Her kommer en fransk historie fra 2018. Den handler om smartmålere og om Christine som plutselig utvikler el-overfølsomhet – en tilstand som blant annet også kalles mikrobølgesyndrom – etter at smartmålere ble montert i boligblokken hennes.

Christines historie er interessant av flere grunner, blant annet fordi den er typisk, og fordi den forteller om hvordan rettsvesenet nå mer og mer underkjenner dogmene i det foreldede strålevernet, slik det også skjedde nylig i Nederland (bloggpost 31.12.2020).

Sammen med alt materialet jeg ellers har samlet i bloggposter om AMS, viser denne historien at helsebyråkratiet, nødetater, kommuners tekniske etater, leger og strømselskaper kloden rundt stadig konfronteres med folk som lider overlast av smartmålerne – hva enten målerne skal måle strøm, vann eller gass.

Historien forteller også at det fins leger som kan litt om EMF og helse – og som tør bruke kunnskapen.

Smartmålere: En el-overfølsoms lidelseshistorie

Fra tidsskriftet L’age de faire, mai 2018. («Compteurs communicants: le calvaire d’une EHS», oversettelse: Einar Flydal, januar 2021, med [mine tilføyelser i klammer])

El-overfølsomme Christine kjempet for å kunne klare å bli boende i sin leilighet, og hun vant en enestående juridisk seier. Men etter år med isolasjon og tilhold i sin bil, med korte opphold i leiligheten innimellom, orker hun ikke mer.

Ringe nødetatene om hjelp. I årevis har Christine ikke gjort annet, det vil si nesten ikke annet. Den tykke konvolutten hun sendte oss, som var fylt med kopier av legeattester og hennes korrespondanse med ulike instanser, dekker hva hun ellers drev med – sammen med telefonsamtalene der hun fortalte oss at hun ikke så hvordan hun skulle klare å fortsette å leve under slike forhold: «Jeg er ved veis ende.» Den 15. april startet hun sin sultestreik. (1) Hennes krav: at man skaffer henne et sted å bo der de elektromagnetiske bølgene ikke nådde henne.

Christines liv begynte å balle seg til i begynnelsen av 2012, «plutselig og brutalt». Voldsom hodepine, tinnitus, balansesvikt, smerter i øynene og sviende hud på fingrene … Disse symptomene, som er vanlige hos el-overfølsomme, ble ledsaget av en «voldsom forverring av min helsetilstand», legger den 56 år gamle kvinnen til. Hun har lidd av hjertelidelser, matintoleranser, følsomhet for kjemikalier, og har sett immunforsvaret svekkes. Først hadde ikke Christine den fjerneste idé om hva som skjedde med henne. «Jeg begynte å forstå forbindelsen da jeg dro til Cevennene [et fjellområde, o.a.]. Etter 24 timer hadde jeg ikke flere symptomer. Men jeg turte ikke snakke for mye om det. Det var da jeg hørte en debatt om EHS på [radiostasjonen] France Culture i 2014 at det gikk opp for meg.»

Utleier dømt til å fjerne vannmåleren

Etter at hun oppdaget at Opac 38 [et utleiefirma for sosialboliger] hadde installert vannmålere med radiosendere i toalettene i boligblokken, måtte hun gå til retten mot utleiefirmaet for å få fjernet enheten. I 2016 vant hun sin sak ved domstolen i Grenoble, som i tillegg gjorde det klart at “Linky-måler [AMS-måler] ikke skal installeres, heller ikke andre målere som bruker PLC (kommunikasjon over strømnettet)». Dette var første gang at rettssystemet [i Frankrike] anerkjente helseskader forårsaket av smartmålere, og dessuten at utleieren av sosialboliger hadde ansvaret for de installerte målerne.

Men fjerningen av måleren – som først skjedde etter seks måneder – satte ikke en stopper for Christines vanskeligheter. Hun ble stadig dårligere, og det endte med at hun bodde i bilen sin, «for å overleve, selv om vinteren», på stadig jakt etter steder langt fra wifi-bølger, mobiltelefoner … Hun dro bare tilbake til leiligheten for å vaske seg, for å hente posten, for å ringe, eller når kulden ble for uutholdelig.

At Christine fikk tildelt en «kompensasjonsytelse for funksjonshemning» gjorde at hun kunne isolere soverommet og kjøkkenet mot strålingen. Men også dette tok det Opac 38 flere måneder å godkjenne. Da arbeidet omsider var gjort, hadde hennes helsetilstand forverret seg ytterligere, så tiltakene var ikke lenger gode nok til at hun kunne flytte hjem igjen. Da hun så kjøpte seg et måleapparat for skitten strøm, kunne hun konstatere at det foregikk PLC [kommunikasjon over strømnettet] i de uskjermede elektriske kablene i bygget (2), noe som skaper betydelig elektromagnetisk stråling. [Slik utstråling fra strømnettet kalles «skitten strøm».]

Etter som månedene gikk, fikk Christine jevnlig sin fysiske og psykiske helse, så vel som sin sosiale isolasjon, journalført av leger. Den 8. juni 2017 skrev en allmennlege: «Det er nødvendig å stanse så mange som mulig av alle enheter som induserer elektriske og magnetiske felt (wifi, mobiltelefoner, datamaskiner) i de lokalene hun oppholder seg i.» 9. februar 2018 sertifiserte en psykiater at hennes «passiviserende symptomer krever spesialistoppfølging (endokrinologi, nevrologi, oftalmologi osv.). Hennes høye nivå av el-overfølsomhet gjør tilgang til sykehuset eller helsekontorer umulig for henne, uten en forverring av symptomene. Hun leter desperat etter steder hun kan få medisinske konsultasjoner med så lav elektromagnetisk forurensning som mulig.» Forgjeves.

