Helse og miljø tapte i Hustadvika – mot “lov-og-orden”

De omstridte basestasjonene på Eide skole i Hustadvika blir stående. Det bestemte kommunestyret, mot stemmene fra Venstre og MDG. 

AP og SV viste seg som “lov-og-orden-partier”. De anser tydeligvis helse og miljø som noe utenfor politikken og valgte å stole på myndighetene. For de vet nok best…

Det var i fjor basestasjonene kom opp etter en uryddig beslutningsprosess, som riktignok fikk litt kritikk nå.

HMS ble ikke utredet og FAU og de ansatte ikke hørt. Heller ikke ble det gjort kjent at Europaparlamentet i sin resolusjon 1815 alt i 2011 etter en faglig utredning anbefalte alle sine medlemsland straks å innføre en grenseverdi på 1000 µW/m2, og på sikt 100 µW/m2. Dette er verdier som er 1/10000 til 1/100000 – én titusendel til én hundretusendel – av  det som Norges strålevernmyndighet (DSA) anbefaler som maksimum.

Verdiene som ble målt på Eide skole ligger langt høyere. Da jeg kjørte forbi tidligere i våres, stilte jeg meg opp ved en postkasse på oversiden og målte nivået hos nærmeste nabo til skolen. Slik var det 24.4.2023 kl. 15:37:

Måleapparatet viser et jevnt påtrykk fra masta, med 24000 µW/m2 som høyeste målte verdi (liten skrift). Jeg ville ikke likt å bo slik, og jeg kjenner etter hvert mange som ikke ville tålt det.

(Hvorfor gir DSA slike anbefalinger? Svaret henger sammen med en forskningstradisjon som gir skylapper: DSA holder seg til verdier som måles slik man tradisjonelt har gjort for å beskytte mot akutte oppvarmingsskader fra radioaktivitet, ikke for å kartlegge andre slags skader som skyldes andre mekanismer fra elektromagnetiske felt som forstyrrer biologien helt uten påviselig oppvarming. De samme skylappene har de utredningene som DSA støtter seg til, til tross for at mange andre mekanismer er godt påvist og har vært det lenge. Legg merke til at DSA anbefaler bare, og det er full adgang for kommuner å vedta strengere grenser for egne bygg eller egne områder.)

På bordet da kommunen behandlet saken, lå nok heller ikke Reykjavik-appellen om trådløst i skolen (HER), eller WHOs klassifisering fra 2011 om stråling fra radiosendere som i fareklasse 2B (“mulig kreftfremkallende”) og ellers fører til faremerking når det er kjemikalier det er tale om.

Heller ikke hadde man på bordet den bekymringsmeldingen fra Lærernes profesjonsetiske råd som Kr.F.-mannen Ole Briseid, fhv. ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, UNESCO-diplomat og en nestor i norsk skole, i sin tid (2017?) gikk i bresjen for, etter en grundig gjennomgang han hadde gjort. Den ble sendt departementet, og så gravlagt.

Vedtaket i Hustadvika kommune ble til overmål fattet til tross for at flere av lærerne fikk klassiske symptomer på mikrobølgesyke kort etter at basestasjonene kom opp og HMS-ansvarlig ville ha dem vekk. Kommunen tror tydeligvis at man er predisponert til å bli el-overfølsom eller blir det av angst, og at problemet derfor kan løses slik. I tråd med DSAs oppfatning (NB! DSA understreker at etaten ikke har medisinsk kompetanse.) ser man bort fra at basestasjonene rett over hodene til personale og elever rent statistisk med sikkerhet vil produsere økt sykelighet framover og flere tilfeller av el-overfølsomme. De tallene ser ut til å stige Europa over.

Kommunestyret vedtok altså å stole på øvrigheta, som sier at dette har den ikke kompetanse på, men stoler på de som bare måler utfra oppvarmingsfaren. Referatet fra kommunestyret i Romsdals Budstikke 29.5.2023 formidler denne tilliten fra “lov-og-orden”-representantene til AP og SV slik:

– Kanskje hadde det vært riktig å avvise saken, dette er ikke en politisk sak, det er lover og regler som gjelder, sa Jan Arve Dyrnes fra Arbeiderpartiet.
Laila Nøsen pekte på at man kan finne forskning som støtter det man ønsker og at kommunen må ha tillit til statlige fagmyndigheter:
– Vi må ha noen overordnete retningslinjer og holde oss til, derfor støtter jeg kommunedirektørens innstilling, sa Laila Nøsen fra SV.

Man må være ganske blind for ikke å se at noe skurrer her. For slik argumenterer man når man ikke vet og kanskje heller ikke ønsker å vite. Eller så har man latt seg besnære av den slags snedige resonnementer man blir spesialist på i byråkratiet når man skal få politikerne til å vedta det man ønsker.

Du husker kanskje serien “Javel, herr statsråd!”. Her er min parafrase (klikk for å forstørre):

 

Einar Flydal, den 29. mai 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230529-rev.-Helse-og-miljo-tapte-i-Hustadvika.pdf (rettet den 31.5.)