Av merknader til et vedtak som OED ventelig vil fatte med det første, går det klart fram at de omstridte gebyrene står for fall. Vi snakker om de årlige gebyrene som en del nettselskaper avkrever dem som ikke har skiftet til AMS-målere – eller som har fått nye målere, men har fått fritak fra kommunikasjonsenheten på grunn av helsevirkningene.

Når OED har fått gjort sitt vedtak, er det duket for millioner av kroner som må tilbakebetales til kundene. En del er ennå mangelfullt utredet, og Advokat Schjødt AS har sendt klage på dette. Men først og fremst viser merknadene – når man leser dem med lupe – at nettselskapene ligger an til å tape kampen om gebyrene. De var tomme trusler og tåler ikke jussens lys…

Saksgangen

Men la oss først se på saksgangen så vi ikke tar seieren på forskudd:

Når man klager til OED over en beslutning som NVE har fattet, er det NVE som forbereder saken for OED og leverer sine merknader som OED normalt vil legge til grunn for et vedtak. Men nå har NVE etter krav fra EU fått skilt ut en egen enhet, RME, Reguleringsmyndigheten for energi, som skal være en nøytral instans som skal holde markedet i ørene. Altså omtrent på samme måte som da NKOM – Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet – ble skilt ut fra Televerket, siden Televerket skulle bli til Telenor og være privatisert og konkurranseutsatt. For da kunne jo ikke Telenor samtidig ha myndighetenes nøytrale styringskontor.

RME behandler saker som gjelder kraftmarkedet og konkurransen. RME har nå ferdigbehandlet en gruppe klager over de gebyrene som nettselskapene krever fra dem som ikke har skiftet til AMS-måler – eller som har skiftet til ny måler, men uten kommunikasjonsmodul. RME har sendt OED en samlet innstilling som gjelder 24 av klagene, for at OED skal gjøre ett felles vedtak for dem alle. Alle disse 24 klagene gjelder nettselskapet Elvia AS (det fusjonerte Eidsiva Nett og Hafslund Nett). Det fins nok en rekke tilsvarende klager på en del andre selskaper, men RME sender tydeligvis ut i små puljer for ett og ett nettselskap. Så hvor mange de er i alt, er ikke godt å vite.

Vesentlige uklarheter

Jeg er selv en av de 24 som klaget på Elvia AS og har derfor fått kopi av RMEs merknader, HER. Flere av punktene i innstillingen er så mangelfulle at jeg har bedt aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! sin advokat om å sende inn kritiske merknader til OED. Det brevet finner du HER.

Blant annet unnlater RME å svare på flere av de spørsmålene som klagene reiser, og som RME selv lister opp i merknadene. Enkelte av dem er svært sentrale. Jeg nevner to av dem her:

Er måleravlesning hos kunden å regne som er særskilt tjeneste?

Dette er et springende punkt. For dersom avlesning av målere ute hos kunder som ikke har AMS, ikke skal regnes som en særskilt tjeneste, kan ikke nettselskapene ta noe gebyr for å reise ut for å avlese. Innstillingen begrunner ikke at gebyr for avlesning av måler ute hos kunde skal regnes som en særskilt tjeneste. Dette er den langt største kostnaden som gebyret skal dekke. Dermed avhenger resten av gebyret av dette punktet, som altså ikke er behandlet i innstillingen:

Er avlesning ute hos kunde ikke å regne som en særskilt tjeneste, har de som har betalt slike gebyrer, penger til gode hos nettselskapet. (En annen sak er om slik avlesning er nødvendig. Mer om det nedenfor.)

Vår advokat mener at avlesning slett ikke kan regnes som en særtjeneste.

Nettselskapet har rett til å bestemme måleren, men der er grenser likevel

Det er utvilsomt slik at nettselskapet selv avgjør hvilken type AMS-måler kunden skal ha, f.eks. om den skal være grønn eller gul, og hvilken teknologi den skal bruke. Men det er også selvsagt, uten at NVE skriver det, at nettselskapet ikke kan sette inn utstyr i sikringsskapet som øker risikoen for helseskader ved normale aktiviteter rundt sikringsskapet.

Siden det står strid om helserisikoen fra trådløse AMS-målere, bidrar ikke RMEs merknader til å avklare denne saken, og det har betydning for om det kan beregnes gebyrer.

Diskriminerende gebyrer

NVE bekrefter at nettselskapene har adgang til å ta gebyr for å fjerne kommunikassjonsmodul, men skriver i samme innstilling at det ikke skal være gebyr for å sette inn kommunikasjonsmodul i en måler når den mangler. Dette innebærer forskjellsbehandling utfra helse ved å favorisere økonomisk de som har AMS med en mikrobølget radiosender, eller altså å tildele en straff for dem som ikke har.

RME tenker her kanskje utfra at AMS er standardløsningen, mens fjerning anses som unntak fra standardløsningen og derfor skal koste ekstra. Dette er ikke akseptabelt så lenge helsevirkninger er en rettmessig innvending, og det er ikke avklart rettslig.

Saksbehandlingsfeil

Det er saksbehandlingsfeil om sentrale klagegrunner utelates fra klageorganets behandling. Saksbehandlingsfeil kan gi grunn til å anke saken til Sivilombudsmannen.

