Tetthet av trådløs-sendere i hht wigle.net
I et notat som ble sendt ut i august i år, har Arthur Firstenberg tatt for seg hvilke strålingsnivåer som er påvist å påvirke en rekke ulike livsformer, fra bakterier til dyr og mennesker. Du finner notatet oversatt til norsk her.
Hvorfor er dette notatet interessant?
Jo, fordi det viser at kunnskapen er gammel og etablert om at selv meget svak stråling er påvist å påvirke, og å påvirke på måter som kan gjøre vesentlig skade. Dette skjer ved eksponering som er særdeles langt svakere enn vårt grenseverdiene som vårt strålevern anbefaler.
Firstenberg viser dette både i tabellform og gjennom en rekke eksempler med henvisning til forskningsartikler. Enhver medisiner, biolog eller fysiker kan dermed kontrollere om påstanden virker rett og rimelig.
Men enda viktigere er forklaringen som Firstenberg angir på hvorfor selv slik svak stråling kan skade:
Firstenbergs budskap er at styrken på strålingen er i hovedsak irrelevant for skadepotensialet når vi kommer under de nivåene der oppvarmingsskader kan skje, fordi det er informasjonsinnholdet som teller: Biologien blir «feilinformert» når det strømmer på med signaler som mer eller mindre tilfeldig har innhold som ellers brukes i de nærmest uendelig komplekse signalene som hele tida sendes og tolkes internt i celler, i nervesystemet i naturlige omgivelser.
Denne kommunikasjonen har forskerne praktisk talt null forståelse av. Bare små biter her og der er kartlagt, f.eks. hvilke frekvenser hjernen bruker ved ulike faser av søvnen, eller hvilke uregelmessigheter ved hjertets elektriske pulser som tyder på at det nylig har vært et infarkt. Dette er bare små pust av «livets hvisking» som kontinuerlig foregår i og rundt alt levende, og som vi er tilpasset.
Det holder altså ikke å bare vurdere energiintensiteten – altså «styrken» – uten å legge avgjørende vekt på hva slags signalering som foregår, og hvor biologisk «invaderende» den ser ut til å være. Siden vi ikke vet hva som kan skade, må slikt undersøkes «i felt», og ikke bare utfra intensitetsmålinger.
Firstenberg har god faglig støtte i forskningen for sitt syn. Og det er selvsagt konsekvensrikt. For det betyr at jo mer vi innfører av mikrobølger i omgivelsene, jo større blir forstyrrelsene av livet selv. Da må vi forvente at for en rekke ulike sykeligheter vil statistikken vise en svak økning her, en litt større økning der … som om det bredte seg en tynt slør av økte skadevirkninger som ingen finner årsaken til – før man ser dem under ett og leter etter hva som har endret seg i omgivelsene.
I et slikt scenario kan forbindelsene til sterke økninger av enkelte diagnoser være store og tydelige, slik Firstenberg viser i boka Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, som utkom på norsk i 2018, og som fortsatt er å få HER. Men siden forståelsen på feltet er så lav blant medisinerne og tradisjonene så sterke, blir de ikke erkjent.
For andre diagnoser vil økningene gjerne være så små at sammenhengene ikke blir statistisk sikre nok til å bli akseptert. De funnene vil derfor bli avskrevet som for usikre til å danne grunnlag for tiltak. Så da blir budskapet lett at ingen funn er gjort og det ikke er noen grunn for å endre politikk. Det gjelder derfor alltid å vende tilbake til helhetsbildet.
Les Firstenbergs notat selv – på norsk! Og gi det gjerne videre til politikere, leger, radiofysikere, IKT-studenter og andre som trenger litt kunnskapspåfyll! Du finner det under, men med bedre tabell i PDF-versjonen. Den versjonen kan du åpne eller laste ned sammen med denne innledningen:
FirstenbergA-2022-Radiobolgepakke-Norsk-v-JBerg-EFlydal-m-innl-EFlydal-20221014.pdf
Einar Flydal, den 12. oktober 2022 (rev. 14.10.2022)
Om radiobølger
Noe du bør vite om trådløs teknologi
av
Arthur Firstenberg
Leder av Cellular Phone Task Force
Først publisert september 2001
Revidert august 2022
Oversatt til norsk av John Berg og Einar Flydal, oktober 2022[a]
Innhold
Noen biologiske virkninger av radiobølger
Sykelighet og dødelighet fra mobiltelefoner og trådløs teknologi
Virkninger på flora og fauna
II: Virkninger på mennesker
Radiobølgesyke
Styrken på strålingen er irrelevant
Referanser
NOEN BIOLOGISKE VIRKNINGER AV RADIOBØLGER
Følgende tabell ble publisert i 2001 og er her oppdatert for å passe til dagens teknologi.
| Effekt-tetthet[b] (µW/m2) | Rapporterte biologiske virkninger | Referanser |
| 0,000 000 001 | Endret genetisk struktur i E. Coli | Belyaev 1996 |
| 0,000 001 | Grense for menneskelig følsomhet | Kositsky 2001 |
| 0,000 01 | Endret EEG hos forsøkspersoner | Bise 1978 |
| 0,000 027 | Stimulering av vekst i Vicius fabus (bønner) | Brauer 1950 |
| 0,000 1 | Virkninger på immunsystemet hos mus | Bundyuk 1994 |
| 0,000 2 | Stimulert eggdannelse hos kyllinger | Kondra 1970 |
| 0,05 | Virkning på cellevekst i gjær | Grundler 1992 |
| 0,1 | Unngåelse som betinget refleks hos rotter | Kositsky 2001 |
| 0,24 | Prematur elding av nåler på furutrær | Selga 1996 |
| 0,24 | Mindre vekstringer i trær | Balodis 1996 |
| 4 | 100 meter fra en WiFi-ruter av husholdningstypen | |
| 20 | Redusert frødannelse på nåletrær | Selga 1996 |
| Søvnforstyrrelser, unormalt blodtrykk, nervøsitet, svakhet, tretthet, smerter i lemmer, leddsmerter, fordøyelsesproblemer, dårligere resultater på skolen – kontrollert studie nær en kortbølgesender | Altpeter 1995, 1997 | |
| 27 | Dårligere vekst hos Vicius fabus (bønner) | Brauer 1950 |
| 40 | 100 meter fra en 2G, 3G eller 4G basestasjon ved toppeffekt | |
| 100 | 100 meter fra en kommersiell utendørs WiFi-ruter | |
| 100 til 1 000 | 2 km fra en 2G, 3G eller 4G basestasjon | |
| 600 | Endret EEG, forstyrret karbohydratstoffskifte, forstørrede binyrer, endrede binyrehormonnivåer, strukturelle endringer i lever, milt, testikler og hjerne – hos hvite rotter og kaniner | Dumanskij 1974 |
| 600 | Langsommere hjerteslag, endret EEG hos kaniner | Serkyuk, rapportert i McRee 1980 |
| 1 000 | Forhøyet melatonin-nivå hos kyr | Stark 1997 |
| 1 000 til 18 000 |
Redusert livslengde, svekket reproduksjon, strukturelle og utviklingsmessige forstyrrelser i andematplanter (Lemnoideae) | Magone 1996 |
| 1 300 | Redusert cellevekst (menneskelige epiteliske amnionceller [stamceller fra morkakehinne]) | Kwee 1997 |
| 1 680 | Irreversibel sterilitet påført mus | Magras 1997 |
| 2 000 | Barneleukemi opptil 12 km fra TV-sender | Hocking 1996 |
| 3 000 | Nedsatt motorisk funksjon, reaksjonstid, hukommelse og oppmerksomhet hos skolebarn, og endret forholdstall for barns kjønn (færre gutter) | Kolodynski 1996 |
