Er det hastverk eller fordommer som gir fordummende journalistikk?

Stadig vekk står det helse-artikler i avisene om sykdommer der legene ikke har forklaringer på.

De vet ikke hva sykdommene kommer av, eller de vet ikke hvorfor sykdommene øker. 

Og like ofte tenker jeg:  «Hvorfor har journalistene nøyd seg med å snakke med en lege eller forsker som ikke har noen forklaring? En langt mer fruktbar og tilfredsstillende metode hadde vært i stedet å snakke med dem som faktisk har en forklaring, og deretter sjekke ut om forklaringen holder.»

Nå sist gjaldt det en artikkel om sykdom i skjoldbruskkjertelen…

Artikkelen forteller leseren at sykdom i skjoldbruskkjertelen (som nå forresten heter «skjoldkjertelen») kan føre til trøtthet, søvnvansker og vektoppgang. Artikkelen sto i Aftonbladet 25.10.20 og i VG 28.1.21.

Den byr ikke på noen forklaring på hvordan denne sykdommen i skjoldkjertelen oppstår. For der melder legen pass: Hun har ingen forklaring. Det hjelper ikke at hun er overlege i endokrinologi ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Sverige. (Norsk medisinsk leksikon kan fortelle oss at endokrinologi er læren om de endokrine kjertlene, dvs. de kjertlene som tømmer hormonene de lager, direkte over i blodet eller i nærliggende vevsstrukturer.)

Den 6. februar sendte jeg derfor like godt følgende epost til journalisten med tips om et sted å lete. Du som følger min blogg, blir neppe overrasket over at jeg foreslo å se etter om strålingen fra mobiler kan være en årsak:

Mobiler holdes tett inntil hodet, og antennene i smarttelefoner ble plassert ned mot bunnen av telefonen (se tegning) da forskningen i den ene studien etter den andre påviste økt risiko for hjernekreft rett innenfor øret, altså rett innenfor der antenna satt. (Mer om dette: bloggpost 14.07.2016).

Illustrasjon fra (Carlberg & al, 2016)

Nedenfor følger eposten jeg sendte til journalisten. Noe svar har jeg ikke fått. Det forstår jeg:

Journalisten jobber sikkert med andre oppgaver nå. Og dessuten kan det jo godt være at hun tror at forskningsreferansene jeg oppgir, kan være eksempler på dårlig forskning og at myndighetene vet best.

Hun kan antakelig heller ikke nok om forskningsmetode til å vite at dersom bare én av artiklene jeg sendte henne referanse på, har gjort funn som ikke kan tilbakevises, betyr det at en gjeldende forklaring faktisk er at radiobølget stråling kan være årsaken til disse symptomene. Om det så faktisk er årsaken i det enkelte tilfelle, kan man bare få bedre sikkerhet om ved å undersøke enkelttilfellene.

Tenk om journalisten hadde fulgt opp og gitt artiklene du finner under, til en endokrinolog, bedt vedkommende lese dem og vurdere dem, og servert konklusjonen i Aftonbladets spalter! Deretter kunne journalisten spurt ut noen som er rammet av skjoldkjertelsykdommer om de har vært eksponert for mikrobølget stråling og bedt dem fortelle hvordan.

Det ville gitt informasjon av samme type som når man får en pasient som har lungekreft til å fortelle om sine røykevaner, eller om sin omgang med asbest dersom man påviser asbestose. Slikt spør jo enhver lege om  – uten å hevde at «funnene er for usikre til å legges til grunn».

Vanskeligere er det ikke.

 

Einar Flydal, den 23. februar 2021

PDF-versjon: EFlydal 20210223 Er det hastverk eller forutinntatthet som gir fordummende journalistikk

PS. Noen mener at slike utelatelser er del av en plan der journalister bevisst deltar i avsporinger. Det tror jeg ikke, eller at det i så fall hører med til de absolutte sjeldenhetene, selv om både forskere og journalister kan være like forutinntatte som andre på felt de kan lite om.

Derimot tror jeg så absolutt på at journalister lett kan la seg friste til å bruke halvferdig byråstoff som de ikke har sjekket grundig nok opp, og at PR-folk produserer slikt stoff for å avspore. I 5G-boka (Flydal & Nordhagen, red., 2019) finner du dokumenterte eksempler på det.

 

Til K. F., Aftonbladet

Hei,
jeg leste artikkelen din: «Dette er tegn på sykdom i skjoldbruskkjertelen».

