DSA, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, har en egen informasjonsansvarlig som i en årrekke har fortalt oss at når strålingen fra trådløse kilder er svakere enn den utdaterte stiftelsen ICNIRPs oppvarmingsbaserte grenseverdier, kan den ikke skade.

Dette er et budskap som er stikk i strid med det store flertall av forskningsrapportene som publiseres på området. Hans oppgave er å markedsføre dette synet og samordne norsk politikk på området, samt aktivt å forsøke å strupe motrøstene.

Nå har DSA nok en gang bestilt en spørreundersøkelse om folks engstelser for stråling – og fått svar som bestilt:

«…andelen som tenker på stråling fra mobiltelefon falt over flere år, fra 60 prosent i 2010, 35 prosent i 2017 til 25 prosent i 2023.», heter det i pressemeldingen.

Den nye undersøkelsen presenteres meget kort av DSA i oppslag 13.09.2023 på egen nettside og i pressemelding. Den er så knapp at man ikke kan se hvordan undersøkelsen har vært gjennomført og der er ingen referanser til mer utfyllende data. Men noe ser ut til å skinne gjennom:

Når respondentene har skullet uttrykke sin engstelse, ser det ut til at de bare har fått valget mellom radonstråling, stråling fra mobiltelefon, overdrevet soling eller solariumsbruk, stråling ved røntgenundersøkelser, stråling fra mobilmaster eller basestasjoner, lagring av radioaktivt avfall, radioaktivitet i mat og atomulykker. Her mangler blant annet AMS-målere, WiFi, Tingenes Internett, radaranlegg, høyspentmaster, trådløse høreapparater og øreplugger. Heller ikke ser det ut til at man har spurt om bekymringer for miljøvirkninger, f.eks. i form av fugledød. Dette er saker som svært mange har latt seg engasjere av.

Med slike svaralternativer er det ikke rart at tallene blir som de blir: Holdningsundersøkelser avspeiler hva folk er opptatt av, men bare slik spørsmål og svaralternativene tillater. Saker som svært mange har latt seg engasjere av er ikke med. I årene siden 2010 er det i norske medier publisert og omtalt flere forskningsartikler, avisreportasjer, leserinnlegg og bloggposter om skadevirkninger enn noen gang før. Det har vært en lang rekke rettsaker om AMS-målere. Det er solgt bøker i tusentalls og lastet ned artikler og bøker i enda langt større tall. Det har neppe noen gang vært publisert, solgt og lastet ned så mye litteratur om skader fra slik stråling.

Det er også en kjent sak at med statistikk kan man produsere de svar man ønsker. For eksempel er basisåret avgjørende:

Utgangspunktet i DSAs sammenlikning, 2010, var et meget spesielt år etter store og mange mediaoppslag: Det var ganske enkelt krise i Strålevernet på grunn av Kvikk-saken og radarsaken, og fordi internasjonal forskning om mobilstråling og hjernekreft og -svulster for alvor slo igjennom og påviste sammenhenger. Selv Den norske legeforening sluttet opp en nasjonal konferanse om saken i Stavanger med internasjonale toppforskere på programmet, til tross for at Strålevernet forsøkte å stanse den. Konferansen endte med Sæletunerklæringen, som slo til lyd for dramatisk lavere strålegrenser.

Strålevernet var i 2010 i så hardt vær at det måtte skaffe seg ny legitimitet ved å få i stand en utredning av «kunnskapsstatus». Det ble den famøse FHI-rapport 2012:3, der ICNIRP-folk sto for de sentrale kapitlene og konklusjonen ble som bestilt: «ingen skader er sikkert nok påvist til at det er grunnlag for strengere grenseverdier, men mye er usikkert».

DSA fant det i 2021 nødvendig å gi FHI i oppdrag å utarbeide en ny og tilsvarende rapport (i kortversjon). Det var et direkte utslag av større interesse og bekymring, både i befolkningen og i styringsverket, for at noe er galt med strålevernet. Men DSA har hånden på rattet i oppdraget som FHI har fått, og har sørget for at også denne litteraturgjennomgangen gjøres med samme utgangspunkt i dosimetrisk metode som før. Det skaper en så gigantisk feilkilde at bare oppvarmingsskader blir regnet med. Svaret er derfor forutbestemt når det etter planen skal legges fram en gang i høst: «Ingen skadevirkning har kunnet påvises med så stor sikkerhet at det rimeliggjør strengere grenser».

DSA kan bruke en slik undersøkelse til å fortelle sine oppdragsgivere at deres holdningsskapende arbeid er effektivt. Undersøkelsen kan også brukes til å få oss til å tro at mobiltelefoner og stråling generelt er blitt mindre helseskadelig. Slik kaster den blår i øynene på folk.

Noen burde be DSA om hele datasettet og foreta en ny analyse – både av spørsmålenes relevans sett i forhold til ikke bare eksponeringsnivåene, men også til graden av helseplager som de ulike kildene ser ut til å gi i dagliglivet – for de henger slett ikke bare sammen med eksponeringens styrke, men med andre egenskaper som DSA aldri omtaler og ikke har kompetanse på. Også svaralternativene og svarene burde re-analyseres.

Og så burde selvsagt DSAs «informasjonsarbeid» gjennomgås i lys av hva forskning som også aksepterer andre skadeveier enn oppvarming har å fortelle om skadebildet.

 

Einar Flydal, den 14. september 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230914-Stralevernet-legger-fram-sitt-eget-ekko-som-analyse-av-folks-frykt.pdf