| 4 000 | Nedbrytning av blod-hjerne-barieren ved bruk av mobiltelefon | Eberhardt 2008 |
| 6 000 | Endring i kalsiumion-utstrømming fra hjernevev | Dutta 1986 |
| 6 000 | Hjertearytmier og noen ganger hjertestans (frosker) | Frey 1968 |
| 0 – 40 000 | Endret aktivitet av hvite blodlegemer hos skolebarn | Chiang 1989 |
| 10 000 | Hodepine, svimmelhet, irritabilitet, tretthet, svakhet, søvnløshet, brystsmerter, pustevansker, fordøyelsesbesvær (mennesker – yrkeseksponering) | Simonenko 1998 |
| 10 000 | Stimulering av hvite celler hos marsvin | Shandala 1978 |
| 20 000 (nedre terskel ikke kjent) | Auditive virkninger – klikking, summing, kvitring, susing eller høye toner | Frey 1963, 1969, 1971, 1973, 1988, Justeson 1979, Olsen 1980, Wieske 1963, Lin 1978 |
| 20 000 | Hukommelsessvikt hos rotter eksponert for mobiltelefoner | Nittby 2002 |
| 50 000 | Leukemi, melanom og blærekreft nær TV og FM-sender | Dolk 1997 |
| 50 000 | Biokjemiske og histologiske endringer i lever, hjerte, nyre, og hjernevev | Belokrinitskiy 1982 |
| 80 000 | Eksponering for hode og bryst fra trådløs bærbar datamaskin plassert på bord | |
| 100 000 | Skader på mitokondrier og cellekjerner i hjernens hippocampus | Belokrinitskiy 1982a |
| 100 000 | Nedsatt hukommelse og reaksjonstid på synsinntrykk hos mennesker som bor nær sendere. | Chiang 1989 |
| 100 000 | Redusert størrelse på kull, økt antall dødfødte hos mus | Il’Chevich (rapportert i McRee 1980) |
| 100 000 | Omfordeling av metaller i lunger, hjerne, hjerte, lever, nyre, muskler, milt, bein, hud, blod | Shutenko 1981 |
| 1 500 000 | Eksponering av hode og bryst fra mobiltelefon plassert på bord | |
| 10 000 000 | FCCs eksponeringsgrense for hele kroppen | |
| 170 000 000 | Eksponering av kjønnsorganer fra trådløs bærbar datamaskin plassert på fanget | FCC 2018, Racini 2015 |
| 200 000 000 | Eksponering av hjernen fra mobiltelefon holdt inntil hodet |
SYKELIGHET OG DØDELIGHET FRA
MOBILTELEFONER OG TRÅDLØS TEKNOLOGI
I. VIRKNINGER PÅ FLORA OG FAUNA
Osp
Ved foten av Rocky Mountains, der skjelvende osp var i ferd med å visne og nektet å vise fargene sine om høsten, bestemte Katie Haggerty seg for å finne ut hva som ville skje hvis hun skjermet noen av dem fra radiobølger. Det gjorde hun fra frø i et bakgårdslaboratorium. Etter bare to måneder var de skjermede stiklingene hun alte fram, 74 prosent lengre og bladene deres 60 prosent større enn de uskjermede stiklingene og de liksom-skjermede stiklingene. Og da høsten kom, var det bare de skjermede plantene hennes som viste de lyse fargene som ospen er kjent for. (Haggerty 2010)
Sangfugler
Ved det tyske universitetet i Oldenburg ble forskere sjokkert over å finne at de trekkende sangfuglene de studerte ikke lenger var i stand til å orientere seg mot nord om våren og mot sørvest om høsten. De bestemte seg for å finne ut hva som ville skje hvis de skjermet et stort fuglebur mot radiobølger. De fant at med ett vendte fuglene seg nordover om våren for å trekke. (Engels et al. 2014)
Amfibier
På en terrasse i en leilighet i femte etasje i Barcelona, ett kvartal unna et mobiltårn, bestemte Alfonso Balmori seg for å teste sin antakelse om at radiobølger kan være ansvarlige for den verdensomspennende nedgangen og utryddelsen av så mange arter av amfibier. I to måneder passet han på to identiske beholdere med rumpetroll, hvorav den ene var skjermet mot radiobølger med et tynt lag skjermingstekstil. Dødeligheten i den uskjermede tanken var 90 %, og i den skjermede tanken kun 4 %. (Balmori 2006)
Honningbier
En professor ved Punjab-universitetet i India bestemte seg for å teste antakelsen hun hadde om at trådløs teknologi kan være ansvarlig for forstyrrelser hos honningbier som fører til kolonikollaps. Hun la mobiltelefoner i to av fire bikuber og slo dem på to ganger om dagen i 15 minutter om gangen. Etter tre måneder var det verken honning, pollen, yngel eller bier i de to koloniene med mobiltelefoner (Sharma og Kumar 2010).
Hun bestemte seg da for å finne ut hva som skjedde i bienes hemolymfe, som er det blodet deres heter. Og hun fant ut at cellenes åndedrett nesten var stanset. Etter bare ti minutters eksponering for en mobiltelefon kunne biene praktisk talt ikke omdanne sukker, fett eller proteiner (Kumar et al. 2011).
Mus
I den greske landsbyen Chortiatis, i tredje etasje på den offentlige grunnskolen, ble seks par mus parret og observert gjennom fem graviditeter. De tre første svangerskapene ga gjennomsnittlig fem avkom per hunn. Etter det var alle musene sterile og fødte ikke flere avkom. Synlig fra skolestuevinduet, omtrent én kilometer unna, var en antennemast på toppen av Chortiatis-fjellet, som sendte med en effekt på totalt rundt 300 kW.
Seks flere musepar ble avlet i et dyrereservat, Refuge of Hypaithrios Life, som ligger på fjellet. Disse musene hadde i begynnelsen bare én nyfødt i gjennomsnitt per graviditet, og var sterile etter den tredje graviditeten. Steriliteten ble påvist å være permanent og irreversibel. (Magras og Xenos 1997)
Maur
Marie-Claire Cammaerts ved Det frie universitetet i Belgia brakte tusenvis av maur inn i laboratoriet sitt, plasserte en eldre modell kamskjell-mobiltelefon under koloniene deres og så dem gå. Når telefonen ikke inneholdt noe batteri, påvirket det dem ikke i det hele tatt. Det gjorde heller ikke batteriet alene. Men så snart batteriet ble plassert i telefonen – selv om telefonen fortsatt var slått av – pilte maurene frem og tilbake med stor energi, som om de prøvde å unnslippe en fiende de ikke kunne se. Da hun satte telefonen i standby-modus, økte maurenes vanvidd enda mer. Da hun så slo på telefonen, sakket alle ned på farten.
Cammaerts eksponerte deretter en fersk maurkoloni for en smarttelefon og deretter en trådløs fasttelefon. I hvert tilfelle doblet eller tredoblet maurene hvor ofte de skiftet retning i løpet av ett eller to sekunder, mens hvor fort de faktisk beveget seg framover ble drastisk redusert. Etter at de ble eksponert i tre minutter, brukte de to til fire timer før de fungerte normale igjen. Andre maur brukte seks til åtte timer til å komme seg etter å ha blitt utsatt for en WiFi-ruter i tretti minutter, og noen ble funnet døde noen dager senere. Da hun plasserte en kamskjell-mobiltelefon i standby-modus under maurtuen i stedet for i området der de søket, forlot maurene umiddelbart tua og tok med seg sine egg, larver og nymfer (Cammaerts and Johansson 2014).
