I 2020 var det en rekke enkeltpersoner og grupper som gikk til tingretten med krav om at retten måtte treffe midlertidig forføyning overfor nettselskaper som hadde truet med å stenge strømmen fordi kunden ikke ville skifte ut måleren. Flere saker vil nok komme i 2021 når kulda gir seg. I alle sakene måtte nettselskapene trekke stengningstrusselen.

Men at nettselskapet trekker stengningstrusselen er bare midlertidig. Ingen har så langt vunnet en endelig seier. Tvert om kan en midlertidig forføyning vise seg å gi et tap dersom saken ikke følges opp på korrekt vis.

Hva må til som neste trekk? Her er det lett å gå seg vill. Dermed kan man bli et lett offer i neste omgang. Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har derfor bedt advokat Hugo P. Matre om en liten redegjørelse. Den får du her – ganske gratis – samt en orientering om ting som nå skjer framover …

Bakgrunnen

De mange tilfellene der personer enkeltvis eller i grupper har gått til tingretten med krav om midlertidig forføyning mot nettselskapet på grunn av stengningstrusler, finner du her: bloggpost 12.12.2020 og bloggpost 02.12.2020.  Slik har de klart å stanse nettselskapets trusler om at strømmen vil bli stanset dersom de ikke skifter til AMS-måler. Noen har fulgt vår mal, holdt seg strengt til helseargumentet og brukt advokat, andre har fulgt andre opplegg med en bredere argumentasjon.

De aller fleste har vunnet fram så langt. Det har skjedd enten ved at nettselskapet trakk saken da de truet med å gå til tingretten, trakk stengningstrusselen før tingretten hadde behandlet saken, eller fikk pålegg gjennom kjennelse i tingretten om å trekke trusselen, eventuelt kople strømmen inn igjen.

Men dette er bare første trinn, og det er viktig å være nøye på resten:

Ingen endelige seire

At nettselskapet trekker stengningstrusselen eller får pålegg om ikke å stenge strømmen, er ingen endelig seier. Ingen har fått det, og alle fritak er uansett midlertidige. Alt ettersom kan det være at man har «rykket tilbake til start» og kan vente på neste stengningsvarsel, eller at man må følge opp saken for ikke å gi den midlertidige seieren fra seg til nettselskapet. Her er vi inne i et komplisert juridisk landskap. Derfor har vi understreket at det er viktig å kople inn juridisk hjelp dersom man går til det skritt å kreve midlertidig forføyning.

Her følger adv. Hugo P Matres lille redegjørelse, som du bør sette deg inn i, hva enten du har fulgt vår mal eller andre oppskrifter:

«Her er som avtalt en redegjørelse for forholdet mellom midlertidig forføyning og rettssak i “målersakene”.

Bakgrunnen er de mange varsel fra ulike nettselskap om at strømmen blir stengt hos kunder som ikke aksepterer installasjon av automatiske strømmålere (AMS).

Tvisteloven krever i utgangspunktet at saker bringes inn for avgjørelse gjennom forliksrådet, eller eventuelt direkte for tingretten dersom vilkårene for det er oppfylt. Dersom det er behov for en rask avklaring i påvente av domstolsbehandling, kan partene be om midlertidig sikring. Reglene om midlertidig sikring omfatter to alternativ, arrest og midlertidig forføyning. Arrest benyttes til å sikre pengekrav (påstått skyldners eiendeler holdes av til sikring av kreditors krav), mens midlertidig forføyning benyttes for krav som går ut på annet enn betaling av penger. Hvis det er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe frem til dom kan avsies (det foreligger såkalt sikringsgrunn), kan retten nedlegge pålegg (midlertidig forføyning) om at noen kan eller ikke kan gjøre, tåle eller unnlate noe. I AMS-sakene handler det om at nettselskapene pålegges å ikke stenge strømmen i påvente av rettens behandling av om stenging er berettiget (hovedkravet).

En midlertidig forføyning har bare virkning så lenge retten bestemmer. Retten vil enten fastsette en frist eller bestemme at forføyningen skal gjelde frem til dom i saken faller. Virkningen av en midlertidig forføyning vil således bortfalle senest når det avsies dom.

I en del saker hvor strømkunder har bedt om midlertidig forføyning for å hindre strømstans, har nettselskapet samtykket frivillig til at strømmen ikke skal stenges før det er avsagt dom. Hvis strømkunden ikke går videre med søksmål for tingretten (krav om dom for hovedkravet for å få en varig avgjørelse), kommer det ingen dom. Nettselskapet er da ikke lenger bundet av sitt løfte, ettersom saken er opp og avgjort i rettsvesenet.