Det slo meg at dine kilder ikke kan være informert om de mange funnene av sammenheng mellom hypothyriose og eksponering for elektromagnetiske felt. Det er dessverre svært vanlig at medisinere ikke kjenner til de biologiske virkningene av ikke-ioniserende elektromagnetiske felt. Flere studier viser at man har fått økte forekomster av skjoldbruskkjertelproblemer etter at smartmobiler kom på markedet, og dette er blitt satt i sammenheng med at flere av antennene på disse mobilene ligger nede i bunnen, altså meget nærme skjoldbruskkjertelen når man holder mobilen til hodet.

Jeg har bak meg nær 40 års arbeid innen telekombransjen som forsker og innen strategi og som universitetslektor om telekom og samfunnsutvikling. De siste 10 årene har jeg som pensjonist studert de helse- og miljømessige konsekvensene. Det er nok dessverre slik at sammenhengen mellom mikrobølgene og helse- og miljøskader er meget tydelig når studiene ikke er laget slik at de gjør det umulig å finne dem.

Om du er interessert i dette temaet, kan jeg gi deg så mye materiale som du vil ha. Under er tatt med noen få forskningskilder som påviser nettopp slike helseproblemer som du omtaler i artikkelen, men her er en vesentlig årsak funnet å være eksponering for elektromagnetiske felt som dem man får først og fremst fra smarttelefoner.

mvh

Einar Flydal,
pensjonist og skribent
cand. polit., master of telecom strategy
Oslo

Eşmekaya MA, Seyhan N, Ömeroğlu S. Pulse modulated 900 MHz radiation induces hypothyroidism and apoptosis in thyroid cells: a light, electron microscopy and immunohistochemical study. Int J Radiat Biol. 2010 Dec;86(12):1106-16. doi: 10.3109/09553002.2010.502960. Epub 2010 Sep 1. PMID: 20807179.

Asl JF, Larijani B, Zakerkish M, Rahim F, Shirbandi K, Akbari R. The possible global hazard of cell phone radiation on thyroid cells and hormones: a systematic review of evidences. Environ Sci Pollut Res Int. 2019 Jun;26(18):18017-18031. doi: 10.1007/s11356-019-05096-z. Epub 2019 May 6. PMID: 31062236.

Misa-Agustiño MJ, Jorge-Mora T, Jorge-Barreiro FJ, Suarez-Quintanilla J, Moreno-Piquero E, Ares-Pena FJ, López-Martín E. Exposure to non-ionizing radiation provokes changes in rat thyroid morphology and expression of HSP-90. Exp Biol Med (Maywood). 2015 Sep;240(9):1123-35. doi: 10.1177/1535370214567611. Epub 2015 Feb 2. PMID: 25649190; PMCID: PMC4935366.

Kunt H, Şentürk İ, Gönül Y, Korkmaz M, Ahsen A, Hazman Ö, Bal A, Genç A, Songur A. Effects of electromagnetic radiation exposure on bone mineral density, thyroid, and oxidative stress index in electrical workers. Onco Targets Ther. 2016 Feb 12;9:745-54. doi: 10.2147/OTT.S94374. PMID: 26929645; PMCID: PMC4758783.

Baby NM, Koshy G, Mathew A. The Effect of Electromagnetic Radiation due to Mobile Phone Use on Thyroid Function in Medical Students Studying in a Medical College in South India. Indian J Endocrinol Metab. 2017 Nov-Dec;21(6):797-802. doi: 10.4103/ijem.IJEM_12_17. PMID: 29285437; PMCID: PMC5729662.

Disse to referansene sendte jeg ikke med, men også de hører med her, siden det er henvist til dem i teksten over:

Michael Carlberg, Lena Hedendahl, Mikko Ahonen, Tarmo Koppel, Lennart Hardell. Increasing incidence of thyroid cancer in the Nordic countries with main focus on Swedish data. BMC Cancer. 16:246. 2016. DOI 10.1186/s12885-016-2429-4

Einar Flydal og Else Nordhagen (red.): 5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø, Z-forlag, 590 sider. Med bidrag fra: Martin L. Pall / SCENIHR, EU-kommisjonens vitenskapelige komité for tilsynekommende og nylig identifisert miljørelatert helserisiko / David Carpenter / Cindy Sage / Lennart Hardell / Bård-Rune Martinsen / Christian F. Jensen. Mer omtale og for bestilling: HER, eller direkte fra Z-forlag, eller i bokhandel.