«En lege fra SAMU [akuttmedisinsk tjeneste] fortalte meg at det var mitt eget ansvar dersom jeg ikke skaffet meg medisinsk oppfølging,» fortalte hun. Etter at Christine sa opp leiekontrakten, er hun blitt hjemløs. Hennes sak er et tegn på hvor ekstremt vanskelig det er å leve for mennesker med EHS, siden de gjerne ikke kan støtte seg til nærstående for å få nødvendige oppgaver gjort, fordi det er så vanskelig å finne steder å bo, og fordi de må streve med alle slags instanser. Hvis noen leser har et tilholdssted å foreslå, kan du kontakte tidsskriftet L’Age de faire. Vi vil formidle beskjeden videre.

Lisa Giachino

1. Hun informerte det medisinsk-sosiale senteret for funksjonshemmede om sultestreiken og om sitt oppholdssted, i Isère, og Robin des Toits, en forening som aksjonerer mot risikoen knyttet til elektromagnetisk stråling.

2. Selv om et hus selv ikke er utstyrt med en Linky [fransk AMS-måler, som har kommunikasjon over strømnettet som standard], vil det bli forurenset av PLC [dvs. en variant skitten strøm] så snart nabohusene er utstyrt.

— O —

Christine er ikke den eneste

Hvordan det gikk med Christine, vet jeg ikke noe om. Men jeg har etter hvert vært i kontakt med flere i Norge som tyr til campingvogna, hytta, bilen parkert ute på en parkeringsplass i utkanten av byen, eller til og med telt i skogen – fordi de ikke klarer å være hjemme der deres egen eller naboenes AMS-målerne er. De lever gjerne et liv nesten uten strøm, både på grunn av radiobølger og «skitten strøm». Om «pandemien» av el-overfølsomhet som rammet da vi fikk de første dataskjermene, se bloggpost 30.04.2019.

De nye AMS-målerne som brukes til strømmåling i Norge, kommuniserer over radio, ikke over strømnettet. På noen unntak nær: For eksempel bruker Meløy Nett PLC-kommunikasjon til sine smartmålere.

Som det går fram av nylige bloggposter (22.12.2020, 06.01.2020), skapes også skitten strøm både gjennom induksjon fra radiosendere og av selve strømforsyningene i målerne (SMPS-strømforsyninger). De fleste har svært mange slike kilder til skitten strøm i huset. De regnes derfor som en utbredt kilde til biofysisk belastning. Men enkelte renser huset for dem fordi de merker at de reagerer akutt på skitten strøm. De er ganske enkelt el-overfølsomme for de spesifikke frekvensene eller formene som skapes nettopp der, men gjerne ikke for andre. El-overfølsomhet rammer en økende andel av befolkningen, i takt med mer eksponering, ikke nødvendigvis i styrke, men i ulike pulsede kilder. For mer om mikrobølgesyndromet, se bloggpost 08.01.2019.

Interesseorganisasjonene

De fem viktigste interesseorganisasjonene i Norge på dette området er:

• FELO, foreningen for el-overfølsomme, tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
• Folkets strålevern, en opplysningsorganisasjon.
• aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten!, som arbeider for å få problemene opp gjennom rettsvesenet.
• Stopp smartmålerne!, som er en del av Norges Miljøvernforbund

og

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), som i skrift og tale hevder at slike reaksjoner som denne historien handler om, “ikke er tilstrekkelig godt påvist” å kunne utløses gjennom biofysiske mekanismer knyttet til elektromagnetiske felt, og derfor må ha andre årsaker. DSA mener derfor også at el-overfølsomhet ikke skal avbøtes gjennom målinger, skjerming eller fjerning av strålekilder. Samtidig uttrykker DSA at det selv ikke forsker på feltet, ikke selv vurderer forskning eller har kompetanse på feltet, og heller ikke har medisinske/biofysiske undersøkelser som sitt ansvarsområde, men kun gjenspeiler WHOs linje, som er å videreformidle forslag til grenseverdier fra den private stiftelsen ICNIRP, som kun gir anbefalinger om grenseverdier for å beskytte mot akutte oppvarmingsskader.

Som du har sett av historien, var Christine neppe plaget av oppvarming…

I ly av DSA arbeider en rekke bransjer med å fremme smartmålere og annen smart teknologi, i tillit til at DSAs grenseverdier gir adekvat strålevern. Disse interessegruppene og deres organisasjoner er ikke ført opp her.

Det fins også en rekke grupper på Facebook.

Forresten er det nå mange år siden norsk helsevesen skulle rigge seg til med lokaler som også sterkt el-overfølsomme, slike som Christine, kunne besøke uten å bli syke. Intet har skjedd. For å lage skjermede lokaler ville jo innebære en innrømmelse av strålevernets anbefalte grenseverdier ikke verner, og det kan man jo ikke ha sittende på seg. Derfor kan heller ikke Helsedirektoratet se gjennom fingrene med at leger skriver at pasienten blir akutt syk av AMS-målernes sendere. For det er jo å dolke strålevernet i ryggen. Så da får de el-overfølsomme heller ha det så godt.

Einar Flydal, den 07. januar 2021

PDF-versjon: EFlydal 20210107 AMS, mikrobølger og skitten strøm En fransk historie

Litteratur

For historier fra Norge om AMS-målere og helsereaksjoner:
se Smartmålerhistorier

For bøker av og om el-overfølsomme: Se i
Kåss, I W og Halmøy, S: «Skadevirkninger av stråling fra trådløs teknologi og annen EMF er godt dokumentert – Kildesamling: Forskning og advarsler fra fagfeltet», Folkets strålevern, 2020, HER.

For generell litteratur om stråling og helse, se HER.