De klare punktene: Nettselskapene hadde feil, klagerne har rett

Andre deler av RMEs merknader er ganske så tydelige. De viser at RME gir klagerne rett i en rekke helt sentrale punkter, og at nettselskapenes argumenter overfor kundene for å få dem til å skifte til AMS-måler, er direkte feil. Det har mange av oss hevdet hele tida. Men formuleringene i merknadene er såpass innviklede at jeg har bedt advokaten om å summere dem opp. Advokatens oppsummering finner du HER.

Min oppsummering av advokatens oppsummering forteller at RME nå stadfester følgende som NVE riktignok har gitt uttrykk for tidligere, men da i mer snirklete formuleringer:

• Nettselskapene er ikke pålagt å skifte ut måler hos kunder som har fritak fra AMS.
• Nettselskapene er ikke pålagt å sende ut folk for å lese av strømmen hos kunder som ikke har AMS-måler.
• Det er så langt ingen ting i veien for at nettselskapene fortsetter med at kunder uten AMS innrapporterer på nettet eller på SMS som før.
• Nettselskapene har ikke adgang til å kreve gebyr for avlesning med mindre de faktisk drar ut til kunden for å lese av.
• Nettselskapet har ikke adgang til å ta betalt for aktiviteter som ikke er nødvendige for driften. Gebyrer må være kostnadsbaserte og gebyrer for særskilte tjenester må begrenses til reelle tjenester.
• Selv om gebyrene skal være like for alle kunder i nettselskapets område, skal gebyret tilsvare reelle kostnader. For eksempel både kan og bør nettselskapet redusere gebyrene når flere målere er plassert på samme adresse eller sted og leses av på samme tur.

Denne lista besvarer nesten alt vår advokat stilte spørsmål om i et brev til NVE her om dagen (bloggpost 13.02.2020).

Konklusjon: Gebyret faller

Å sende kontrollører ut en gang i året til alle som ikke har AMS-måler, kan ikke forsvares – med mindre målerne er så skrøpelige at de aldri burde vært installert. Konsekvensene av punktene over er dermed at gebyret for ikke å ha AMS-funksjoner i måleren er nødt til å forsvinne, eller i det minste å reduseres til småpenger som det nok er dyrere å fakturere enn å la være.

Denne avklaringen kommer som resultat av de mange klagesakene som er kommet fra hele landet, og av flere iherdige personers innsats. Skal noen nevnes spesielt må det være Solvår Werenskiold i Innlandet. Hun var en av de første som mistet strømmen fra Eidsiva (nå Elvia), men ga seg ikke. Først hadde hun sine endeløse dialoger med noe som kalles «Kundeservice». Dernest kom hennes detaljerte og presise klager til ledelsen i Eidsiva, så klage til NVE som ble avslått i likhet med alle andre, og så – etter enda et avslag – kom anken til OED, som vår advokat hjalp til med, og som mange flere hektet seg på. Solvårs utholdenhet har bit for bit tvunget fram en tydeliggjøring.

Nettselskapene derimot har tviholdt på å tolke NVEs byråkratiske skriv slik det gavnet bunnlinja best og slik at presset på kundene ble størst – hva enten de ikke forsto eller ikke ville forstå. Det passet fint inn i den strategi som gjelder alle selskaper med såkalt nettverksøkonomisk produksjonsmåte: ved konkurranse på de variable inntektene (strøm) lønner det seg å øke de faste inntektene, f.eks. ved å øke prisen på netttilgang. Så de har handlet helt etter læreboka.

Hva betyr dette i praksis for deg?

Nå får vi vente å se hva som blir OED sin beslutning. At den blir omtrent som beskrevet punktvis ovenfor, kan vi regne som sikkert. Men det tar litt tid – for vi har jo bedt om at det også må ryddes opp i de viktige uklarhetene før OED treffer sine vedtak i alle gebyrklagesakene.

Forhåpentligvis kan snart alle som har betalt inn gebyr, kreve pengene tilbake – uten at vi trenger rettsaker for å få tolket hva OEDs beslutning betyr.

Merknadene fra RME betyr også – etter vår vurdering – at de som nekter å betale gebyrer, bør betale dem, ganske enkelt for å slippe inkassosaker, møter i forliksrådet, osv. (Her er andre, f.eks. Norges Miljøvernforbund, av en annen oppfatning.) Men de bør betale med forbehold.

Merknadene fra RME betyr også at gebyrtrusselen ikke er reell, og at flest mulig burde få vite at gebyrene forsvinner.

Dermed gjenstår bare stengningstrusselen. Den henger over hodet på mange nå om dagen. Vi har anbefalt folk som får stengningstrussel fordi legen ikke vil skrive ut legeattest, om å besvare stengningstrusselen med et prosessvarsel. (Se bloggpost 22.01.1010.) Nettselskapene har hittil veket unna i alle slike saker for å slippe å få en rettslig kjennelse på at leveranseforpliktelsen går foran når helsemessige plager fra målernes mikrobølger er innvendingen mot målerskiftet. Skulle ikke nettselskapet gi seg når prosessvarslet kommer, er vi interessert i å hjelpe deg videre hvis vi ikke allerede har fått en annen slik sak for retten.

Nekter du utskiftning av måler på annet grunnlag, kan vi foreløpig ikke hjelpe, men bare advare mot at det kan bli en bratt jobb, enn så lenge.

Einar Flydal, den 28. februar 2020

PDF-versjon: EFlydal 20200228 AMS-målerne Gebyrene står for fall

Pressemelding: Pressemelding 29.2.2020 – Strømnettselskapenes gebyrer til kunder uten AMS-måler er ulovlige