Rotter
Nevrokirurg Leif Salfords team ved Universitetet i Lund i Sverige utsatte rotter for en vanlig mobiltelefon, bare én gang i to timer, og tok livet av dem 50 dager senere. De eksponerte rottene hadde permanent hjerneskade fra den ene eksponeringen – selv når effektnivået til telefonen ble redusert til en hundredel. (Salford et al. 2003)
Kyr
Da mobilmaster ble satt opp over hele USA i 1996, kom det rapporter fra bønder om gårdsdyr som plutselig var syke og døende, og deres avkom født med ekstra hudfold i nakke [pterygium colli] og bakbena (Hawk 1996). Wolfgang Löscher og Günter Käs, som mottok lignende rapporter i Tyskland, besøkte slike gårder og undersøkte slike kyr. Kyrne døde av akutt hjerte- og sirkulasjonssvikt med blødninger fra flere organer. Når syke kyr ble flyttet lenger vekk, ble de friske igjen. (Löscher og Käs 1998)
Bananfluer
Som et vitenskapelig eksperiment på skolen, eksponerte femten år gamle Alexander Chan ved Benjamin Cardozo High School i Queens, New York, bananfluelarver daglig for en høyttaler, en dataskjerm eller en mobiltelefon og observerte utviklingen deres. Fluene som ble utsatt for mobiltelefonen klarte ikke å utvikle vinger. (Serant 2004)
Karsefrø
Som et annet vitenskaps eksperiment fylte et team på fem jenter i niende klasse i Hjallerup i Danmark, tolv brett med 400 karsefrø hver. De plasserte seks brett i et vindu ved siden av tre bærbare datamaskiner og to WiFi-rutere, og seks brett i et lignende vindu, men uten datamaskiner eller rutere i nærheten. Etter 6 dager hadde ingen av de bestrålte frøene spiret, og mange av dem gjorde det aldri. Etter 12 dager var kontrollspirene dobbelt så store som de som sto ved siden av bærbare datamaskiner og rutere (Nielsen et al. 2013).
Pepperplanter
Forskere ved Universitetet i Gaza dyrket 100 pepperfrøplanter under identiske forhold, bortsett fra at halvparten av dem ble vannet daglig med vann fra springen som hadde stått i en glasskolbe i én time ved siden av en WiFi-ruter, og den andre halvparten med vann fra springen som hadde stått i en identisk glasskolbe, men ikke ved siden av en ruter. Plantene dyrket med bestrålt vann ble bleke og forkrøplede. Etter 200 dager var kontrollplantene 25 % lengre, stilkene deres 5 % tykkere og røttene deres 40 % lengre enn plantene dyrket med bestrålt vann. De veide også 90 % mer, hadde 74 % flere blader, var 12 % mer fuktige, blomstret og hadde frukt tidligere, og ga 38 % større frukt (Alattar og Radwan 2020).
Dyr med radiohalsbånd
Pattedyr med radiohalsbånd, herunder kaniner, klatremus, lemen, grevlinger, rev, hjort, elg, beltedyr, elveaure og sjøaure, er funnet å lide av økt dødelighet, nedsatt graveevne, vekttap, redusert aktivitetsnivå, økt selvpleie, endret sosiale interaksjoner og reproduksjonssvikt (Mech og Barber 2002).
I en studie av elg hadde kalver uten øremerker og kalver med vanlig øremerke 10 % dødelighet, mens kalver med øremerker som inneholdt sendere hadde 68 % dødelighet. Den eneste forskjellen var radiobølgene. (Swenson et al. 1999)
I en annen studie fødte kolonier vannvånd [rotteliknende dyr] som hadde radiomerkede hunner fire ganger så mange hanner som hunner. Forskerne konkluderte med at sannsynligvis fødte ikke noen av de radiomerkede hunnvåndene noen kvinnelige avkom (Moorhouse og Macdonald 2005).
II. VIRKNINGER PÅ MENNESKER
Radiobølgesyke
I løpet av 1950-årene ble det etablert klinikker i Moskva, Leningrad og andre byer i Sovjetunionen og Øst-Europa for å studere og behandle tusenvis av arbeidere som led av en ny yrkessykdom – en sykdom som også ble rapportert i USA, men som ikke ble undersøkt og heller ikke behandlet der. Den nye sykdommen ble kalt radiobølgesyke. Disse pasientene produserte, inspiserte, reparerte eller opererte mikrobølgeutstyr. Noen jobbet på radaranlegg, andre for radio- eller TV-stasjoner, eller for telefonselskaper. Atter andre opererte utstyr som varmet opp materialer med radiofrekvenser og forseglingsmaskiner som kom i bruk i et økende antall bransjer. Dette var teknologi som ble utviklet under andre verdenskrig.
Disse arbeiderne ble bare utsatt for mikrobølgestråling i arbeidstiden. Og de ble utsatt for nivåer av stråling som var mindre enn det allmennheten er utsatt for nå i timevis hver dag, eller til og med hele tiden, fra mobiltelefoner og andre trådløse enheter.
Pasientene ved disse klinikkene led av hodepine, tretthet, svakhet, søvnforstyrrelser, irriterbarhet, svimmelhet, hukommelsesvansker, seksuell dysfunksjon, hudutslett, hårtap, nedsatt appetitt, fordøyelsesbesvær og noen ganger følsomhet for sollys. Noen hadde hjertebank, stikkende smerter i hjerteregionen og kortpustethet etter anstrengelse. Mange utviklet følelsesmessig ustabilitet, angst eller depresjon, og noen få hadde mani eller paranoia.
Ved fysiske undersøkelser fant man at de hadde akrocyanose (blå fingre og tær), svekket luktesans, svette, skjelvinger, endrede reflekser, ulik pupillstørrelse, hjertearytmier og ustabil puls og blodtrykk. De hadde unormale EEG og EKG og, i fremskredne stadier, tegn på oksygenmangel til hjertet og hjernen. Noen utviklet grå stær. Blodundersøkelser viste hyperaktiv skjoldbruskkjertel, forhøyet histaminnivå, forhøyet blodsukker, forhøyet kolesterol og triglyserider, en økning i blodproteiner, en reduksjon i forholdet mellom albumin og globulin, redusert antall blodplater og røde blodceller, og unormalt høyt eller lavt antall hvite blodlegemer.
Selv om bare rundt 15 % av de som jobbet med mikrobølger klaget over sykdommen sin, og bare 2 % sluttet å jobbe (Sadchikova 1960, Klimková-Deutschová 1974), avslørte laboratorieanalyser abnormiteter hos de fleste arbeiderne. Blodkolesterolet var forhøyet hos 40 % av mikrobølgearbeiderne (Klimkova-Deutschova 1974), triglyserider var forhøyet hos 63 % (Sadchikova et al. 1980), fastende blodsukker ble økt hos 74 % (Klimkova-Deutschova 1974), og 70 % hadde unormal aktivitet i skjoldbruskkjertelen (Smirnova og Sadchikova 1960; Drogichina 1960). Objektive hjerteforandringer ble funnet hos 18 % til 35 % av mikrobølgearbeidere, avhengig av hvor lange de hadde stått i jobben.
På grunn av det store antallet publikasjoner om radiobølgesyke som strømmet ut av Sovjetunionen og Øst-Europa, ble det satt i gang en vitenskapelig utveksling mellom USA og Sovjetunionen om forskning på mikrobølgestråling fra midt på 1970-tallet. Og den amerikanske regjeringen ga dr. Zorach Glaser i oppdrag å katalogisere verdens vitenskapelige litteratur – tidsskriftartikler, bøker, konferansehandlinger – om rapporterte biologiske og helsemessige virkninger av radiofrekvent og mikrobølget stråling. På slutten av 1970-tallet omfattet Glasers bibliografi 5083 dokumenter (Glaser 1984).
I løpet av 1960- og 1970-årene undersøkte øyelege Milton Zaret, gjennom en kontrakt med USAs hær og USAs flyvåpen, øynene til tusenvis av militært og sivilt personell som jobbet ved radarinstallasjoner i USA og på Grønland. Et stort antall av dem, fant han, utviklet grå stær. De fleste av disse grå stærene ble forårsaket av kronisk eksponering av øyet for stråling ved effekttettheter på rundt 10 000 000 mikrowatt per kvadratmeter – et nivå som jevnlig overskrides av hver av de 15 milliarder mobiltelefonene som er i bruk i dag (Birenbaum et al. 1969; Zaret 1973).
