I hele dag, den 23. november, avholder det franske statlige forsknings- og utredningsinstituttet for miljø, arbeid og matvaresikkerhet, ANSES, en stor workshop om stråling og helse sammen med IARC, som er WHOs organisasjon for kreftforskning, med strømming over nettet. Det skal handle om symptomer (altså el-overfølsomhet), påvirkninger på hjernen, kreft, eksponering og den teknologiske utviklingen.

Workshopen har fått mye forhåndsreklame, men blir et ICNIRP-show, har den australske forskeren Victor Leach meldt i en epost jeg fikk i natt. Og han belegger det med en oversikt over deltakernes forfatterskap. 

I dagens tekst lærer du dessuten litt teknisk om 5G og hvorfor det ser ut til at 5G er ekstra skadelig for biologien og derfor burde vært satt på vent.

Seminaret kan vi se som en forberedelse til at IARC etter hvert skal revidere fareklassen til radiobølger, som i dag er 2B, mulig kreftfare for mennesker (i klasse med kreosot, benzen, etc.). Det lover ikke bra:

Victor Leach, forsker ved ORSAA-databasen i Australia, har tatt en titt på listen over foredragsholderne og hva slags forskning de har gjort. Han forteller at workshop’en ikke blir et forum for meningsbryting slik navnet skulle tyde på, men et rent ICNIRP-dominert show for det foreldede tankesettet som fører til konklusjonen om at det bare er radiobølger som gir varmeskader, som kan  skade – det termiske paradigmet.

Jo flere av mine venner som nå dør av kreft, jo mer uetisk, idiotisk og uansvarlig framstår denne dyrkingen av et tankesett som festet seg midt på 1960-tallet – mens eksponeringen stiger bratt og forskningen som viser skader på DNA og annet i biologien, møter en mur av kunnskapsløs motstand.

Her er meldingen Victor Leach sendte ut i natt til forskere og andre som er opptatt av helse- og miljøvirkningene av menneskeskapt elektromagnetisk stråling verden over:

Hei alle sammen,
…

Jeg antar at det ikke er noen overraskelse at tilhengere av kun termiske virkninger holder en ANSES-workshop; Se vedlegget. Overskriften har WHO/IARC-logoen, og IARC-direktøren, Elisabete Weiderpass, vil delta på åpningen. Dr. Elisabete Weiderpass har vært involvert i kun én enkelt studie av ekstra lavfrekvente felt (ELF) i 2018. Under denne studien var hun ved Fakultetet for helsefag ved Universitetet i Tampere, Finland, i 2018, og gikk så over i IARC-rollen i januar 2019. Dr. Elisabete Weiderpass, MD, MSc, PhD, er en brasiliansk kreftforsker.

Jeg gjorde en rask gjennomgang av verkstedforfatterens publikasjonshistorie (relevant for EMR/EMF-forskning) ved å bruke ORSAA-databasen over biologiske virkninger fra EMF). Resultatene er vist i det vedlagte oversiktsarket. Jeg har også lagt ved forfatterskapene til noen av de forfatterne med flest publikasjoner, i tilfelle du vil se nærmere på dem (Schutz, Joseph, Wiart). Det er tydelig fra regnearket at dette ikke er en workshop med eksperter med forskjellige synspunkter, men er et gruppemøte for ICNIRP-ekspertklubben. Dette er en velfinansiert workshop med penger fra staten og telekomselskapene, mens arbeidsgrupper som ORSAA må stole på donasjoner og abonnementsavgifter og lider av ressursmangel. Slikt gir ikke like konkurransevilkår.

Mens all denne forskningen bruker eksisterende GSM-moduleringer [modulering: modifisering av bærebølgen for å kode inn informasjonen som skal overføres. EF], er det ikke foretatt en eneste studie av forskningsdyr eller på celler som bruker de nye løsningene for frekvensmodulering i 5G, som kalles Ortogonal Frekvens-Delings-Multipleksing (OFDM).

Reelle 5G-signaler er komplekse og variable. For eksempel bruker mange 4G/5G-teknologier OFDM til å sende flere signaler samtidig, noe som krever ekstremt høye toppamplituder [sterke pulser, EF]. Disse, så vel som lavfrekvente kontroll-, pilot-, synkroniseringspulser (50 Hz, 200 Hz, 500 Hz) og moduleringer som bæres på de høyfrekvente bærebølgene i 5G, skaper kompleksiteter som ikke kan gjenskapes fullt ut i laboratorieeksperimenter som bruker simulerte signaler. Men vi vet at komplekse signaler er mer bioaktive og har dermed større sannsynlighet for å føre til biologiske virkninger. Derfor må eksperimenter bruke virkelige i stedet for simulerte signaler for å fange opp disse virkningene. Spesielt kan nevnes at det innen flere skadekategorier er langsiktige trender for virkninger som fremviser bekymringsverdige konsekvenser for folkehelsen. Vi snakker da om cellulært oksidativt stress, endringer i immunfunksjon, gentoksisitet [skader på DNA], endringer på hjernen og/eller nevroner og cellemembraners gjennomtrengelighet.

Hilsen

Victor Leach (ORSAA-sekretær)

Men dette blir neppe tonen under dagens workshop. Der vil vi få høre den gamle melodien.

Hvor lite representativ den er, fremgår av den følgende grafen som jeg laget for et par år siden utfra data jeg fikk fra ORSAA-databasen over forskningsstudier. Grafen viser hvordan studiene fordeler seg utfra hvem som finansierer dem. Som du ser, er det studier som finansieres av strålevern, bransjen og telekom-myndigheter som mest sjelden finner helseskadelige virkninger, mens uavhengig forskning oftest finner skadelige virkninger.

Flere andre kilder viser tilsvarende resultater. Slik er det bare.

 

Einar Flydal, den 23. november 2022

PDF-versjon: EFlydal-20221123-Radiobolger-og-kreft-Dagens-workshop-blir-et-ensidig-ICNIRP-show.pdf