Kommer AMS-saken for Høyesterett?

Nå har det lenge vært stille om AMS-saken som er anket til Høyesterett. 

Her får du en liten orientering om hva som skjer akkurat nå og framover, og hva som ble tapt og vunnet i lagmannsretten.

Rask repetisjon

Borgarting lagmannsrett avsa i høst, den 3. november, dom i saken som ble anket etter tapet i tingretten sommeren 2021. Sakens navn er nr. 21‐136295ASD‐BORG/02. Dommen kan du laste ned HER (anonymisert).

Tapte på dokumentasjon, helsesiden ikke vurdert

Kort fortalt ble saken tapt på at de fleste av saksøkerne ikke hadde skaffet seg legeattester, ikke hadde fått presisert at deres helseplager ikke bare kunne knyttes til mikrobølget stråling, men også til «skitten strøm» (fagord: «ledningsbundet spenningsstøy»). Retten fant ikke behov for å ta stilling til om slik stråling faktisk kan gi helseplager, og fant ikke grunn for å vurdere fagvitnene, utover å kopiere inn tingrettens vurdering, som var å stole mest på de lokale autoritene (forhenværende) univ.lektor Arnt Inge Vistnes og (nåværende) fagdirektør i Direktoratet for strålevern, Lars Klæboe.

Dette tapet kostet aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! oss nesten 1,7 millioner i motpartens saksomkostninger, i tillegg til vår sides kostnader. Samtidig fikk Elvia dom på retten til å tvangsskifte målere.

Vant om legeattester og skitten strøm

Men det er slett ikke hele historien. For samtidig gjorde domstolen det klinkende klart at leger kan lovlig skrive ut legeattest uten at det bryter mot Helsedirektoratets forbud, bare de skriver den på rett måte: De kan attestere at pasientens symptomer passer til «det som i dagligtale omtales som el-overfølsomhet», og så må pasienter dokumentere at det er en sammenheng mellom symptomene og stråling fra mikrobølgesendere og/eller skitten strøm. I begge fall skal strømkunden da ha fritak, og det er Elvias sak å finne den tekniske løsningen som innfrir.

Vi laget derfor et skriv med skjemaer som tilfredsstiller rettens krav til hvordan dette skal foregå. Skrivet kan du hente her, på https://einarflydal.com/2022/12/13/nyhet-framgangsmate-for-a-soke-fritak-fra-ams-maler/, eller kortlenke: https://bit.ly/3Yxm5ri

Følger du og legen dette skjemaet, har du lagmannsrettens ord på at nettselskapet skal gi deg fritak – fra radio-delen og/eller skitten strøm-delen, alt ettersom hva som er fylt ut.

Saksøkerne anket til høyesterett

Innen ankefristen 3. desember 2022 var det klart at det var økonomisk grunnlag for å anke saken til høyesterett. Vi hadde da sikret forpliktelser fra alle dere som er opptatt av saken, til å bidra med 800.000 NOK innen 1. april og et like stort beløp i garantier dersom vi skulle tape enda en gang. Dermed kunne anken sendes.

Saksøkerne anker både over bevisvurderingen, over at helsespørsmålet ikke er vurdert, over at muligheten for å skaffe seg legeattester er feilvurdert, at retten ikke har forstått at biologisk aktive egenskaper (lavfrekvente pulser) fins både i radiobølger og i skitten strøm, og over diverse mer juridiske tema.

Anken ble sendt Borgarting lagmannsrett, som dermed fikk adgang til å revidere dommen før den til høyesteretts ankeutvalg og ble lagt i kø der. Normalt regner man med 6-8 ukers behandlingstid, så med litt ekstra slakk pga. jul og nyttår, nærmer vi oss tidspunktet for ankeutvalgets avgjørelse.

Hva skjer nå?

Høyesteretts ankeutvalg kan 1) avvise saken som betyr at lagmannsrettens avgjørelse blir stående, 2) ta saken opp til behandling ved å gi tillatelse til anke til Høyesterett. Gis anketillatelse kan utfallet av at anken behandles være at Høyesterett enten avsier dom eller opphever lagmannsrettens dom og sender den tilbake til en ny runde i lagmannsretten utfra retningslinjer som Høyesterett fastsetter. Gis anketillatelse, vil hovedforhandling i Høyesterett antagelig skje i løpet av høsten.