I løpet av disse årene oppdaget den amerikanske biologen Allan Frey at mikrobølgestråling skader blod-hjerne-barrieren (Frey et al. 1975), og han beviste at mennesker og dyr kan høre mikrobølger (Frey 1961). Frey var en av de mest aktive amerikanske forskerne på 1960- og 1970-tallet. Han fikk rotter til å bli føyelige ved å bestråle dem med en effekttetthet på 500 000 mikrowatt per kvadratmeter (Frey og Spector 1976). Han endret spesifikk atferd med 80 000 mikrowatt per kvadratmeter (Frey og Wesler 1979). Han endret hjertefrekvensen til levende frosker med 30 000 mikrowatt per kvadratmeter (Frey og Eichert 1986). Med bare 6 000 mikrowatt per kvadratmeter, 15 ganger mindre enn nivåene man vanligvis møter i dag ved normal bruksavstand fra en trådløs bærbar datamaskin, fikk han froskehjerter til å utvikle arytmier, og noen ganger fikk han hjertene til å slutte å slå, ved å sette hyppigheten på mikrobølgepulsene til et presist punkt under hjertets rytme (Frey og Seifert 1968). Freys arbeid ble finansiert av den amerikanske marinen.
I 1977 advarte Paul Brodeur i sin bok, The Zapping of America, om at spredning av master med mikrobølgeantenner og radaranlegg setter folkehelsen i fare. Men sammenlignet med i dag var mikrobølge- og radioanlegg fortsatt svært sjeldne.
Da Apple i 1977 solgte sine første (kablede) personlige datamaskiner, spredte eksponering for høye nivåer av elektromagnetisk stråling seg til befolkningen generelt [gjennom «skitten strøm» fra den nye elektroniske strømforsyningen], og sykdommer som skyldtes elektromagnetiske felt var ikke lenger bare en slags yrkessykdom. I det året begynte dødsfall fra astma å stige for første gang i USA, etter at de hadde sunket jevnt i flere tiår.
I 1981 ledet representanten Al Gore den første av en rekke amerikanske kongresshøringer om helsevirkningene fra (kablede) dataskjermer (VDT,
). Disse høringene ble avholdt fordi to redaktører ved The New York Times, unge menn i 20- og 30-årene, hadde utviklet grå stær. Halvparten av alle undersøkte ansatte ved [pressebyråene] UPI og AP klaget over synsproblemer eller hodepine. Et uvanlig antall babyer med fødselsskader var blitt født av ansatte i avisa The Toronto Star, og det fantes klynger av spontanaborter blant kvinnelige VDT-skjermoperatører over hele USA og Canada.
Avisbransjen var den første bransjen som ble omformet av datateknologien. Under høringene i 1981 avholdt Komiteen for vitenskap og teknologi i Representantenes hus, vitnet Charles A. Perlik, Jr., president for fagforeningen Newspaper Guild, og uttalte at hvis hans medlemmer hadde visst at VDT-er var i stand til farlige utslipp, «ville vi ikke stille tillatt den forvandlingen av en i hovedsak godartet arbeidsplass til en farlig.» I 1985 publiserte den kanadiske forfatteren Bob DeMatteo en populær bok med tittelen Terminal Shock: The Health Hazards of Video Display Terminals.
På midten av 1980-tallet oppdaget Olle Johansson, en nevroforsker ved Karolinska Institutet i Stockholm, en ny pårørende sykdom. Siden bare folk som jobbet foran dataskjermer fikk det, kalte han det for skjermeksem, skjermdermatitt. Slike pasienter klaget ofte også over nevrologiske symptomer som hukommelsestap, tretthet, søvnløshet, svimmelhet, kvalme, hodepine og hjertebank – de samme nevrologiske symptomene som var beskrevet omtrent tre tiår tidligere av sovjetiske leger, – men siden Johanssons spesialitet var hudsykdommer, studerte han huden til dataoperatører. Forsøkspersonene hans varierte fra de med bare rødhet og kløe til de med alvorlige, skjemmende hudlesjoner.
På midten av 1990-tallet gikk telekommunikasjonsbransjen i gang med et prosjekt som skulle føre til at hele verden ble eksponert for mikrobølgestråling i et til da ukjent omfang. Bransjen planla å plassere en mobiltelefon og en trådløs datamaskin i hendene på hver mann, kvinne og hvert barn på jorden – og å spre så mange sendeantenner kloden rundt at disse telefonene og datamaskinene ville fungere i alle hjem og kontorer, på alle gater, i hvert land, på den høyeste fjelltopp og i den dypeste dal, på hver innsjø og i alle nasjonalparker, villmarksområder og dyrereservater, uten unntak. Og så, i løpet av de neste tiårene har hvert menneske selv blitt en kilde til mikrobølgestråling uansett hvor han eller hun går. Og strålingsnivåene i omgivelsene har økt tusen ganger eller mer – overalt på jorden.
Forskere begynte å se at det var samsvar mellom symptomer som søvnforstyrrelser, tretthet, hukommelsestap, hodepine, depresjon, svimmelhet og skjelvinger – de samme symptomene som var blitt rapportert til sovjetiske så vel som amerikanske leger et halvt århundre tidligere – med både mobiltelefonbruk og nærhet til kommunikasjonsmaster. I 2007 konkluderte et team av forskere i 14 land at helsen til så mye som tre fjerdedeler av jordens befolkning var betydelig påvirket av trådløs teknologi (Haugsdal 1998, Hocking 1998, Cao 2000, Oftedahl 2000, Chia 2000, Sandström 2001, Santini 2002, Navarro 2003, Santini 2003, Zwamborn 2003, Wilén 2003, Oberfeld 2004, Bortkiewicz 2004, Al-Khlaiwi 2004, Salama 2004, Meo 2005, Preece 2005, Waldmann-Selsam 2005, Szykjowska 2005, Balikci 2005, Balik 2005, Hutter 2006, Abdel-Rassoul 2007).
Andre forskere har rapportert at mobiltelefoner forårsaker eksem (Kimata 2002), blindhet (Ye et al. 2001), barneastma (Li et al. 2001), Alzheimers sykdom (Salford et al. 2003, Şahin et al. 2015), døvhet (Oktay og Dasdag 2006, Panda et al. 2011, Velayutham et al. 2014, Mishra 2010, Mishra 2011), og multippel sklerose (MS) (İkinci et al. 2015).
Begrepet «elektromagnetisk overfølsomhet» (EHS)[c] ble funnet opp fordi ingen helsemyndigheter i noe vestlig land innrømmer at elektromagnetisk stråling har noen virkning på helsen til en normal person [så lenge strålingens energiintensitet er for lav til å skape varmeskader]. EHS refererer derfor til de menneskene som ved en tilfeldighet har funnet ut hva som gjør dem syke, og som har latt seg lede inn i den forestillingen at de er unormale og forskjellige fra alle andre.[d]
Tegn og symptomer
Nevrologiske: hodepine, svimmelhet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, irritabilitet, depresjon, angst, søvnløshet, tretthet, svakhet, skjelvinger, muskelspasmer, nummenhet, prikking, endrede reflekser, muskel- og leddsmerter, smerter i bein/fot, «influensa-lignende» symptomer, feber. Mer alvorlige virkninger omfatter anfall, lammelser, psykose og hjerneslag.
Hjerte: hjertebank, arytmier, smerter eller trykk i brystet, lavt eller høyt blodtrykk, langsom eller rask hjertefrekvens, kortpustethet og hjerteinfarkt.
Luftveier: bihulebetennelse, bronkitt, astma og lungebetennelse.
Dermatologiske: hudutslett, ekstrem følsomhet for berøring, kløe, svie, rødme i ansiktet.
Oftalmologiske: smerte eller svie i øynene, trykk i eller bak øynene, forverret syn, flyter, grå stær.
Auditive: Kvitring, summing, øresus og hørselstap.
Reproduktive: Redusert spermantall og bevegelighet; unormal menstruasjon, infertilitet, spontan abort og fødselsskader.
Hematologiske: Anemi, forhøyet blodsukker, lave blodplater, lave eller høye hvite blodlegemer, forhøyet kolesterol.
Annet: fordøyelsesproblemer, magesmerter, svette, forstørret skjoldkjertel, utmattelse av binyrene, smerter testikler/eggstokkene, seksuell dysfunksjon, tørrhet i lepper, tunge, munn og/eller øyne, hovne lepper, hoven hals, sterk tørst, dehydrering, hyppig urinering, neseblod, indre blødninger, unormalt immunsystem, omfordeling av metaller i kroppen, hårtap, sprø negler, smerte i tennene, ødelagte amalgamfyllinger [som avgir kvikksølv pga. EMF], nedsatt luktesans, lysfølsomhet.
