Våren kommer, og med den kommer trusler fra strømnettselskapet om at strømmen stenges dersom du ikke har skiftet til ny måler – selv om du har fått fritak fra AMS. Det kan f.eks. være fordi du er el-overfølsom og ikke vil ha mer skitten strøm inn i huset.

En domsslutning fra Gulating lagmannsrett i desember forteller blant annet at stengningstruslene ikke er lov – men at vi nok fortsatt må vente til september før helse-innvendingene blir behandlet i retten.

Lyse Elnett AS i Rogaland kappet strømmen for snart ett år siden hos en dame som nektet å skifte til ny måler nettopp på grunn av skitten strøm. Etter forsøk på å få Lyse Elnett AS i tale, gikk hun til tingretten og krevde midlertidig forføyning for å få strømmen tilbake. Hun tapte i tingretten, men anket til lagmannsretten. Der vant hun, og Lyse Elnett AS måtte kople strømmen på igjen og la den gamle måleren stå.

Her får du et knapt sammendrag og dessuten litt originaldokumenter – med sladd etter ønske fra saksøkeren. Det er i seg selv interessant å se i detalj hvordan et stort selskap bøller med sine kunder – utfra en selvsikkerhet som bygger på uvitenhet og egen styrke, må man tro. Er du advokat, har du interesse av referansenummeret i Aktørportalen: 21-157142ASK-GULA/AVD2

Bakgrunn

«Skitten strøm» er en felles betegnelse bransjen bruker på «støy» i nettet. Skitten strøm fra en kilde kan forsterkes gjennom samspill med andre kilder. Det har vært dokumentert i forskningsrapporter over mange tiår at ekstra lave frekvenser som blander seg inn i elektromagnetiske felt stresser biologiske systemer fra celler og oppover og har en rekke konsekvenser – noen akutte og forbigående (f.eks. hodepine), andre mer permanente (f.eks. svekket immunforsvar, stimulering av kreftcellers vekst).

Det er et helt vesentlig poeng å merke seg at mens Strålevernet setter eksponeringsgrenser utfra feltenes styrke og oppvarmingsevne, har forskning de siste 60 år vist at dette er irrelevant for den biologiske virkningen fra dagens strålekilder: Det er formen og pulsingen i feltene som slår ut på biologien, selv om de er svake.

Du finner enkle forklaringer og omtale av den omfattende forskningsbaserte kunnskapen på feltet i de tre bøkene om smartmålere som du finner i litteraturlista under. Testene du finner gjengitt, gir også solid dokumentasjon for at de nye automatiske strømmålerne som er montert i Norge, skaper mer skitten strøm i husets ledningsnett enn gamle målere (se EMF Consult 2021; Flydal og Nordhagen, s. 160-162). I de samme kildene finner du også omtale av et utvalg forskningsresultater som viser hvordan skitten strøm kan gi rent biokjemiske stressreaksjoner, altså helt utenfor hva som styres av psykologi. Å vise til at reaksjonene styres av frykt, «nocebo-virkninger» – som sikkert også kan gjelde i enkelte tilfeller – er derfor bare tøv og avsporing.

En del folk er ekstra påpasselige med å unngå skitten strøm, og en del må det for å unngå akutte helseplager. De renser huset så godt de kan for slike kilder. Saksøkeren det dreier seg om her, er blant disse: Hun (ja, det er oftere kvinner enn menn av grunner du får forklart HER) er ganske enkelt så el-overfølsom at hun risikerer å måtte flytte om eksponeringen i huset forverres. Saksøker har fasttelefon og er kun på nett via kablet opplegg, ingen WiFi. Det er lagt fiber inn i huset og kablet nettverk med datakontakter i alle rom. Strømledninger og kontakter ellers er skjermet og jordet.

