Gjennombrudd i nederlandsk rett om helserisiko ved stråling svakere enn ICNIRPs grenseverdier

Julaften sendte Wilma de Jong, Nederland, ut en julegave over nettet: Hun hadde fått forvaltningsdomstolens kjennelse på at ICNIRPs retningslinjer ikke er sikre nok til å utelukke økt helserisiko ved eksponering langt svakere enn ICNIRPs grenseverdier, og at forskningen tyder på at det tvert om er slik.

Det Wilma de Jong har oppnådd så langt, kan virke lite, men er viktig. Det er det samme som vi vil ha gjennomslag for i Norge: Det er økt helserisiko også godt under ICNIRPs grenseverdier. Grenseverdiene må derfor revurderes.

Forvaltningsdomstolen har altså gjennomskuet at ICNIRPs retningslinjer avgrenser seg til visse skadetyper (for radiobølger: skader som framkalles ved oppvarming), og at forskningen som viser skader ved langt svakere eksponering, er sterk nok til at den ikke kan avvises.

Dette kan man egentlig lese seg til selv. Men det er ikke nok når myndigheter og bransjen frekt hevder at risikoen er null. Da må man gå til retten for å få det slått fast. Det er det vi gjør i aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten!

Og det har Wilma de Jong gjort. Det har tatt lang tid. I hennes tilfelle gjalt det å bli regnet med som interessent i en klagesak om en mobilmast. Mobilselskapet hevdet at hos henne 650 meter unna masten var strålingen for svak til at den kunne gi noen økt helserisiko, fordi den jo var langt under ICNIRPs grenseverdier. Forvaltningsdomstolen kom til at mobilselskapet tok feil, fordi ICNIRPs grenseverdier ikke utelukker noen slik økt helserisiko. Dersom kjennelsen blir stående, kan det bli konsekvensrikt. Det beskriver Wilma de Jong selv nedenfor.

Til våren kommer det opp minst to rettssaker i Norge der samme spørsmål er tema: Er det helserisiko ved eksponering godt under ICNIRPs grenseverdier?

Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! finansierer den ene saken med innsamlede midler. Den gjelder helse og mikrobølger fra AMS-målernes sendere. Og så hjelper vi med gratis arbeidsinnsats til den andre, som gjelder «skitten strøm». Du kan bidra, du også. Det kan du gjøre HER.

Kjennelsen i Nederland gir oss drahjelp. Du finner Wilmas hilsen nedenfor. Det kan bli et interessant 2021!

Einar Flydal, den 31. desember 2020.

PDF-versjon: EFlydal 20201231 Gjennombrudd i nederlandsk rettssak om helserisiko fra mobilstråling

Gjennombrudd i rettssak om strålerisiko

(fra https://stralingsbewust.info/2020/12/24/doorbraak-in-rechtspraak-rond-stralingsrisicos/. Oversettelse til norsk: Einar Flydal)

24. desember 2020

Forvaltningsdomstoler utelukker ikke økt helserisiko fra trådløs teknologi langt under eksponeringsgrensene

Melding fra Wilma de Jong:

Kjære dere,

Med stor takknemlighet, dagen før jul, henvender jeg meg til deg med gode nyheter! Forvaltningsdommeren erklærte anken min for å være velbegrunnet [1] . På bakgrunn av min anke [2] og behandlingen den 20. oktober 2020 [3] klassifiserte retten meg som en berørt part og fastslo at økt helserisiko, hvis det skal installeres en antennemast ca. 650 meter fra hjemmet mitt, ikke kan utelukkes.

Dette betyr at vi kan snakke om et stort gjennombrudd siden vanlige borgere for mer enn to tiår siden begynte å be om domstolenes oppmerksomhet om helserisikoen ved antenneinstallasjoner. Forvaltningsdommeren har med andre ord gitt oss borgere tilbake vår stemme i strålingsdebatten. Dette er en «julegave» som jeg ikke ønsket å skjule for deg nå på julekvelden.

Hva betyr denne kjennelsen fra forvaltningsdommeren?

Hvis loven som denne kjennelsen omtaler, slår gjennom, vil denne dommen ha stor innvirkning. Denne uttalelsen betyr uansett at:

  1. Kommunene må i sin lokale antennepolitikk ta hensyn til helseinteressene til de borgere som er følsomme for stråling.

«Helseinteressene til lokale innbyggere som er følsomme for stråling, må også inkluderes i den avveining av interessene som respondenten skal gjøre.»

(ECLI-kjennelse: NL: RBGEL: 2020: 6702 [4] , krav 8, med henvisning (i betraktning 4.2.) Til avgjørelsen om min anke: ECLI: NL: RBGEL: 2020: 6699 [1] , vurdering 4.4.)