Nedsatt stoffskifte med derav følgende overvekt, diabetes, hjertesykdom og kreft
Radiobølger forstyrrer elektrontransporten i mitokondriene i hver celle. Dette fører til at cellene får for lite oksygen og svekker deres evne til å omdanne sukker, fett og proteiner, akkurat som Kumar et al. (2011) demonstrerte hos honningbier (se over). Resultatet er de moderne pandemiene med fedme, diabetes, hjertesykdom og kreft. Også disse lidelsene er sider ved radiobølgesyke. Se Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, kapittel 11, 12 og 13.[e]
Styrken på strålingen er irrelevant
Som tabellen i begynnelsen av dette dokumentet viser, er eksponeringsnivåer irrelevante når det gjelder radiobølger. Biologiske virkninger er funnet ved 100 000 µW/m2, 100 µW/m2, 0,1 µW/m2, 0,0001 µW/m2 og 0,000000001 µW/m2.
Som Allan Frey skrev, bruker levende organismer elektromagnetiske felt (EMF) til alt fra kommunikasjon innen og mellom cellene til signalering i nervesystemet. «Elektromagnetiske felt er ikke et fremmedstoff for levende vesener slik som bly eller blåsyre. For fremmede stoffer gjelder at jo større dose, desto større virkning – et dose-respons-forhold.» I stedet, sa han, er et levende vesen som en radiomottaker. «EMF-signalet som radioen oppdager og overfører til lyden av musikk er så svakt at det nesten ikke kan måles.» På samme måte kan selv et radiosignal som er så svakt at det nesten ikke kan måles, forstyrre biologiske funksjoner (Frey 1990, 1993).
Dr. Ross Adey ved Loma Linda University School of Medicine skrev at cellene våre «hvisker» til hverandre med elektromagnetiske signaler. Han sa at elektromagnetiske felt virker på atomnivå og at «noen terskel kanskje ikke eksisterer» for at radiobølger har en virkning (Adey 1993).
Biofysiker Neil Cherry ved Lincoln University på New Zealand skrev at radiosignaler «kan forstyrre hjerter, hjerner og celler ved ekstremt lave intensiteter, så lave at det nærmer seg null eksponering» (Cherry 2000). Senere presenterte han «avgjørende bevis» på at «det sikre eksponeringsnivået er null» (Cherry 2001).
For noen virkninger er det til og med omvendt med dose-respons-forholdet, det vil si at jo lavere eksponeringsnivå, desto større blir skadevirkningen. Med andre ord, jo mer det ytre signalet nærmer seg den uendelig svake styrken til kroppens egne indre signaler, jo mer gjenkjennes det av kroppen, og jo mer forstyrrer det livet.
I tråd med dette fant Leif Salfords team ved universitet i Lund at den største skaden på blod-hjerne-barrieren skjedde ved den laveste stråledosen (redusert til en titusendel), ikke den høyeste dosen. (Persson 1997).
Tallrike forskere, inkludert Carl Blackman ved US Environmental Protection Agency [USAs miljødirektorat], har funnet ut at mikrobølgestråling får kalsium til å strømme ut av hjernecellene. For denne virkningen har disse forskerne funnet intensitetsvinduer med maksimal virkning, det vil si at virkningen blir mindre både ved lavere og høyere nivåer (Blackman 1980, 1986; Bawin 1977; Dutta 1986; Kunjilwar og Behari 1993). Og det er de laveste intensitetsvinduene, ikke de høyeste, som har størst virkning: virkningen ved en SAR på 0,0007 W/kg var fire ganger sterkere enn virkningen ved en SAR på 2,0 W/kg (Dutta 1986).[f]
Maria Sadchikova og hennes sovjetiske kolleger rapporterte gang på gang på 1960- og 1970-tallet at blant personer som ble utsatt for mikrobølgestråling gjennom sitt arbeid, var de sykeste de som ble utsatt for de laveste, ikke de høyeste nivåene (Sadchikova 1960, 1974).
Igor Belyaev, [den gang] ved Stockholms universitet, fant en genetisk virkning som oppstod ved spesifikke frekvenser. Styrken på virkningen endret seg ikke med effektnivået over hele 14 størrelsesordener, selv når man kom helt ned til 0,0000001 mikrowatt per kvadratmeter (Belyaev 1996).
Nikolai Kositsky og hans kolleger i Kiev i Ukraina gransket og kom på ny til at eksterne radiosignaler forstyrrer kroppens egen interne signalering, og at det er informasjonsinnholdet i radiobølger, og ikke deres effektnivå, som forårsaker skade. De gjennomgikk 40 års forskning i Sovjetunionen og konkluderte: «Biologiske virkninger forbundet med disse interaksjonene [mellom eksponering og biologien] avhenger ikke av styrken til energien som tilføres et eller annet [biologisk] system, men av informasjonen som tilføres det.» (Kositsky 2001)
De fleste virkningene av radiobølger på kroppene våre er derfor ikke forårsaket av deres effektnivå, men av deres frekvenser, båndbredder, pulseringer, bølgeformer og alle de andre egenskapene som gjør dem i stand til å bære informasjon og gjøre dem nyttige for mobiltelefoner og datamaskiner. Det er den koherente egenskapen ved strålingen og ved informasjonen den bærer som dreper.[g] Og derfor er lys (LiFi) og enhver annen bærer av samme informasjon like skadelig som lasere. En laser er koherent lys.
Vi utviklet oss uten mikrobølger og uten samordnet stråling. Den mikrobølgede strålingen fra sola er ikke koherent, den er ikke sentrert om noen spesiell frekvens, og den varierer i intensitet fra 0,001 µW/m2 til 1 µW/m2 når sola er mest aktiv. Og vi eksponeres for den bare om dagen. Om natten er det bare de langt svakere mikrobølgene fra stjernene som når jordkloden.
Levende vesener bør aldri komme i kontakt med, eller være i nærheten av, noen kilde til koherent stråling, eller noen kilde til mikrobølgestråling. Ikke WiFi, ikke Bluetooth, ikke babymonitorer, ikke mikrobølgeovner og ikke mobiltelefoner. Ikke engang for noen sekunder. Fordi de er til stede over alt og fordi de er så nær kroppen, er det så avgjort mobiltelefoner som forårsaker mest skade på helse, samfunn og vår planet.
Antall personer i verden som plages av (anslag) …
Hodepiner: 4 milliarder (Stovner 2022)
Kronisk smerte: 2 milliarder (Antunes 2021)
Hjernesykdommer/-lidelser: 1,3 milliarder (American Brain Foundation 2022)
- august 2022
Arthur Firstenberg, president
Cellular Phone Task Force
P.O. Box 6216
Santa Fe, NM 87502, USA
telefon: +1 505-471-0129
arthur@cellphonetaskforce.org
For å abonnere, gå til http://www.cellphonetaskforce.org/subscribe eller klikk på denne lenken.
Sluttnoter:
[a] Hakeparenteser i teksten og fotnoter er føyd til av oversetterne. Verdier for effekttetthet (se neste fotnote) er regnet om fra µW/cm2 til µW/m2, (mikrowatt per kvadratmeter) som er mest vanlig å bruke i Europa.
[b] effekttetthet: fagbetegnelse for styrken/energien på det elektromagnetiske feltet. Angis for radiobølger her som µW/m2.
[c] engelsk: electrohypersensitivity, norsk: el-overfølsomhet, ICNIRP/WHO: IEI-EMF, Idiosyncratic environmental intolerance attributed to EMF, dvs. Individuelt formet miljøintoleranse, tillagt EMF
[d] Dette utelukker ikke at det er svært stor variasjon med hensyn til hvor lett personer reagerer med akutte symptomer. Betegnelsen el-overfølsomhet brukes også for å betegne de som er ekstra følsomme for EMF.