Med et slikt utgangspunkt er en ny måler som skaper mer skitten strøm på ledningsnettet enn den gamle, ganske enkelt ikke akseptabelt. Saksøkeren tok dette opp med Lyse Elnett AS allerede sommeren 2018, men ville akseptere ny måler forutsatt at det ble installert et effektivt filter som fjernet skitten strøm fra måleren.

Tap i tingretten i Stavanger – seier i lagmannsretten i Bergen

Saksøkeren hevdet altså at det forelå sikringsgrunn – altså grunn for at tingretten burde vedta midlertidig forføyning som påla Lyse Elnett AS å kople til strømmen igjen. Strøm er et nødvendighetsgode, og Lyse Elnett AS hadde ikke skaffet seg rettslig tvangsgrunnlag. Lyse Elnett AS burde derfor pålegges å vente til etter «Halden-saken» har vært for lagmannsretten, eller akseptere å installere et effektivt filter. Saksøkeren viste til dommer om skitten strøm fra AMS-målere i Frankrike, og hvordan forskning stadig viser biologiske reaksjoner ved eksponeringsnivåer som fagfolk tidligere trodde var trygge, og argumenterte med føre-var-prinsippet.

Lyse Elnett AS hevdet at 1) selskapet er pliktig til å installere ny måler – noe som er åpenbart feil ettersom dette ikke gjelder når AMS-enheten er fjernet, 2) at det forelå kontraktsbrudd fra saksøkers side – noe som også var feil, og 3) at saksøker ikke medvirket til en løsning – som også var feil. Lyse Elnett AS forsøkte også å få gjennomslag for at Forskrift om kraftomsetning og nettjenester (Avregningsforskriften) og Standardavtalen skulle gå foran Forbrukerkjøpsloven – noe som også er åpenbart og uttrykkelig feil.

Den 21. juni 2021 avsa Sør-Rogaland tingrett kjennelse med slik slutning:

«1. Begjæringen forkastes.

2. [N.N.] plikter å betale Lyse Elnett AS sine saksomkostninger med kr 22 400,- -tjuetotusenfirehundre – innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen. Lyse Elnett AS anser nektelsen som et vesentlig kontraktsbrudd og påberoper seg rett til å stenge [N.N.]’s tilførsel av energi med henvisning til forbrukerkjøpslovens § 48 a / Lyse Elnett’s Standardavtale av 5. mars 2021 gir adgang til stengning av strøm.»

For å få utlevert kjennelsen før rettsferien måtte saksøker sette seg i tingrettens lokaler den 1. juli 2021 og nekte å flytte seg før papirene ble overlevert. Kjennelsen ga Lyse Elnett AS medhold, uten å nevne saksøkers argumentasjon, mens Lyse Elnetts argumenter ble utførlig referert.

Den 15. september anket så saksøker saken til lagmannsretten, og forlangte saken overført til Gulating, dvs. til Bergen, på grunn av det som ser ut som et uheldig samarbeid mellom Lyse Elnett AS og tingretten i Stavanger, der tingretten har kopiert Lyse Elnetts argumentasjon, til og med med samme skrifttyper som Lyse Elnett hadde brukt, og med vesentlige feilsitater av lovverket klippet og limt fra Lyse Elnetts tilsvar.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten i Gulating lar mye av tingrettens behandling gå for god fisk. Det lagmannsretten vurderer annerledes, summerer jeg opp slik:

• Lagmannsretten fant at den ikke behøvde å vurdere de helsemessige spørsmålene for å avgjøre denne saken slik anken var formulert, og gjorde det heller ikke.
• Det forelå sikringsgrunn, altså grunnlag for å treffe midlertidig forføyning, ettersom «konsekvensene av manglende strømleveranse til eget hjem vil innebære «vesentlig… ulempe» per november 2021, og at ulempene kun vil tilta i styrke utover vinteren.»
• Lagmannsretten mente at Lyses interesser i å få skiftet måler ikke var så stor at den måtte gå foran saksøkerens interesser i fortsatt strømleveranse i årets kalde måneder, særlig ettersom det var all grunn til å tro at strømleveransen ville bli betalt for.
• Forbrukerkjøpsloven § 48 a går foran det andre lovverket som var trukket inn i saken.
• Saksøkers hovedkrav – uavbrutt strømleveranse – ville mest sannsynlig vil vinne frem i en rettsak.
• Stenging av strømmen er ikke lov å bruke som pressmiddel i en tvist av denne typen mellom partene, men er tiltenkt å være et virkemiddel når regninger ikke betales.