Tar tingretten begjæringen om midlertidige forføyning (foreløpig avgjørelse) til følge, vil retten sette en frist for å bringe saken videre til endelig dom for hovedkravet (en varig løsning).

Tas begjæringen om midlertidige forføyning ikke til følge, foreligger det to alternativ:

1) Har strømkunden bedt om samtidig pådømmelse av den midlertidige forføyning og hovedkravet, og retten ikke tar begjæringen om midlertidig forføyning til følge, kan strømkunden be om at begjæringen behandles som et ordinært søksmål.

2) Har strømkunden ikke bedt om samtidig pådømmelse, må strømkunden starte på nytt med stevning for tingretten.

Under alle alternativ er det viktig å være oppmerksom på at nettselskapets tilsagn om å ikke stenge strømmen – hva enten det kommer frivillig eller retten pålegger nettselskapet å ikke stenge strømmen – bare gjelder frem til en endelig avgjørelse i retten. Strømkunder som ikke ønsker AMS måler kan således ikke stoppe etter å ha sendt inn en begjæring om en midlertidig forføyning som forbyr nettselskapet å stenge strømmen. Går strømkunden ikke videre med søksmål for tingretten kommer det ingen dom, og dermed kan nettselskapet stenge strømmen dersom de fortsatt fastholder at eksisterende måler må skiftes med en AMS måler.

Hugo P. Matre

Partner PhD (H)»

Hva trengs av oppfølging?

Etter denne redegjørelsen ba jeg adv. Matre om noen ytterligere avklaringer om man må følge opp saken. Her følger hans svar med mine innskudd i [klammer]:

Behovet for oppfølging [etter at man har fremmet krav om midlertidig forføyning,] varierer med hvor langt i prosessen saksbehandlingen er kommet, men det virker å være et felles trekk at saksøkerne bare har forholdt seg til behovet for en midlertidig avklaring – og ikke fremmet krav om en varig løsning. Spørsmålet blir derved i alle tilfelle hvordan saksøkerne kan få en varig dom på om strømmen kan stenges [som følge av at man motsetter seg installasjon av AMS-måler, evt. ny måler uten radiokommunikasjon].

Dersom nettselskapet trakk stengingsvarselet før krav om midlertidig forføyning ble sendt inn, var det ikke behov for en midlertidig løsning. Da skulle det ikke vært sendt inn begjæring om midlertidig forføyning. Saksøker skulle gått rett på søksmål for å få en varig løsning.

I de tilfeller der nettselskapet gjorde kravet om midlertidig forføyning “gjenstandsløst” ved å trekke stengningsvarselet etter at krav om midlertidig forføyning ble sendt inn, har man også “rykket tilbake til start”, dersom domstolen har hevet saken.

Dersom nettselskapet trakk stengningsvarselet etter krav om midlertidig forføyning ble sendt inn, må begjæringen om midlertidig forføyning heves som gjenstandsløs. Saksøkere som har pådratt seg sakskostnader, kan i disse tilfellene kreves kostnadene dekket dersom domstolen er enig i at det er klart at de ville vunnet. (Vi har forlikt to slike saker […].) Har saksøkerne krevd samtidig pådømmelse av begjæring om midlertidig forføyning (foreløpig avgjørelse) og hovedkrav (varig dom for om strømmen kan stenges), kan de videreføre saken direkte. Har saksøkerne ikke krevd samtidig pådømmelse, må de begynne på nytt med eget søksmål (for hovedkravet).»

Det er altså viktig å holde tunga beint i munnen:

De sakene som aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har tatt til retten, har alle endt med at nettselskapet har trukket stengingsvarselet. I enkelte av dem pågår det forhandlinger utenfor domstolene ennå. Vi er derfor slett ikke i mål.

Sjekk om du må følge opp saken!

De fleste som har vunnet midlertidig i form av midlertidig forføyning i tingretten, må altså følge saken opp for å unngå å tape ved ikke å få hovedkravet behandlet i retten. I fortsettelsen gjelder det derfor å bruke en argumentasjon som gjør at man er sikker på at man kan få til en varig løsning med nettselskapet. Vår strategi er at vi holder oss strengt til helsemessige grunnlag for fritak, og drar fordelen av regler om lav bevisbyrde som skal skjerme forbrukere mot uberettiget stengning av strømabonnement. Vi har vunnet fram i en rekke saker og anbefaler derfor denne oppskriften også til andre:

Man skal godtgjøre at helse ikke er en «åpenbart grunnløs innvending». Det fins godt med solid dokumentasjon som underbygger helseskadelige virkninger fra stråling fra slike mikrobølgekilder som AMS-målere, og det er referert til slike kilder i malen, og du finner slike kilder i en rekke av mine bloggposter og i dokumentasjon som tilbys til nedlasting eller kan kjøpes. Det er rimelig sikkert at slike saker kan vinne fram, gitt beviskravene.