[e] Boka foreligger på en rekke språk. Norsk oversettelse kan for tiden kun kjøpes https://einarflydal.com/bestill-bokene-her/
[f] For forklaringer av SAR som måleenhet og hvordan denne måleenheten ble til, se Steneck og Butler: Debatten om mikrobølgene – fra jakten på svar til bransjeforsvar, Paradigmeskifte forlag, 2022 (til salgs gjennom bokhandlere).
[g] koherens: samordnet. Naturlig bakgrunnsstråling er svært sjelden samordnet og heller ikke polarisert, dvs. i samme plan. Den naturlige bakgrunnsstrålingen kommer kaotisk og kreftene i den trekker derfor i ulike retninger og oppveier hverandre. Når EMF i naturen kommer koherent, og i tillegg polarisert, blir trekk- og skyvkreftene svært mye større. Dermed reagerer biologien selv ved svært svake eksponeringsnivåer. Dette er en mekanistisk forklaring knyttet til styrken. Men det ble f.eks. oppdaget av tyske forskere at typiske symptomer på værsyke og anfall av epilepsi ble utløst ved bestemte frekvenser som kommer koherent og polarisert fra værfronter, men i form av så svake signaler at det ikke kunne forklares at de hadde noen mekanisk effekt. Likevel kunne man konstatere at kollagenmolekyler ble tettere eller åpnere ved helt bestemte frekvenser som oppstår slik, og man kan slutte seg til at det må påvirke kroppens membraner og stoffskifte og dermed forklare symptomene.
Også værsyke er nevnt i Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, 2018, men mer utførlig omtalt på norsk i Grimstad & Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, 2018, Del 2, ss. 99 – 111. Denne kilden kan lastes ned fra https://einarflydal.com/utredninger-boker-m-m-a-laste-ned-bestille/.
For en omfattende forskningsgjennomgang som redegjør for hvordan informasjonsinnholdet er avgjørende for biologiske virkninger, vises til boka Presman, A.S.: Electromagnetic Fields and Life, Springer Science+Business Media, N.Y. 1970
REFERANSER
Abdel-Rassoul, G. et al. 2007. Neurobehavioral effects among inhabitants around mobile phone base stations. NeuroToxicology 28(2): 434-40.
Adey, W. R. 1993. Whispering between cells: Electromagnetic fields and regulatory mechanisms in tissue. Frontier Perspectives 3(2):21-25.
Al-Khlaiwi, T. and S. A. Meo 2004. Association of mobile phone radiation with fatigue, headache, dizziness, tension and sleep disturbance in Saudi population. Saudi Medical Journal 25(6): 732-736.
Alattar, E. and E. Radwan 2020. Investigation of the effects of radio frequency water treatment on some characteristics of growth in pepper (Capsicum annuum) plants. Advances in Bioscience and Technology 11:22-48.
Altpeter, E.-S. et al. 1995. Study on health effects of the shortwave transmitter station of Schwarzenburg, Berne, Switzerland. Study No. 55, Swiss Federal Office of Energy.
Altpeter, E.-S. et al. 1997. Do radiofrequency electromagnetic fields cause sleep disorders? European Regional Meeting of the International Epidemiological Association, Münster, Germany, September. Abstract no. 351.
American Brain Foundation 2022. Brain Diseases from A to Z. https://www.americanbrainfoundation.org/diseases/
Antunes, F. et al. 2021. Prevalence and characteristics of chronic pain among patients in Portuguese primary care units. Pain and Therapy 10:1427-1437.
Balik, H. H. et al. 2005. Some ocular symptoms and sensations experienced by long term users of mobile phones. Pathologie Biologie 53(2): 88-91.
Balikci K. et al. 2005. A survey study on some neurological symptoms and sensations experienced by long term users of mobile phones. Pathologie Biologie 53(1): 30-34.
Balmori, A. 2006. The incidence of electromagnetic pollution on the amphibian decline: Is this an important piece of the puzzle? Toxicological and Environmental Chemistry 88(2):287-89.
Balodis, V. et al. 1996. Does the Skrunda Radio Location Station diminish the radial growth of pine trees? The Science of the Total Environment 180:81-85.
Bawin, S. M., A. Sheppard and W. R. Adey 1977. Possible mechanisms of weak electromagnetic field coupling in brain tissue. In The Physical Basis of Electromagnetic Interactions with Biological Systems, Proceedings of a Workshop Held at the University of Maryland, College Park, Maryland, June 15-17, 1977, pp. 75-90.
Belokrinitskiy, V. S. 1982. Hygienic evaluation of biological effects of nonionizing microwaves. Gigiyena i Sanitariya 6:32-34, JPRS 81865, pp. 1-5.
Belokrinitskiy, V. S. 1982a. Destructive and reparative processes in hippocampus with long-term exposure to nonionizing microwave radiation. Bulletin of Experimental Biology and Medicine 93(3):89-92.
Belyaev, I. Y. et al. 1996. Resonance effect of millimeter waves in the power range from 10–19 to 3 x 10–3 W/cm2 on Escherichia coli cells at different concentrations. Bioelectromagnetics 17:312-321.
Birenbaum, L. et al. 1969. Effect of microwaves on the eye. IEEE Transactions on Biomedical Engineering 16(1):7-14.
Bise, W. 1978. Low power radio-frequency and microwave effects on human electroencephalogram and behavior. Physiological Chemistry and Physics 10(5):387-398.
Blackman, C. F. et al. 1980. Induction of calcium-ion efflux from brain tissue by radiofrequency radiation. Bioelectromagnetics 1:35-43.
Blackman, C. 1986. Radiobiological approaches to electropollution. In Biological Effects of Electropollution, S. Dutta and R. Millis, eds., Information Ventures, Phila., pp. 39-46.
Bortkiewicz, A. et al. 2004. Subjective symptoms reported by people living in the vicinity of cellular phone base stations. Medycyna Pracy 55(4): 345-351, in Polish.
Brauer, I. 1950. Experimenta1 studies on the effect of meter waves of various field intensities on the growth of plants by division. Chromosoma 3:483-509.
Brodeur, P. 1977. The Zapping of America. NY: W.W. Norton.
Bundyuk, L. S. et al. 1994. Corrective action of millimeter waves on systems of various levels of hierarchy. Physics of the Alive 2(1):12-25.
Cammaerts, M.-C. and O. Johansson 2014. Ants can be used as bio-indicators to reveal biological effects of electromagnetic waves from some wireless apparatus.” Electromagnetic Biology and Medicine 33(4):282-88.
Cao Z. et al. 2000. Effects of electromagnetic radiation from cellular telephone handsets on symptoms of neurasthenia. Wei Sheng Yan Jiu 29(6): 366-368, in Chinese.
Cherry, N. 2000. Safe Exposure Levels. Lincoln University, April 25, 2000.
Cherry, N. 2001. Evidence of brain cancer from occupational exposure to pulsed microwaves from a police radar. Lincoln University, August 15, 2001.
Chia, S.-I. et al. 2000. Prevalence of headache among hand-held cellular telephone users in Singapore: a community study. Environmental Health Perspectives 108(11): 1059-1062.
Chiang, H. et al. 1989. Health effects of environmental electromagnetic fields. Journal of Bioelectricity 8(1):127-131.
DeMatteo, B. 1985. Terminal Shock: The Health Hazards of Video Display Terminals. Toronto: NC Press.
Dolk, H. et al. 1997. Cancer incidence near radio and television transmitters in Great Britain, I. Sutton Coldfield transmitter. American Journal of Epidemiology 145(1):1-9.
Drogichina, E. A. 1960. The clinic of chronic UHF influence on the human organism. In The Biological Action of Ultrahigh Frequencies, A. A. Letavet and Z. V. Gordon, eds., Academy of Medical Sciences, Moscow. JPRS 12471, pp. 22-24.
Dumanskij, J. D., and M. G. Shandala 1974. The biologic action and hygienic significance of electromagnetic fields of super-high and ultrahigh frequencies in densely populated areas. In Biologic Effects and Health Hazards of Microwave Radiation, Proceedings of an International Symposium, Warsaw, 15-18 October 1973, P. Czerski et al., eds, pp. 289-293.
