Gunnar Tjomlid har laget et nytt nettsted der travle mennesker tilbys Sannheten servert i et par korte avsnitt. Stedet heter kortoppsummert.no.

Sara Evjeb har sendt inn et spørsmål om smartmålere som Tjomlid har besvart på usedvanlig tøvete vis. Jeg måtte undre meg over hvordan han får det til, for så uinformert er han vel ikke at han ikke ser hvor dårlig og tendensiøst svaret er?

Alternativt skulle jeg gjerne visst hvem som er oppdragsgiver. For et slikt nettsted bør opplyse om det drives med finansiering fra noen som ser seg tjent med svar som trekker i en bestemt retning, eller om det er Gunnar Tjomlid selv som driver det av idealistiske grunner i folkeopplysningens tjeneste. Det framgår ikke per dato.

Jeg skal ta for meg hele spørsmålet og hele svaret, og kommentere uten kildeanvisninger, for enkelhets skyld:

Her er spørsmålet, som er stilt av Sara Evjeb, en person jeg ikke finner verken på Facebook, Gule sider eller noen andre kilder i Norge. (Fins hun?)

«Hva er egentlig fakta om disse nye strømmålerne? Så snart man ser en nyhetsartikkel om disse blir kmtfelt fylt med linker om farlig stråling osv..»

Og her er Gunnar Tjomlids svar:

«Vitenskapelig forskning har i sum vist at stråling fra mobiltelefoner ikke utgjør noen helserisiko. Enkelte mener likevel at de opplever helseplager knyttet til slik elektromagnetisk stråling, men dette er ikke påvist i studier som er gjort. Mest sannsynlig er dette såkalt «noceboeffekt», altså negative helseeffekter/opplevelser knyttet til frykt og bevisstheten rundt ulike ting i omgivelsene som man knytter til fare.

Smarte strømmålere («smart meters») måler strømforbuket i boliger og sender dette elektronisk til strømleverandøren, ofte trådløst via mobilnettet. Det er utført flere granskinger og studier i mange land for å måle den reelle eksponeringen beboere har fra slike smart-metere, og disse konkluderer entydig med at eksponeringen ligger svært langt under grenseverdier for tillatt stråling.

Smartmetere sender bare data i svært korte pulser noen få ganger om dagen, totalt fra noen sekunder til minutter per døgn. Det finnes ingen grunn til å anta at dette er skadelig.

 

Referanser

Smart Meters, Dumb Science

Smart meters and your health

EL-OVERFØLSOMHET: MYTE ELLER REALITET?»

 

Mine kommentarer

Gunnar Tjomlids svar er i klasse med slike svar vi får fra profesjonelle kommunikatorer som skal omgå virkeligheten uten å bli tatt i direkte løgn. Det kan komme av at han ikke vet bedre, eller av at han vet bedre.

Djevelen ligger som kjent i detaljene, så derfor får vi ta påstand for påstand:

«Vitenskapelig forskning har i sum vist at stråling fra mobiltelefoner ikke utgjør noen helserisiko.»

Gunnar Tjomlid svarer om mobiltelefoner, ikke målere. Det er en avsporing. Det er også en avsporing å omtale forskningsresultater «i sum», som om det går an å summere sammen rapportene og avgjøre saken ved en slags flertallsvotering. Det er kvaliteten på studiene som teller, ikke antallet.

Men la gå! Status er at det fins mange studier som ikke finner noe, og mange som finner noe. Her ser du en representativ grafisk framstilling av hvordan forskningsresultatene er fordelt etter finansieringsmåte:

Kort oppsummert finner ganske få forskningsprosjekter helseskader hvis de er finansiert av bransjen med tilhørende offentlige etater, mens de langt fleste finner helseskader hvis de er uavhengig finansiert. (Kilden er Steve Weller, foredrag, 2017, foil 58, basert på data fra ORSAA-basen. Min oversettelse av overskriftene.)

Så kan du jo velge hvilke av disse studiene du vil legge mest vekt på – de som finner helseskader og som er uavhengig finansiert, eller de som ikke finner noe, og er finansiert av bransjen.

«Enkelte mener likevel at de opplever helseplager knyttet til slik elektromagnetisk stråling, men dette er ikke påvist i studier som er gjort. Mest sannsynlig er dette såkalt «noceboeffekt», altså negative helseeffekter/opplevelser knyttet til frykt og bevisstheten rundt ulike ting i omgivelsene som man knytter til fare.»