Selv om man har oversittet fristen domstolen har gitt for å reise regulær sak for domstolen, er det ikke for seint. Man kan anlegge nytt søksmål mot nettselskapet.

—

Mer om nye rettssaker kommer om få dager.

Bli med på spleiselaget du også!

Vi er ca. 900 personer som bidrar med i alt 3 millioner NOK til aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! Resultatene får alle gratis tilgang til og nytte av, også de som velger andre strategier.

Mens vi tidligere sa neitakk når flere folk gjerne ville støtte – fordi vi tenkte vi nå hadde samlet inn nok for å dekke aktivitetene framover – har vi åpnet for at flere kan melde seg på. For dette løpet koster penger, ikke minst fordi vi har hjulpet hundrevis av andre underveis, og latt advokaten lage maler og gi råd som alle drar nytte av, enten de bidrar eller ikke. Advokaten har også stått for en rekke klager og spørsmål, også når det gjelder gebyrene. Dette arbeidet fortsetter.

Vil du være med å støtte arbeidet økonomisk? Gå til http://bidra.no/ams Der finner du også mer om aksjonen.

Bidra med folkeopplysning – av deg selv og andre!

Dersom du eller dine venner syns at alt dette om stråling og skitten strøm er merkelig og nærmest sprøtt, kan jeg fortelle deg at det syntes også jeg til jeg begynte å gå nøye inn i forskningen. Derfor begynte jeg med bloggen og med å få utgitt bøker på norsk om temaet.

Det trengs folkeopplysning for å forandre på dette. Politikere gjør ingenting før de har eksperter eller opinionen i ryggen. Dersom du vil lære opp deg selv eller andre, foreslår jeg følgende bøker, som du kan bestille i bokhandel, hos Z-forlag eller på min blogg HER:

(Noen tror visst jeg gjør mye penger på dette. Forlaget har riktignok gitt meg en spesielt raus avtale, men jeg tjener ikke én krone på bøkene, bare så det er nevnt: Alt jeg mottar, går til å arrangere seminarer, nye publikasjoner og til gratiseksemplarer til «trengende». Men kanskje skal jeg etter hvert ta ut litt av dette (p.t. 43 000 før skatt) til å dekke mine og aksjonens kontorutgifter.)

• Den store oversikten over hele temaet i en bok som er spennende som en kriminalroman, og like lesbar som en lett fagbok: Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, 2018. 451 sider + omfattende referanser.

• Alt du bør vite om AMS-målere, grenseverdier, forskningen, skrevet for folk flest: Les Del 2 (207) i Advokatkontoret Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, 2018. Nesten utsolgt. Kan lastes ned gratis HER.

• Grundig og omfattende innføring for jurister, gravejournalister og andre som vil gå i dybden på hele helseproblematikken rundt 5G og annen mikrobølgekommunikasjon – fra radiobølger til medisin, de administrative prosessene, forskningsjuks og miljøjuss: Einar Flydal og Else Nordhagen (red.): 5G – og vår trådløse virkelighet, 2019. 590 sider.

• Oversiktlig gjennomgang av radioteknologien og spillet om grenseverdiene, bevisene og de biofysiske mekanismene, skrevet for ikke-fagfolk av en cellefysiolog som «gir oss innblikk i et skittent spill hvor helse og miljø må vike»: Susan Pockett: Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene, 2020, 237 sider.

• Underholdning/krim på engelsk: Nina Witoszek har skrevet en burlesk roman om forskningen, politikken og jakten på sannheten om stråling og helsefare: Nina Fitzpatrick: Tesla’s Curse, Malina Press, 2020. Må bestilles på Amazon.com.

Du finner mer stoff, også gratis stoff å laste ned, HER.

Jeg har dessuten nylig overtatt restopplaget av av boka boka Briseid, Ole (red.): Kritiske blikk på skolen, Z-forlag, 2018. Der står det en oversiktlig 52-siders artikkel: Flydal, Einar: Elektromagnetisk stråling – gambler vi med våre barns helse?. Artikkelen er skrevet for foreldre, skolefolk og videregående-elever med utgangspunkt WiFi i skolen. I følge Helsemagasinet våren 2018 var denne artikkelen «det beste som hittil er skrevet på norsk.»  Artikkelen kan du laste ned HER, men ønsker du tilsendt bokpakker á 10 eksemplarer for å dele ut, f.eks. til FAU eller som materiell i undervisning i videregående eller høyskole, kan du få det mot å betale porto. Ta kontakt for å avtale HER.

Einar Flydal, 15. januar 2021

PDF-versjon: EFlydal 20210115 AMS Viktig å følge opp de mange sakene om midlertidig forføyning