For ikke lenge siden var jeg på fagseminar på Norsk romsenter. Jeg hørte to særdeles interessante foredragsholdere fortelle om utforskingen av verdensrommet og de fantastiske teknologiene som brukes i moderne romteleskoper. Den ene hadde området fra Jorda til Mars som sitt ansvarsområde, den andre hadde «derfra og utover» som sitt. Tygg litt på det!
Hvor mye kan man egentlig forvente at teknologer skal få med seg om slikt som ligger utenfor sitt teknologiske fagfelt? Og hva kan vi forvente at de ville gjort om de fikk sine mistanker om at satellittene som nå går i bane rundt jorda skaper et kjempestort miljøproblem? I grunnen ikke mye. «Ikke mitt bord!»
Derfor trengs det slike folk som Arthur Firstenberg, som klarer å se det overordnede bildet – hvordan satellittene nå skader «den elektriske hylsen» som vår klode er pakket inn i, og hvordan endringene i denne hylsen slår ut i form av helseplager og økologiske forstyrrelser.
Under finner du Firstenbergs epost-rundbrev fra 21. mars i norsk drakt. Som vanlig har jeg erstattet faguttrykk med forståelig norsk. Les mer «Satellittene svekker klodens «elektriske hylster»»
Mangler det bevis for at el-overfølsomhet – eller «idiopatisk miljøintoleranse tilskrevet EMF» (IEI-EMF), som det også kalles – er en fysisk realitet? Er det kanskje bare innbilning?