Slutningen i saken ble dermed slik:

1. Anken ble tatt til følge.
2. Lyse Elnett AS ble pålagt umiddelbart å gjenoppta leveranse av strøm til [N.N.s] eiendom.
3. Saksøker slapp å betale sakskostnader til Lyse Elnett AS.
4. Saksøker ble ikke tilkjent dekking av egne sakskostnader [av diverse formelle grunner].

Hva er det viktige i denne dommen?

Det viktigste ved denne dommen ser ut til å være det følgende:

1. Det er uansett ikke lov å bruke stengning av strøm for å presse fram bytte av måler, AMS eller ikke. Prøver nettselskaper seg på det, kan man gå rettens vei og vifte med lagmannsrettens dom fra Gulating.
2. Det bekreftes at Forbrukerkjøpsloven § 48 a går foran det andre lovverket og den nye standardavtalen (som har fått en ordlyd som gir forbrukeren mindre rettighetsvern).
3. Helseinnvendingen er ikke avklart av domstolen. Spørsmålet om nettselskap som vil installere AMS-måler skal måtte ta hensyn til helsevirkninger fra AMS-målere, herunder de mulige virkningene fra skitten strøm, er ikke behandlet av retten. Her må vi fortsatt vente på anken av «Halden-saken», som først kommer for lagmannsretten i september.

Fra før er det klart at nettselskapene ikke er pålagt å installere ny måler når AMS-funksjonen ikke skal installeres. Likeledes er det klart at nettselskapene har frihet til å la gamle målere stå der nye målere vil være til vesentlig ulempe, eller finne fram til nye målere eller andre tekniske løsninger som ikke gir helseulemper. Det er også klart at Justervesenet ikke har kommet med noe pålegg om å skifte målere, noe som stadig antydes fra nettselskapene.

Det gjenstår å se om Lyse Elnett AS vil vente på at helseinnvendingen behandles til høsten når «Halden-saken» kommer opp, eller om nettselskapet vil gå til sak mot sin kunde for å få en rettslig vurdering av om helseinnvendingene er åpenbart grunnløse.

Anken til Gulating lagmannsrett og kjennelsen kan du laste ned HER.

 

Einar Flydal, den 10. mars 2022

PDF-versjon av bloggposten: Sladdet-ANKE-og-KJENNELSE-Gulating-Lagmannsrett16.09.21-157142ASK-GULA-AVD2.pdf

Referanser

For dem som vil sette seg inn i helseproblematikken og forskningen rundt den, er det bare å kaste seg over kunnskapskildene. Det fins nå en god del populærfaglig og spennende litteratur på norsk, og noen fagartikler er også oversatt.

Under finner du noen referanser som både gjelder mikrobølger og skitten strøm generelt, men er skrevet spesielt for den som vil ha kunnskap om AMS-målere. Både denne og annen mer generell litteratur finner du til salgs HER, eller laste ned HER.

Adv. Erling Grimstad og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa (2018) UTSOLGT. (64 sider + 228 sider vedlegg)

Einar Flydal og Else Nordhagen: Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa (2021), 285 sider.

Einar Flydal og Else Nordhagen: Smartmålerne: Bevis til opplysning, rettsapparat og forvaltning (2022), (64 sider + 228 sider vedlegg)

EMF Consult AS: Test av ledningsbundet spenningsstøy («skitten strøm») fra forskjellige generasjoner strømmålere, rapport 13.10.2021, pdf, med omtale av Einar Flydal og Else Nordhagen 15.10.2021.