Jeg har bodd ett år bak Jernteppet, i et diktatur. Det var i 1966-7. Jeg gikk i avgangsklasse på videregående i Bukarest. Både vi utlendinger og alle andre ble holdt under oppsyn. Etter videre utdanning fikk nesten halvparten av mine klassekamerater jobb i den statlige sensuren. De var språkmektige og trengte jo jobb. Vi måtte bryte kontakten, for de ble jo overvåket. På en reportasjetur dit i 1969, året jeg tok artium i Norge, ble jeg intervjuet om rumensk musikk i Romanias avis “Adevărul“, motsvarigheten til Sovjets “Pravda” (“Sannheten”). Det jeg hadde sagt, kunne jeg ikke kjenne igjen da det kom på trykk, for det var tilpasset den politiske linjen som avisa skulle formidle. Derfor reagerer jeg…
Du får dem på nettet! Men skjermingsstoff virker like godt. Det er bare å måle…
Jeg reagerer når jeg nå ser løgnaktige reportasjer og sensur i norske medier og på sosiale plattformer om at helserisikoen ved 5G, smartmålere og annet trådløst er oppspinn. Jeg er med vilje så naiv at jeg tror bakgrunnen oftest er temmelig uskyldig: I sin kamp mot det journalistene i f. eks. NTB, Forskning.no og Faktisk.no antakelig tror er bakstreversk uvitenhet blant “tinnfoliehatter”, serverer de leserne hastverksarbeider om mikrobølger, helse og miljø. De redigerer sammen materiale de får halvferdig fra bransjen, og ispér dem “sannheter” de får fra autoriteter de også har fått servert. Og så tar de en telefon til Strålevernet, Folkehelsa og Telenor, og dropper å undersøke sakene skikkelig selv. De undersøker ikke slik “den 4. statsmakt” skal – for å sjekke om noe kan være i veien med autoritetenes meninger. Det har de ikke tid til, det er for komplisert, de er for sikre i sine fordommer, og det strider mot satsningen på trådløst som alle medier er inne i.
Hadde journalistene sjekket grundig på området 5G, helse og miljø, ville de funnet ut at her var grunnlag for å tvile på hva autoritetene forteller dem – for å si det mildt. Det finner alle som graver dypt, og det viser forskningen med all tydelighet for dem som kan lese slikt. I stedet får vi servert tøvete “vedtak” om hva som er “Faktisk helt sant” og “Faktisk helt galt”, og naive artikler om hvordan motstanden baserer seg på konspi-tøv og manglende kunnskap. (Jovisst fins det tøv, på begge sider, men slikt lar man ligge hvis man ikke bare leter etter billige poeng. Det er jo ikke journalistens oppgave.) På toppen av dette får vi helt meningsløs sensur av godt underbygde forskningsresultater fra sensurmaskinene i Facebook, YouTube, osv. Angivelig for å hindre at det spres ubegrunnet frykt om 5G og korona-virus. Jeg opplever det som om jeg er tilbake i Bukarest på 1960-tallet.
I hylla bak ryggen min har jeg noen meter med bøker fra min tid i Telenor og ved NTNU. I en av hyllene er det 50/50 med bøker som lovpriser det globale Internettet som frihetens og demokratiets nye globale forpost, og bøker som alt tidlig på 1990-tallet advarer mot et Internett som ville utvikle seg til et undertrykkelsesapparat med etterretning, ensretting, meningskontroll og sensur – motivert av en sterk stat, eller av kommersielle interesser. Nå står vi midt i begge deler – den store friheten og det store kontrollapparatet som gir både stat og næringsliv muligheter de ikke klarer å la være å gjøre bruk av. Den nye ekom-loven viser dette. (AMS-målerne også.)
Det første vi må gjøre, er å redusere sensurens betydning, skritt for skritt. – Gå utenom den om du kan. Dette tror jeg er budskapet i den nyeste boka i bokhylla – som jeg ikke har begynt på ennå: Shoshana Zuboffs “The Age of Surveillance Capitalism – The Fight for a Human Future at The New Frontier of Power” (2019). Den boka – og hennes foredrag på nettet – serverer oss baksiden av den medaljen som skinner i mange av de andre bøkene i hylla mi: de handler om “to-sidige forretningsmodeller”, forretning basert på rask og billig fakturering av små beløp – “business at the speed of light”, som Bill Gates drømte om den gang, og andre forretningsmuligheter i Internettets nye æra. Alt sammen basert på tapping av kundeopplysninger.
Kort fortalt: Facebook kan du ikke stole på. Ikke Google heller: firmaets motto, “Don’t be evil!”, er Silicon Valley-slang for “Ikke hold noe for deg selv!” Det leste jeg i Scott Clelands bok “Search & Destroy – Why You Can’t Trust Google Inc.” da den kom ut i 2011.
Et ørlite skritt i rett retning: Abonnér direkte på min blogg, du som ikke gjør det ennå. Så går du utenom Facebooks sensur og prioriteringsmekanismer og får beskjed i epostkassa hver gang det kommer en ny bloggpost – om EMF, helse og miljø, om AMS-målerne, 5G eller liknende stoff. De lange kommentarene om forskningen og fusket med strålevernet finner du først og fremst på min blogg. Nyhetsstrømmen og kortere meldinger og gode oversikter over materiale og videoer finner du først og fremst på nettsidene til Folkets strålevern. Du trenger begge deler – utenom Facebooks kontroll. Og for all del, det fins mange andre steder å gå for å få informasjon som ikke er helseskadelig – for mange til å liste opp her.
Einar Flydal, den 24. april 2020
PDF-versjon: EFlydal 20200424 Senker det nye Jernteppet seg En spådd utvikling
PS. Det er et interessant webinar om 5G – på engelsk – kl. 19 lørdag, om du vil bruke lørdagskvelden på slikt: https://stop5ginternational.org/international-stop-5g-global-protest-day-webinar-panel-presentation/