  1. ICNIRPs (falske) sikkerhetskrav for eksponeringsgrenser er å se bort fra.

“Etter domstolens oppfatning kan det, utfra en vurdering av alle argumentene og med henvisning til vitenskapelig litteratur, ikke utelukkes at selv ved en feltstyrke lavere enn 1 V/m, og dermed også i saksøkerens tilfelle, vil det bli økt helserisiko.» [1 V/m tilsvarer 2 650 µW/m2, o.a.]

(ECLI-dom: NL: RBGEL: 2020: 6699 [1], vurdering 4.4.) Som du kanskje vet, løper ICNIRPs eksponeringsgrenser opp til 61 V/m (volt per meter). [tilsvarer 10 000 000 µW/m2, o.a.]

Av dette følger at:

  1. Den nasjonale sanksjoneringen av ICNIRPs grenseverdier i den tenkte ‘Endring av frekvensdekret 2013 for å beskytte folkehelsen mot radiofrekvensfelt’ [5] er i strid med denne kjennelsen.

Selv om det brukes en fiktiv sikkerhetsmargin på en faktor 50, er ICNIRP-grensene godt over 1 V/m, mens forvaltningsdommeren har bestemt (se 2.) at økt helserisiko ved feltstyrke under 1 V/m ikke kan utelukkes.

I tillegg kommer at hvis ICNIRPs grenseverdier fastlegges nasjonalt, nektes kommunene muligheten til å å foreta egne avveiinger og fremme de helsemessige interessene til de lokale innbyggerne (noe som også er i strid med kjennelsen fra forvaltningsdommeren, se 1.). Hvis dette endringsvedtaket blir vedtatt, kan – når alt kommer til alt – ikke kommunene avvike fra ICNIRPs grensverdier lokalt ved å anvende lavere eksponeringsgrenser [6], selv om helseinteressene til innbyggerne tilsier dette.

Anbefalingene fra det nasjonale nederlandske helserådet er underkjent

Allerede under rettsmøtet den 20. oktober 2020 kom forvaltningsdommeren, på grunnlag av den ferske rapporten fra EMV-komiteen i helserådet [7], til den konklusjonen at helserådet «ganske enkelt ikke vet» [8] [9].

I følge Vitenskapsrådet for regneringens politikk er uvitenhet uttrykk for ‘usikre risikoproblemer’ som krever forsiktighet [10]. Dette synspunktet finner vi også igjen gjentatte ganger i EUs rettspraksis om føre-var-prinsippet. [11] Selv om helserådet hevder at det med hensyn til EMF anbefaler forholdsregler utfra føre-var-prinsippet, er dette faktisk ikke tilfelle.

For det første er anbefalingen fra helserådet om å fortsette å benytte ICNIRPs eksponeringsgrenser som utgangspunkt, i strid med føre-var-prinsippet med tanke på den vitenskapelige og sosiale kontroversen det er rundt disse grensene. [12] For det andre er anbefalingen om å anvende ALARA-prinsippet (ALARA er forkortet fra ‘As Low As Reasonably Achievable’ [‘Så lavt som med rimelighet oppnåelig’, o.a.]) meningsløs, gitt de ekstreme feltstyrkene som er tillatt under ICNIRP-grensene. Allerede i 2003 rapporterte RIVM kontroversen rundt dette prinsippet, fordi ALARA kan tolkes som ‘Så høyt som regulatører tillater’. [13] Den agressive måten 5G for tiden rulles ut på nasjonalt, som om det ikke fantes noen risiko overhodet, illustrerer at det fra regjeringens side ikke tas beskyttende tiltak.

Lokal og nasjonal antennepolitikk må revideres.

Jeg kan ennå ikke forutse hvordan denne kjennelsen vil slå ut på nasjonalt nivå. Men jeg ser at etter som lov og sannhet vinner over maktpolitikk og teknokrati, må antennepolitikken revideres både lokalt og nasjonalt. Brudd på [forvaltningens] integritet, slike som interessekonflikten knyttet til helserådets forhold til ICNIRP, og tilsløring (underkjenning) av vitenskapelig bevis [14], må bringes fram i lyset.

Moralsk ansvar

Jeg vil få uttrykke det juleønske om at regjeringene og andre involverte (medisinske) myndigheter ikke bare tar sitt juridiske, men også sitt moralske ansvar som følger av denne domsslutningen og erkjenner at det er grenser for i hvilken grad man kan ignorere eller bekjempe borgernes rettigheter.

Uansett føler jeg stor takknemlighet for at undersøkelsene mine de siste fire årene og anken jeg klarte å skrive, har lønnet seg. Jeg vil takke alle som støttet meg i dette.