Gunnar Tjomlid forsøker her å holde liv i en død hest. Det er foretatt dobbeltblindtester som klart identifiserer de el-overfølsomme, det fins kjemisk-biologiske tester som viser reaksjoner, det fins enkle reaksjoner på cellenivå som lar seg demonstrere i laboratorier i cellekulturer – gang på gang av helt ulike miljøer og på dyr og planter som ikke kan ha nocebo-reaksjoner, og det fins et vell av empiriske data som demonstrerer at biologisk-fysiske reaksjoner fra mikrobølget stråling skjer på så fundamentale funksjoner – hos mennesker, dyr, insekter, fugler, planter, mikrober – at Gunnar Tjomlids påstand nå tilhører eventyrenes verden.
Forskningsresultater som viser tydelige helsevirkninger har da også kommet ut av såvel sivile som militære prosjekter i øst og vest, men i vest benektes de konsekvent av forsvaret, samtidig som man utvikler våpenteknologier basert på de samme mekanismene.
Kort oppsummert er forskningen til støtte for Tjomlids påstand svært svak, mens blant den som peker motsatt vei, er der mange svært sterke studier. På min blogg fins en lang rekke slike studier omtalt.

«Smarte strømmålere («smart meters») måler strømforbuket i boliger og sender dette elektronisk til strømleverandøren, ofte trådløst via mobilnettet.»

Dette utsagnet er helt korrekt, bortsett fra en skrivefeil. Dessuten kan man jo diskutere om «smarte» er en velvalgt betegnelse…

«Det er utført flere granskinger og studier i mange land for å måle den reelle eksponeringen beboere har fra slike smart-metere, og disse konkluderer entydig med at eksponeringen ligger svært langt under grenseverdier for tillatt stråling.»

Dette er også helt korrekt, men aldeles misvisende og irrelevant:
Det er ikke hvorvidt eksponeringen fra smartmålerne ligger over eller under de offentlige grenseverdiene, som er tema. Selvsagt ligger de under, ellers ville de vært forbudt.
Saken gjelder at strålingen fra smartmålerne påvirker biologien og gir helseskader – akutt og på lang sikt – til tross for at den ligger langt under de offentlige grenseverdiene. De offentlige grenseverdiene er formet slik at de skal sikre mot varmeskader, mens alle andre skademuligheter fornektes av det offentlige strålevernet, til tross for den omfattende forskningen som i tiår har funnet – og fortsatt finner – slike skader.
De offentlige grenseverdiene er basert på å måle mengde energi som treffer vevet – i gjennomsnitt over en flate og over noen minutter. Dette er en målemetode som egner seg for å hindre oppvarmingsskader, men er fullstendig irrelevant for å beskytte mot moderne digital pulset mikrobølget radioteknologi. I den er det plutselige og uhyre korte fotonskurer som slår mot cellevegger. De danner lavfrekvente «partialtoner» og harmoniske overtoner og andre saker og ting som gir interferens og resonans, og slikt fanger målemetoden slett ikke opp.
De offentlige grenseverdiene beskytter befolkningen bare mot varmeskader, men beskytter næringen og forsvaret mot erstatningskrav og omlegginger, samt alle de som med så stor sikkerhet har hevdet at grenseverdiene sikrer mot helseskader mot prestisjetap.
Mer om dette finner du også på min blogg.

«Smartmetere sender bare data i svært korte pulser noen få ganger om dagen, totalt fra noen sekunder til minutter per døgn. Det finnes ingen grunn til å anta at dette er skadelig.»

Det er korrekt at smartmålerne bare sender målerdata i svært korte pulser noen få ganger om dagen, og at det dreier seg om fra noen sekunder til minutter per døgn. Men det er bare en liten del av trafikken som går. De mest brukte målerne, Aidon, sender oftere enn hvert sekund – hele døgnet. Denne trafikken er signalering som brukes til å holde nettverket i stand.
Disse signalene er langt sterkere enn fra en mobiltelefon uten trafikk på samme avstand, og de kan ikke slås av om natta når kroppen trenger minst mulig belastning.
Trådløse smartmålere tilfører derfor en helt unødig helserisiko, og gjør «elektrotåka» tettere. Eksponeringen fra smartmålere kommer lett over de nivåer som forskere anser som skadelige. Stråling av denne typen er klassifisert som fareklasse «2B – kan framkalle kreft» – i klassifikasjonssystemet til WHOs kreftforskningsinstitutt, IARC.
Også om alt dette finner du mer på min blogg.