I perioden fram til nå, den 7. februar 2023, har tre partshjelpere kommet til. De har sendt inn sine erklæringer der de understreker sakens betydning både for samfunnet og for deres medlemmer, og altså viktigheten av at den blir antatt av høyesterett. Disse tre er Norske Leger og Helsearbeideres Fellesforbund (NLHF), Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NHL), og Foreningen for el-overfølsomme (FELO).

Dessuten er det blitt utvekslet prosesskriv: Elvia advokat har kommentert anken, og saksøkernes advokat har kommentert Elvias kommentar. Slik kan det i prinsippet fortsette framover til saken eventuelt skal opp. Men innimellom kommer ankeutvalgets beslutning. Nye bevis kan i prinsippet legges fram, men etter at ankeutvalget har tatt sin beslutning kan motsatt part nekte å godkjenne at de legges fram. Da kreves det samtykke fra retten for fremleggelse av eventuelle nye bevis.

Økonomien

Økonomien er på ingen måte romslig, men forhåpentligvis ikke for trang, slik den ble på hvert tidligere trinn. Det dukket som vanlig opp et par regninger i høst som vi ikke hadde tatt høyde for, f.eks. avgiften til lagmannsretten, som var på 43 000 NOK. Bare til ett prosesskriv kan det fort gå med 50 000 NOK.

Hele denne saken er bare mulig fordi det er så mange som deltar på spleiselaget. Mange med normale eller lave inntekter deltar med så store beløp at det er opplagt at de gjør betydelige ofre for å få saken gjennom rettssystemet. Grunnen er selvsagt: Saken betyr så mye. Underveis er vi blitt godt kjent med folk som har måttet flytte, bo midlertidig på en hytte eller sæter eller en garasje, sanere huset, for å komme unna AMS-målere og andre kilder. Noen gir av sin overflod i ren sympati med saken, og har reddet våre regnskaper flere ganger.

Det går med millioner på denne pilotsaken. Vinner vi fram, gjelder saken i utgangspunktet de 10 saksøkerne, men vil gi føringer for andre saker. Derfor er den så viktig.

Rolig periode, men nok å henge fingrene i

Vi som jobber med aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har derfor en ganske stille periode. Vi er involvert i prosesskriftene, rydder i økonomiske oversikter, og driver med generelt opplysningsarbeid som kan støtte opp om den overordnede saken: å bidra til aksept for at helseplager og biologiske skadevirkninger fra menneskeskapte elektromagnetiske felt er realiteter, og at slike kilder må håndteres deretter: litt er flott for alle, for mye er for mye for alle.

For eksempel har boka «Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa», vakt interesse utenfor Norge, og vi oversetter den nå til engelsk. Dette er bok nr. 2 som vi laget for å gi en samlet framstilling av problematikken rundt AMS-målere og bevismaterialet som fins rundt i verden på at den lavfrekvente pulsingen, hva enten den kommer fra målernes radiosendere eller fra «skitten strøm», er et hovedproblem for biologien. Det fanges ikke opp av vårt strålevern og grenseverdiene det holder seg til. Boka forklarer og dokumenterer, både teknisk og medisinsk/biologisk og gjennom utallige referanser til vitenskapelige kilder, rettsforklaringer og eksempler.

Det har vist seg at en slik samlet framstilling er mangelvare internasjonalt. Så nå oversetter vi den til engelsk i samarbeid med en britisk EMC-spesialist, altså en spesialist på skitten strøm sett med teknologenes øyne. Vi regner med å slippe den løs som PDF i løpet av våren.

Samtidig strømmer det på med stadig nye forskningsrapporter og beretninger som jeg gjerne skulle skrevet om. Det blir bare tid til å omtale ganske få, ofte litt tilfeldig. Døgnet er for kort.

 

Einar Flydal, den 8. februar 2023

PDF-versjon:EFlydal-20230208-Kommer-AMS-saken-for-Hoyesterett.pdf