Dutta, S. K. et al. 1986. Microwave radiation-induced calcium ion flux from human neuroblastoma cells: dependence on depth of amplitude modulation and exposure time. In Biological Effects of Electropollution, S. K. Dutta and R. M. Millis, eds., pp. 63-69. Philadelphia, PA: Information Ventures.
Eberhardt, J. L. et al. 2008. Blood-brain barrier permeability and nerve cell damage in rat brain 14 and 28 days after exposure to microwaves from GSM mobile phones. Electromagnetic Biology and Medicine 27:215-229.
Engels, S. et al. 2014. Anthropogenic electromagnetic noise disrupts magnetic compass orientation in a migratory bird. Nature 509:353-56.
Federal Communications Commission 2018. FCC SAR Test Report. Report No. SA180725W003-1. August 14, 2018.
Firstenberg, A. 1997. Microwaving Our Planet: The Environmental Impact of the Wireless Revolution. NY: Cellular Phone Task Force.
Firstenberg, A. 2020. The Invisible Rainbow: A History of Electricity and Life. White River Junction, VT: Chelsea Green.
Frey, A. H. 1961. Auditory system response to radio frequency energy. Aerospace Medicine 32: 1140-1142.
Frey, A. H. 1963. Human response to very-low-frequency electromagnetic energy. Nav. Res. Rev. 1968:1-4.
Frey, A. H., and E. Seifert 1968. Pulse modulated UHF energy illumination of the heart associated with change in heart rate. Life Sciences 7 (Part II):505-512.
Frey, A. H. 1970. Effects of microwave and radio frequency energy on the central nervous system. In Biological Effects and Health Implications of Microwave Radiation, Symposium Proceedings, Richmond, Virginia, September 17-19, 1969, S. F. Cleary, ed., pp. 134-139.
Frey, A. H. 1971. Biological function as influenced by low power modulated RF energy. IEEE Transactions on Microwave Theory and Techniques, MTT-19(2):153-164.
Frey, A. H., and R. Messenger 1973. Human perception of illumination with pulsed ultrahigh- frequency electromagnetic energy. Science 181:356-358.
Frey, A. H. et al. 1975. Neural function and behavior: defining the relationship. Annals of the New York Academy of Sciences 247:433-439.
Frey, A. H. and J. Spector 1976. Irritability and aggression in mammals as affected by exposure to electromagnetic energy. Proceedings of the 1976 Annual Meeting of the International Union of Radio Science, October 15-19, 1976, Amherst, Mass., p. 93.
Frey, A. H. and L. Wesler 1979. Modification of tail pinch consummatory behavior in microwave energy exposure. In Program and Abstracts, National Radio Science Meeting, June 18-22, 1979, Seattle, Washington, p. 456.
Frey, A. H. and E. S. Eichert 1986. “Modification of Heart Function with Low Intensity Electromagnetic Energy.” Electromagnetic Biology and Medicine 5(2):201-210.
Frey, A. H. 1988. Evolution and results of biological research with low-intensity nonionizing radiation. In Modern Bioelectricity, A. A. Marino, ed., pp. 785-837. New York, NY: Dekker.
Frey, A. H. 1990. Is a toxicology model appropriate as a guide for biological research with electromagnetic fields? Journal of Bioelectricity 9(2):233-234.
Frey, A. H. 1993. On the nature of electromagnetic field interactions with biological systems. FASEB Journal 7(2):272-281.
Glaser, Z. 1984. Cumulated index to the Bibliography of reported biological phenomena (“effects”) and clinical manifestations attributed to microwave and radio-frequency radiation: report, supplements (no. 1-9), BEMS newsletter (B-1 through B-464), 1971-1981. Indexed by Julie Moore. Riverside, CA: Julie Moore & Associates.
Grundler, W. and F. Kaiser 1992. Experimental evidence for coherent excitations correlated with cell growth. Nanobiology 1:163-176.
Haggerty, K. 2010. Adverse influence of radio frequency background on trembling aspen seedlings: Preliminary observations. International Journal of Forestry Research, article ID 836278.
Haugsdal, B. et al. 1998. Comparison of symptoms experienced by users of analogue and digital mobile phones: a Swedish-Norwegian epidemiological study. Arbetslivsrapport 23, National Institute for Working Life, Umeå, Sweden.
Hawk, K. 1996. Case Study in the Heartland. Butler, PA.
Hocking, B. and I. Gordon 1996. Cancer incidence and mortality and proximity to TV towers. Medical Journal of Australia 165(11-12):601-605.
Hocking, B. 1998. Symptoms associated with mobile phone use. Occupationa1 Medicine 48(6):357-360, and letter, vol. 48(7):472.
Hutter, H.-P. et al. 2006. Subjective symptoms, sleeping problems, and cognitive performance in subjects living near mobile phone base stations. Occupational and Environmental Medicine 63:307–13.
İkinci, A. et al. 2013. The effects of prenatal exposure to a 900 megahertz electromagnetic field on hippocampus morphology and learning behavior in rat pups. Journal of Experimental and Clinical Medicine 30:278. Abstract.
Justeson, D. R. 1979. Behavioral and psychological effects of microwave radiation. Bulletin of the New York Academy of Medicine 55(11):1058-1078.
Kimata, H. 2002. Enhancement of allergic skin wheal responses by microwave radiation from mobile phones in patients with atopic eczema/dermatitis syndrome. International Archives of Allergy and Immunology 129(4):348-50.
Klimkova-Deutschova, E. 1974. Neurologic findings in persons exposed to microwaves. In Biologic Effects and Health Hazards of Microwave Radiation, Proceedings of an International Symposium, Warsaw, 15-18 October 1973, P. Czerski et al., eds., pp. 268-272.
Kolodynski, A. A. and V. V. Kolodynska 1996. Motor and psychological functions of school children living in the area of the Skrunda Radio Location Station in Latvia. The Science of the Total Environment 180:87-93.
Kondra, P. A. et al. 1970. Growth and reproduction of chickens subjected to microwave radiation. Canadian Journal of Animal Science 50:639-644.
Kositsky, N. N. et al. 2001. Influence of high-frequency electromagnetic radiation at non-thermal intensities on the human body (a review of work by Russian and Ukrainian researchers). No Place To Hide 3(1) Supplement.
Kumar, N. R. et al. 2011. Exposure to cell phone radiations produces biochemical changes in worker honey bees. Toxicology International 18(1):70-72.
Kunjilwar, K. K. and J. Behari 1993. Effect of amplitude-modulated RF radiation on cholinergic system of developing rats. Brain Research 601:321-324.
Kwee, S. and P. Raskmark 1997. Radiofrequency electromagnetic fields and cell proliferation. In Proceedings of the Second World Congress for Electricity and Magnetism in Biology and Medicine, June 8-12, 1997, Bologna, Italy, F. Bersani, ed.
Li, D.-K. et al. 2011. Maternal exposure to magnetic fields during pregnancy in relation to the risk of asthma in offspring. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine 16(10):945-50.
Lilienfeld, A. M. 1978. Evaluation of Health Status of Foreign Service and Other Employees from Selected Eastern European Posts. National Technical Information Service, PB288-163.
Lin, J. C., 1978. Microwave Auditory Effects and Applications. Springfield, IL: Charles C. Thomas.
Löscher, W. and G. Käs 1998. Auffällige Verhaltensstörungen bei Rindern im Bereich von Sendeanlagen. Der praktische Tierarzt 79(5):437-444.
Magone, I., 1996. The effect of electromagnetic radiation from the Skrunda Radio Location Station on Spirodela polyrhiza (L.) Schleiden cultures. The Science of the Total Environment 180:75-80.
Magras, I. N. and T. D. Xenos 1997. RF radiation-induced changes in the prenatal development of mice. Bioelectromagnetics 18:455-461.
McRee, D. I. 1980. Soviet and Eastern European research on biological effects of microwave radiation. Proceedings of the IEEE 68(1):84-91.
