AMS: Krav om midlertidig forføyning mot strømselskapet: Her får du malen!

Einar Flydal

Nettselskapene sender ut stengningsvarsler til folk som motsetter seg å skifte måler – ikke bare om de ikke har lagt fram legeattest for fritak, men også om de har skaffet seg legeattest for at de skal unngå “skitten strøm”. Noen har alt fått stengt strømmen.

Her får du malen for hvordan du kan slå tilbake truslene, få tilbake strømmen om den alt er stengt, eller få fritak om du er en av dem som alt har fått måleren installert, men blir dårlig av den og gjerne skulle bli kvitt den.

Fritak fra AMS skal ikke være noe problem

Alle som har en legeattest på at de selv opplyser at de får helseproblemer av mikrobølger, får fritak fra AMS, dvs. fra senderne. Selv om Helsedirektoratet har villet forby at leger skriver ut slike attester, er det en del som gjør det.

Har du ikke skaffet deg slikt fritak, har nettselskapene fått domstolenes kjennelse på at de kan tvinge fram utskifting av måleren. Den saken er klar nok, selv om vi kan mene at det ikke burde være slik.

Stadig flere leger forstå at strålingen fra AMS-målere kan gjøre folk syke, men dersom du ikke klarer å finne en lege som vil skrive ut legeattest, så ta kontakt gjennom denne bloggen, så skal vi se om vi kan tipse deg om en.

Problemet oppstår om du du også vil ha fritak for skitten strøm:

Lagmannsrettens oppskrift

Lagmannsrettens dom, som du finner HER, anviser hvordan man skal søke for å få fritak, ikke bare for AMS-målerens mikrobølger, men også fra skitten strøm (faguttrykk: linjebundet spenningsstøy) som en del folk reagerer akutt og kraftig på, og som er en belastning for all biologi. (Denne delen av dommen har vi fremhevet med gult.) Vi har fulgt dommen og laget en oppskrift for hvordan du går fram for å få slik legeattest som lagmannsretten har slått fast at nettselskapet skal godta.

Last ned nå!

Denne oppskriften styrker forbrukerne og gjør at legene kan skrive ut attester uten å komme i konflikt med Helsedirektoratets forbud. Om din lege ikke har villet gi deg attest for fritak fra AMS, så kan du forsøke å på ny med denne oppskriften.

Om du har skaffet deg legeattest etter Lagmannsrettens anvisning og legeattesten ikke godtas, handler nettselskapene i strid med Lagmannsrettens dom (se bloggpost 20.08.2023).

Nettselskapene vil ikke godta at skitten strøm er et problem eller at de behøver å ta hensyn til det – til tross for dommen. Heller ikke vil nettselskapene vente på svaret fra Den europeiske menneskerettsdomstolen på klagen som ble sendt dit i sommer.

Da er det eneste midlet du har, å gå til tingretten med krav om midlertidig forføyning. I dag, og med lagmannsrettens dom i ryggen, er vi mye bedre skodd for å vinne fram med et slikt krav:

På ‘an igjen med krav om midlertidig forføyning

Hvis du ikke har fått fritak for skitten strøm men vil eller må ha det og har gått fram i tråd med Lagmannsrettens dom, og nettselskapet fortsatt truer eller alt har stengt strømmen, har du bare én ting å gjøre: å gå til tingretten med krav om midlertidig forføyning.

NHO-organisasjonen “Fornybar Norge” har samordnet og lagt til rette for nettselskapenes trusler gjennom å lage en felles mal. Så det har vi også gjort:

Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har, nok en gang med strålende hjelp fra advokat Hugo P. Matre, Advokat Schjødt AS, utarbeidet en mal du kan bruke for å gå til tingretten. Nettselskapet bør da forstå at utfallet vil ugunstig og trekke sine trusler om stengning – alt før domstolen tar stilling.

Malen fyller du ganske enkelt ut. Du finner den som *.doc-fil her:

Last ned malen!

Referansene i malen er samlet i en stor PDF-fil (770 sider). Lenke til referansene inngår i malen. Referansene behøver derfor ikke legges ved. Men du kan laste dem ned her om du vil:

Last ned referansene!

(Malen og dokumentasjonen kan brukes også om du alt har fått stengt strømmen, eller kopiere fra i andre sammenhenger.)

Før du går i gang, så les dette nøye:

