Kloden rundt kommer motstanden mot den nye miljøgiften mikrobølger til å bli markert den 26. september.
Det blir ingen storm ennå, men forståelsen av hvordan mikrobølgene angriper selve livets kjerne – de grunnleggende funksjonene helt nede på cellenivå – vokser stadig.
Også bevisene som trengs i retten, kommer nå på bordet…
4G, 5G, 6G, trådløse smartmålere til strøm eller vann, WiFi hjemme og i det offentlige rom, mobil du har i lomma – det er samme sak det gjelder: Vi ønsker så gjerne alle fordelene, men vi kan ikke leve i lengden med ulempene.
Når markeringene den 26. september er over, er det én ting som teller: bevisene. Strålevernet (DSA) og resten av sentralforvaltningen holder seg til strålevernernes trossetning og EU-direktiver som baserer seg på det samme credo: «Ingen skadevirkninger er sikkert påvist». Men denne påstanden blir gjennomskuet av stadig flere. En del advokater er allerede i sving med initiativer. Det skjer i en rekke land. Mange advokater sitter og venter og ser at her er et nytt stort marked under utvikling.
Advokatene venter på de vanntette bevisene. De kan ikke basere rettssaker på at dommeren skal forstå biofysikken. Kommuner gjør politiske vedtak om at de ikke vil ha 5G på sitt område, men støter imot lovgivning fra sentrale myndigheter som sier at det kan de ikke nekte. Fordi bevisene ikke er sterke nok.
I Norge er det nå innvilget mange tusen fritak fra AMS på medisinsk grunnlag, og det er fremmet en rekke krav om midlertidig forføyning mot strømnettselskap som truer med å stenge strømmen til folk som nekter installasjon av AMS-målere. Dette er blitt en hodepine for bransjen og for NVE som stolte på Strålevernets løfter – som de, godt hjulpet av Strålevernet selv, oversetter til «Ingen helsefare». Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har en rekke saker på gang. Vi regner med at minst én av dem ender i retten når juristenes kvern har malt ferdig.
Men hva med bevisene?
Jussens beviskrav er høye. Det skal de være i en rettsstat, og det er en fordel i mange sammenhenger. Men det er også en ulempe. Ikke minst innen helse- og miljøsaker. For mens politikere og folk flest kan koste på seg å bruke føre-var-prinsippet og vise til Grunnloven og andre rettsregler de smykker seg med i talene, må juristene legge fram bevis.
I helse og miljøsaker er det ofte vanskelig. For i slike saker fins det gjerne mange årsaker i samspill, og det er vanskelig å føre bevis for at nettopp den ene årsaken er utslagsgivende. Man må vise at ansvarlige myndigheter tar feil. Man må sannsynliggjøre årsakene, ikke bare vise til statistikk, og man må vise at det er oppstått skade, eller at det er risiko for at skade kan oppstå, i nettopp dette enkelte tilfellet som retten skal ta stilling til. Da må man finne forklaringer ned på detaljnivå. Epidemiologenes statistikker blir ikke nok – for de forteller ikke nok om årsaker. Så selv når sammenhengene er tydelige og er åpenbare for dem som rammes, kan de alltid betviles i retten, og feilkilder i forskningen kan en djevelens advokat alltid finne.
Aksjonisme, møter og protester avisene, i gater og foran Stortinget kan vekke folk, spre opplysning og virke samlende, men har liten eller ingen virkning i rettsalen.
Bevisene som jussen trenger er på vei: et seminar og en ny bok
Den 11. november er det et heldagsseminar på Litteraturhuset i Oslo der hovedtemaet er teknologiene som kommer, mekanismene bak helse- og miljøvirkningene, og beviskravene. Du finner programmet og kan melde deg på HER.
Hele seminaret er gratis. Det strømmes, så du kan arrangere lokalt møte, for eksempel i nærmeste bibliotek.
På samme møte lanseres en ny bok som jeg tror kommer til å bli et sentralt bevismiddel i norske rettsaler når de mange sakene om helse- og miljøskadene fra mikrobølger etterhvert kommer opp: Norsk oversettelse er blitt til på dugnad og går i trykken om få dager. Her er noen uttalelser fra ulike fagfolk som har sniklest originalen:
Pockett fillerister det vitenskapelige og politiske regimet rundt strålevern og fastsettelse av grenseverdier.
Carl Erik Semb, siv.agronom, fhv. LMD og Landbruksdirektoratet
Denne boka gir oss innblikk i et skittent spill hvor helse og miljø må vike for pengesug og uvitenhet. Den gjør oss kjent med hvordan forskning blir brukt til å manipulere en hel verdens syn på trådløs kommunikasjon.
Sebastiaan van der Velden, radiograf / stråleterapeut
Stråletåka er en av vår tids største miljøsaker. Trådløs kommunikasjon som del av «det grønne skiftet» er ikke bærekraftig. Susan Pocketts bok viser det. Det er på høy tid å legge nye planer for fremtidssamfunnet.
Kurt Oddekalv, Norges Miljøvernforbund
Susan Pockett beskriver hvordan «elektrotåka» fra «smarte» strøm-målere, WiFi, mobiltelefoner, 5G m.m. gir helse- og miljøskader. Boken har stor verdi, ikke minst ved å opplyse oss om pulsenes, eller signalmoduleringens, skadevirkninger.
Leif B. Garman, dr. scient., kjernekjemiker
I min tid som lege har jeg erfart at symptomer som pasienter presenterer ikke alltid passer inn i legens diagnosekriterier. Denne boken kan gi forklaringer på «uforklarlige» symptomer, og «stråletåka» kan være en risikofaktor for utvikling av sykdom slik som beskrevet her.
Eli-Anne Torp, pensjonert nevrolog
Jeg blir stadig kontaktet av folk som har fysiske helseplager fra «stråletåka». De har i praksis vært gjennom mange blindtester. Denne boka gir disse plagene et klart faglig fundament. At helsemyndighetene ikke erkjenner det, er den viktigste sykdomsårsaken.
Carl Erik Farnes, biopat
Denne boken viser hur en ohelig allians mellan telecom, politiker och vetenskapsmän med intressekonflikter gjør at samhället har misslyckats med att skydda människan och naturen mot skadlig inverkan av den radiofrekventa strålningen, som tvärt emot alla vetenskapliga rön om risker ökar i omfattning. Derfor er denne boken viktig.
Lennart Hardell, onkolog
Boka kan du bestille fra 11. november, eller allerede nå til seminarpris når du melder deg på.
Einar Flydal, den 23. september 2020
PDF-versjon: EFlydal 20200923 Stille før stormen og før bevisene kommer på bordet