Mech, L. D. and S. M. Barber 2002. A Critique of Wildlife Radio-Tracking and Its Use in National Parks. Jamestown, ND: U.S. Geological Survey, Northern Prairie Wildlife Research Center.
Meo, S. A. and A. M. Al-Drees 2005. Mobile phone related-hazards and subjective hearing and vision symptoms in the Saudi population. International Jouranl of Occupational Medicine and Environmental Health 18(1):53-57.
Mishra, L. 2011. Heard this? Talking on the phone makes you deaf. Mumbai Mirror, October 26.
Mishra, S. K. 2010. Otoacoustic emission (OAE)-based measurement of the functioning of the human cochlea and the efferent auditory system. Ph.D. thesis, University of Southampton.
Moorhouse, T. P. and D. W. Macdonald 2005. Indirect negative impacts of radio-collaring: Sex ratio variation in water voles. Journal of Applied Ecology 42:91-98.
Navarro, A. E. et al. 2003. The microwave syndrome: A preliminary study in Spain. Electromagnetic Biology and Medicine 22(2):161–169.
Nielsen, L. et al. 2013. Undersøgelse af non-termiske effecter af mobilstråling. 9.B Hjallerup skole 28-02-2013.
Nittby, H. et al. 2008. Cognitive impairment in rats after long-term exposure to GSM-900 mobile phone radiation. Bioelectromagnetics 29:219-232.
Oberfeld, G. et al. 2004. The microwave syndrome: further aspects of a Spanish study. In Proceedings of the 3rd International Workshop on Biological Effects of Electromagnetic Fields, 4-8 October, 2004, Kos, Greece.
Oftedal, G. et al. 2000. Symptoms experienced in connection with mobile phone use. Occupational Medicine (London) 50:237-245.
Oktay, M. F. and S. Dasdag 2006. Effects of intensive and moderate cellular phone use on hearing function. Electromagnetic Biology and Medicine 25:13-21.
Olsen, R. G. 1980. Evidence for microwave-induced acoustic resonances in biological material. Bioelectromagnetics 1:219.
Panda, N. K. et al. 2011. Auditory changes in mobile users: is evidence forthcoming? Otolaryngology – Head and Neck Surgery 144(4):581-85.
Persson, B. R. R. et al. 1997. Blood-brain barrier permeability in rats exposed to electromagnetic fields used in wireless communication. Wireless Networks 3:455-461.
Perlik, C. 1981. Testimony in Potential Health Effects of Video Display Terminals and Radio Frequency Heaters and Sealers. Hearings before the Subcommittee on Investigations and Oversight of the Committee on Science and Technology, U.S. House of Representatives, Ninetyseventh Congress, first session, May 12, 13, 1981, p. 7.
Preece, A. W. et al. 2005. The Akrotiri Military Antennae Health Survey. Department of Medical Physics and Oncology, University of Bristol, Final Report, June 2, 2005.
Racini, S. M. et al. 2015. Simulation of psSAR associated with the use of laptop computers as a function of position in relation to the adult body. BioEM2015, June 14-19, 2015, Annual Meeting of the Bioelectromagnetics Society. Poster.
Sadchikova, M. N. 1960. State of the nervous system under the influence of UHF. In The Biological Action of Ultrahigh Frequencies, A. A. Letavet and Z. V. Gordon, eds., Academy of Medical Sciences, Moscow, pp. 25-29.
Sadchikova, M. N. 1974. Clinical manifestations of reactions to microwave irradiation in various occupational groups. In Biologic Effects and Health Hazards of Microwave Radiation: Proceedings of an International Symposium, Warsaw, 15-18 October, 1973, P. Czerski et al., eds., pp. 261-267.
Sadchikova, M. N. et al. 1980. Significance of blood lipid and electrolyte disturbances in the development of some reactions to microwaves. Gigiyena Truda i Professional’nyye Zabolevaniya, no. 2, 1980, pp. 38-39, JPRS 77393, pp. 37-39.
Salama, O. E. and R. M. Abou El Naga 2004. Cellular phones : Are they detrimental? Journal of the Egyptian Public Health Association 79(3-4):197-223.
Şahin, A. et al. 2015. Deleterious impacts of a 900-MHz electromagnetic field on hippocampal pyramidal neurons of 8-week-old Sprague Dawley male rats. Brain Research 1624:232-38.
Salford, L. G. et al. 2003. Nerve cell damage in mammalian brain after exposure to microwaves from GSM mobile phones. Environmental Health Perspectives 111(7):881-83.
Sandström, M. et al. 2001. Mobile phone use and subjective symptoms. Comparison of symptoms reported by users of analogue and digital mobile phones. Occupational Medicine (London) 51:25–35.
Santini, R. et al. 2002. Symptoms experienced by users of digital cellular phones: A study of a French engineering school. Electromagnetic Biology and Medicine 21:81-88.
Santini, R. et al. 2003. Survey study of people living in the vicinity of cellular phone base stations. Electromagnetic Biology and Medicine 22:41-49.
Selga, T. and M. Selga 1996. Response of Pinus sylvestris L. needles to electromagnetic fields. Cytological and ultrastructural aspects. The Science of the Total Environment 180:65-73.
Serant, C. 2004. A human science experiment. New York Newsday, May 10.
Shandala, M. G., and G. I. Vinogradov 1978. Immunological effects of microwave action. Gigiyena I Sanitariya, no. 10, 1978, pp. 34-38, JPRS 72956, pp. 16-21.
Sharma, V. P. and N. R. Kumar 2010. Changes in honeybee behaviour and biology under the influence of cellphone radiations. Current Science 98(10):1376-78.
Shutenko, O. I. et al. 1981. Effects of superhigh frequency electromagnetic fields on animals of different ages. Gigiyena i Sanitariya, no. 10, 1981, pp. 35-38, JPRS 84221, pp. 85-90.
Simonenko, V. B. et al. 1998. Influence of electromagnetic radiation in the radiofrequency range on the health condition of an organized collective. Voenno-meditsinskiy zhurnal 319(5):64-68.
Smirnova, M. I. and M. N. Sadchikova 1960. Determination of the functional activity of the thyroid gland by means of radioactive iodine in works with UHF generators. In The Biological Action of Ultrahigh Frequencies, A. A. Letavet and Z. V. Gordon, eds., Academy of Medical Sciences, Moscow. JPRS 12471, pp. 47-49.
Stark, K. et al. 1997. Absence of chronic effect of exposure to short-wave radio broadcast signal on salivary melatonin concentrations in dairy cattle. Journal of Pineal Research 22:171-76.
Stovner, L. J. et al. 2022. The global prevalence of headache: an update, with analysis of the influences of methodological factors on prevalence estimates. The Journal of Headache and Pain 23, Article No 34.
Swenson, J. E. et al. 1999. Effects of ear-tagging with radiotransmitters on survival of moose calves. Journal of Wildlife Management 63(1):354-58.
Szyjkowska, A. et al. 2005. Subjective symptoms related to mobile phone use – a pilot study. Polski Merkuriusz Lekarski 19(112):529-532, in Polish.
Velayutham, P. et al. 2014. High-frequency hearing loss among mobile phone users. Indian Journal of Otolaryngology and Head & Neck Surgery 66:S169-S172.
Waldmann-Selsam, C. 2005. The Bamberg Report. Bamberg, Germany.
Wieske, C. W. 1963. Human sensitivity to electric fields. In Proceedings of the First National Biomedical Sciences Instrumentation Symposium, Los Angeles, July 14-17, 1962.
Wilén J. et al. 2003. Subjective symptoms among mobile phone users – A consequence of absorption of radiofrequency fields? Bioelectromagnetics 24(3):152-59.
Ye, J. et al. 2001. Low power density microwave radiation induced early changes in rabbit lens epithelial cells. Chinese Medical Journal 114(12):1290-94.
Zaret, M. M. 1973. Microwave cataracts. Medical Trial Technique Quarterly 19(3):246-52.
Zwamborn, A. P. M. et al. 2003. Effects of Global Communications System Radiofrequency Fields on Well Being and Cognitive Functions of Human Subjects with and without Subjective Complaints. TNO report, FEL-03-C148. The Hague.