Mandag 28. desember sender jeg en pressemelding til media. I tillegg vil jeg også tilby denne informasjonen, i modifisert form, som svar på internetthøringen på utkastet til reguleringen ‘Endring i frekvensdekret 2013 for å beskytte folkehelsen mot radiofrekvente elektromagnetiske felt’, slik at regjeringen kan justere beslutningsprosessen deretter.

Jeg ønsker deg en god jul.


Måtte bevissthetens lys bryte ned uvitenhetens mørke. Jeg vil i alle fall fortsette å gi mitt bidrag.

Hilsen

Wilma de Jong

Fotnoter

[1] ECLI-dom: NL: RBGEL: 2020: 6699. https://uitspraken.rechtspraak.nl/inziendocument?id=ECLI:NL:RBGEL:2020:6699&showbutton=true .

[2] https://stralingsbewust.info/wp-content/uploads/Beroepschrift-WJ-de-Jong-zaaknummer-ARN-19-2184-WABOA-Rechtbank-Arnhem.pdf . For ‘Ytterligere forklaring og underbyggelse: https://stralingsbewust.info/wp-content/uploads/Nadere-toelichting-en-onderbouwing-WJ-de-Jong-ARN-19-2184-WABAO-Rechtbank-Arnhem.pdf .

[3] https://stralingsbewust.info/2020/10/27/verslag-van-beroep-wilma-de-jong-bij-de-bestuurschter-in-arnhem/ .

[4] ECLI-dom: NL: RBGEL: 2020: 6702. https://uitspraken.rechtspraak.nl/inziendocument?id=ECLI:NL:RBGEL:2020:6702&showbutton=true .

[5] https://www.internetconsultatie.nl/emvbesluit .
Se også: https://stralingsbewust.info/2020/12/18/mona-keijzer-wil-discutabele-icnirp-limieten-landelijk-vastreken-en-gemeenten-buitenspel-stellen/ .

[6] ‘I artikkel 1.4. Miljøloven fastsetter imidlertid at miljøloven vil vil være underordnet dersom en spesifikk lov gir en uttømmende regulering innen det fysiske bomiljøet. En slik uttømmende regulering er ment med denne endringsbeslutningen. Dette betyr at lokale myndigheter som provinser, kommuner og vannstyrer ikke vil kunne innføre avvikende eller tilleggsregler med hensyn til elektromagnetiske felt i henhold til miljøloven.’ Artikkel 5.2., Utkast til ordning. Høringssversjon ‘Beslutning om å endre frekvensdekretet 2013 i forbindelse med etablering av nasjonale regler for beskyttelse av folkehelsen mot elektromagnetiske felt som følge av bruk av frekvensrom’. (Se også artikkel 5.1. Utkast til ordningen.) https://www.internetconsultatie.nl/emvbesluit.

[7] https://www.gezondheidheidsraad.nl/documenten/adviezen/2020/09/02/5g-en-gezondheid .

[8] https://stralingsbewust.info/2020/10/27/verslag-van-beroep-wilma-de-jong-bij-de-bestuurshoofd-in-arnhem/

[9] Se også: https://stralingsbewust.info/2020/10/11/gezondheidheidsraad-versluiert-stralingsrisicos-chter-moet-burgers-stem-terugvragen/ .

[10] Scientific Council for Government Policy (2008). Usikker sikkerhet. Ansvar knyttet til fysisk sikkerhet. Sider 119–120.

[11] Kommisjonens kunngjøring om forsiktighetsprinsippet, avsnitt 6.3.1. Proporsjonalitet. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/NL/TXT/?uri=celex%3A52000DC0001 .

[12] Scientific Council for Government Policy skriver i sin rapport ‘Usikker sikkerhet. Ansvar for fysisk sikkerhet ‘(side 121):
‘ Tvetydige risikoer oppstår der vitenskapelige eller sosiale kontroverser om risiko oppstår. ‘ Forholdsregler er nødvendig for tvetydige risikoer, ifølge WRR. Siden ICNIRP-grensene er kontroversielle, kan denne forholdsregelen ikke samtidig baseres på disse grensene.

[13] RIVM (2003). Å håndtere risikoer nøkternt. Miljø- og naturplan (MNP). RIVM-rapport 2510701047/2003, side 35.

[14] Se mitt ankebrev: https://stralingsbewust.info/wp-content/uploads/Beroepschrift-WJ-de-Jong-zaaknummer-ARN-19-2184-WABOA-Rechtbank-Arnhem.pdf . For ‘Ytterligere forklaring og underbygging:  https://stralingsbewust.info/wp-content/uploads/Nadere-toelichting-en-onderbouwing-WJ-de-Jong-ARN-19-2184-WABAO-Rechtbank-Arnhem.pdf.