Ettertanke

Hvorfor skriver Gunnar Tjomlid en så svak oppsummering? Hvilken interesse har han av det? Tror han på det han skriver? Har han bare svalgt offentlige sannheter uten å utvise den tilbørlige skepsis? Eller har han ikke satt seg inn i temaene?

Jeg vet ikke, men jeg er ganske forundret og lurer på om det er på samme vis i andre temaer han uttaler seg så sikkert om.

Alle tre referanser han gir, er forresten til svake omtaler av forskning, og da til forskning som forholder seg til grenseverdier og målestokker som bare ser på energioverføring målt slik det er lurt når man skal måle oppvarmingsfare. Det er irrelevant i møtet med dagens mikrobølgeteknologi. Man bør heller se etter gode studier som undersøker om folk faktisk får helseplager eller ikke, og gjerne lete etter blindtest-situasjoner i enkeltpersoners egne beskrivelser. For selv om enkeltbeskrivelser har lav vitenskapelig status, starter nesten all kunnskapsutvikling med anekdoter og enkelttilfeller. Uten denne kontakten med bakken som korrektiv, blir de studiene som har høy status – oversiktsstudiene – fort til absurde retoriske øvelser der man setter inklusjonskriteriene slik at det passer med det man ønsker å finne. Slikt er det mange eksempler på, også innen dette feltet.

Det nye nettstedet til Gunnar Tjomlid, kortoppsummert.no viser oss forøvrig en av sosiale nettverks måter å pervertere demokratiet på: man kan man stemme fram hvilke spørsmål og svar som er «best».

Er for eksempel Gunnar Tjomlids svar på spørsmålet om smartmålere bedre enn svaret på spørsmålet «Hvordan kan gjerningsmannen bak massedrapet i Las Vegas ha skutt så mange på så lang avstand?» eller på «Hvorfor er det egentlig så viktig hvem som er stortingspresident?»

Velg altså den korte sannheten du vil tro mest må, og stem den fram!

Akk og ve…
Einar Flydal, 10.10.2017

PS. Gunnar Tjomlid har på sin blogg kommet med et langt tilsvar til denne bloggposten. Det feier over svært mange tema og inneholder beskyldninger om konspirasjonsteorier, hysteri og selektiv persepsjon, samt manglende evne til å kunne vurdere forskningsarbeider. Samtidig forvrenger det på en rekke steder min kritikk av hans påstander, konstruerer opp selvmotsigelser, karakteriserer internasjonalt anerkjente forskere som svindlere uten troverdighet, og argumenterer med så grove virkemidler at det blir usmakelig – alt mens han hevder at hans motparter, «strålehysterikerne», drives fra skanse til skanse i sin argumentasjon.

Opp i alt dette inviterer han til saklig imøtegåelse av hans argumenter. Slikt lar seg ikke gjøre, og det orker jeg heller ikke å bruke tida på.

Jeg anbefaler Gunnar Tjomlid og hans meningsfeller å lese Paul Brodeur: The Zapping of America, 1977, før de fortsetter å argumentere med så stor sikkerhet. Man finner brukte eksemplarer for eksempel på Amazon.com. Det er ikke vakker lesning.

Kanskje også en oversiktsstudie fra USAs marine over påviste biologiske virkninger ved ikke-termisk eksponering av mikrobølget stråling kan være av interesse? Den viser hva man var vel kjent med i 1972. Her kan den lastes ned (stor fil). BIBLIOGPHY OF REPORTED BIOLOGICAL PHENOMENA (‘EFFECTS’) AND CLINICAL MANIFESTATIONS ATTRIBUTED TO MICROWAVE AND RADIO-FREQUENCY RADIATION, utgitt av USAs marines Naval Medical Research Institute, National Naval Medical Center, Bethesda, Maryland 20014, U.S.A. (Stort dokument.) Det fins mange liknende oversikter fra USAs forsvar.

Forresten, spørsmålet om hans nye nettsted, kortoppsummert.no mottar finansiering fra noen, står fortsatt ubesvart. Det besvares overlegent, men uten å svare på spørsmålet: «Hvis Flydal hadde tatt seg bryet til å lese nettsiden FAQ, ville han kunne lese at «Initiativtaker og ansvarlig redaktør for KortOppsummert.no er Gunnar R Tjomlid».» Men det er en bagatell i denne sammenheng.