  1. Du må ha fulgt lagmannsrettens oppskrift for hvordan gå fram for fritak, som du finner HER. Har du fått varsel om stengning, men ikke søkt om fritak, får du i stedet skynde deg å få inn en søknad om fritak med legeattest.
  2. Du må ha fått avslag og/eller trusler om stengning av strømmen før du fremmer krav om midlertidig forføyning.
  3. Om det ikke er altfor akutt, så send et enkelt “prosessvarsel” til nettselskapet om at du meget snart vil sende krav om midlertidig forføyning mot det. Du må varsle hva kravet gjelder, og be om at nettselskapet snarest tar stilling til kravet. Skriv f.eks. i tillegg til navn og adresse og måleradresse:
    “Prosessvarsel
    På grunn av nettselskapets trussel om stengning av strøm, til tross for at jeg har lagt fram søknad om fritak med legeattest i overensstemmelse med Lagmannsrettens anvisninger, vil jeg sende krav om midlertidig forføyning til tingretten. Mitt krav er fritak fra mikrobølgesender og fra skitten strøm. Jeg har en helsebegrunnelse som er “ikke åpenbart urimelig”, men tvert om meget godt etablert og dokumenterbar i generelt anerkjent vitenskapelig forskning og som nettselskapet er informert om, men velger å overse under henvisning til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som selv understreker at etaten ikke har medisinsk kompetanse og bare gir anbefalte grenseverdier, ikke absolutte.
    Jeg ber nettselskapet snarest ta standpunkt til mine krav.”
    Du kan også vise til denne nettsiden eller til malen, så kan nettselskapet selv se hvordan kravet er formet og begrunnet.
  4. Dersom nettselskapet trekker sine trusler før du har levert ditt krav til tingretten, kan du slippe kostnader og tidsbruk.
  5. Krav om midlertidig forføyning koster penger, ca. 4000 kr. i avgift til retten. Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! refunderer avgiften for de fem første som følger anvisningene for legeattest og sender inn krav om midlertidig forføyning. (Se under.)
  6. Dersom du fremmer krav om midlertidig forføyning, må du siden følge opp med en stevning mot nettselskapet. De sakene som hittil har vært til doms, er alle tapt, men de har til felles at de gjelder situasjoner der ikke Lagmannsrettens anvisninger for fritak er fulgt og bevisene har vært dårligere. Lagmannsrettens dom er endelig, og den pålegger nettselskapene å gi fritak når anvisningene er fulgt. Det er et nytt og langt bedre utgangspunkt.

Fyll ut, skriv ut, legg ved, levér inn og send kopi …

Fyll ut og skriv ut

Vær nye med utfyllingen av malen! Les nøye all tekst som er skrevet med STORE BOKSTAVER eller merket før og etter med << og >>. Fjern alle slike merker.

I malen er det gitt en rekke referanser som fotnoter. Ikke fjern noen av dem, og ikke legg til noen. Da blir det rot.

Klagen må skrives ut og signeres.

Legg ved
  1. Du legger ved legeattesten.
  2. Alle referansene er samlet i én fil. Lenken til denne er oppgitt i malen. Du behøver ikke levere utskrift av dem.
Levér eller send inn

Du undertegner på siste arket. Send det inn eller lever personlig i Tingretten. Tingrettens post- og veiadresse finner du på https://www.domstol.no/no/finn-domstol/

Send kopi

Send kopi til nettselskapet. Det skader ikke å informere eller oppføre seg ordentlig. Det gjør det lettere å finne en løsning.

Refusjon av kostnadene

Dersom du ønsker å få refundert kostnaden til tingretten ved krav om midlertidig forføyning, så gi beskjed gjennom denne bloggens menyvalg Hjelp og kontakt, og du blir raskt kontaktet.

Er ny måler allerede installert?

Om du er en av dem som alt har fått måleren installert, men blir dårlig av den og gjerne skulle bli kvitt den, skaffer du deg først legeattest ved å følge anvisningene (som du finner HER).

Ta kontakt denne bloggens menyvalg Hjelp og kontakt, om du ikke klarer å finne en lege som vil skrive ut attest!

Deretter søker du om fritak, og så – om nettselskapet avslår søknaden din – kan du omforme malen slik at den passer til en klage eller et krav om midlertidig forføyning.

 

Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten!

Einar Flydal, den 25. august 2023

PS. Er blyplater et alternativ? Vårt svar er “NEI, i alle fall ikke et godt nok alternativ”:

Det koster kr. 1850 per år å ha måler uten AMS. Mange spør om målerne kan skjermes med blyplater i stedet for å fjernes. Vårt svar er følgende:

1. Målerne bør ikke pakkes inn i blyplater. Da sender de desto kraftigere og man øker sjansen for brann eller at måleren går i stykker.
2. Man kan skjerme i en retning med blyplater bak måleren. Tenk da på måleren som en pære, og at du skal skjerme mot direkte lysinnfall, dvs. skape skygge der du skal være.
3. Hvor tykk blyplate som skal til, avhenger av sendestyrken, som kan være svært ulik. Vi vet ikke, men antar at en vanlig tykkelse du får hos en blikkenslager vil hjelpe betydelig.
4. I stedet for å skjerme rundt måleren, kan man flytte antenna ut dvs. kople til en antenne som plasseres på ytterveggen, ved taket, eller et annet sted der den sjenerer mindre. Bak antenna inn mot veggen kan man da skjerme med en blyplate. Flere strømselskap tilbyr nå dette, antakelig fordi de er opptatt av å få alle på AMS ettersom det er en forutsetning for å skape de nye markedene som AMS skal åpne for, og fordi det gir dårlig omdømme at det fins fritak og de har forstått at helseplagen er reell.
5. Ved å flytte antenna eller ved bare å skjerme bak måler, flytter man / bevarer man problemet der det ikke er skjermet. F.eks. flytter man problemet til uteplass og til fugler og insekter, som har betydelig nedgang, bl.a. på grunn av menneskeskapt stråling.
6. Pulsingen fra sender og fra strømforsyning har sterk gjennomtrengningsevne. Og strålingen reflekteres av mange slags flater. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at skjerming med blyplate er tilstrekkelig effektivt. Det må evt. verifiseres med målinger.
7. Målerne er utvilsomt nettselskapets eiendom, og å gjøre inngrep i måleren kan være farlig og er selvtekt.
8. Vi oppfatter fritak for AMS – eventuelt også fra skitten strøm for dem som har behov eller ønsker om å være ekstra godt skjermet – som eneste tilfredsstillende løsning.