofysikkens, medisinens, samfunnfagenes og juristens perspektiv.

Jeg er spent på hvordan kurvene fra innsamlingen ser ut i morgen tidlig, lørdag, søndag og mandag morgen! Nye rapporter vil komme daglig.

Adressen er: Bidra.no/ams

 

Einar Flydal, den 29. november 2019