Sykelighet i takt med mikrobølgene?

Omtale av Örjan Hallberg: Innan bubblan brister / Before the bubble bursts…, BoD, 2015

Örjan Hallberg, forhenværende kvalitetssjef hos telekommunikasjonsgiganten Ericsson AB, har over de siste år både vært ansett som en eksentrisk outsider og statistikk-forvrenger og som en kreativ, original og ettertraktet samarbeidspartner. Han har en rekke publikasjoner i anerkjente tidsskrifter. Nå er det på tide å lytte til hans budskap:

I henhold til den offentlige statistikken som den lille boka hans, Before the bubble bursts… (Hallberg 2015), legger til grunn, skjedde det noe med folkehelsa i de nordiske landene fra ca. 1955. Og fra ca. 1997: Mens den ble jevnt bedre i hele århundret, begynte kurvene for enkelte sykelighetsmål å peke oppover uten gode forklaringer fra forskningshold. (Figur 1)

Figur 2: Veksten i hudkreft følger økt EMF-eksponering, og starter før sydenreisene (Hallberg & Johansson 2004)

Figur 1: Illustrasjon fra boka: Figuren viser to knekkpunkter i veksten av krefttilfeller: ca . 1955 og ca 1995. Knekkpunktene passer med utbyggingen av FM-båndet og utbredelsen av GSM og seinere mobilsystemer. (Hallberg & Johansson 2004)

I boka til Hallberg og i andre kilder finner vi omtalt både føflekkreft, Alzheimer’s, ME, prostatakreft, sykefravær, akutt hjertestans, testikkelkreft og omsetningen av sovemidler som eksempel på slike indikatorer. Og dette passer godt med at vi stadig ser avisartikler der leger eller andre ytrer seg om disse «uforklarte lidelsene». De lanserer mer eller mindre begrunnede gjetninger på årsaker knyttet til alt fra kosthold, luftforurensning, stress i arbeid og fritid, overdreven trening, til bymiljø og E-er i maten. Det nyeste jeg har sett, var at antibiotika kan være medvirkende. Alle disse kan stemme, enkeltvis eller i samspill. Men det trengs både studier av overordnet statistisk samsvar og mer detaljert av mulige mekanismer som kan forklare disse faktorenes påvirkningskraft.

Hallberg kom i 1998 på sporet av statistiske sammenhenger som han mente lå an til også å peke ut en annen felles og vesentlig årsak for noe – kanskje svært mye – av veksten i disse uforklarte sykdomsindikatorene, og han har forsket på dette siden og gradvis underbygget sin hypotese: Den døgnkontinuerlige mikrobølgede strålingen fra landsomfattende utbygging av FM-båndet. Dernest strålingen fra mobilnettene og trådløse nettverk, med kombinasjonen av døgnkontinuerlig stråling og midlertidige men langt sterkere mikrobølgekilder tett på kroppen.

At stråling (elektromagnetiske felt – EMF) i radiospekteret (RF) er biologisk aktiv, var alt velkjent. At den skulle gi helseskader når den lå under grenseverdiene for varmeskaping, stred derimot mot den kunnskap som lå til grunn for bransjen han jobbet i. Dominerende forståelse tilsa at innen radiospekteret kunne skade kun oppstå hvis strålingen var sterk nok til å skape akutt oppvarming («det termiske paradigmet»). «Kunne det likevel være en sammenheng her?» var spørsmålet som sprang i mot ham fra grafene. Etterhvert har han utviklet det til noe mer i retning av «Her er det åpenbare sammenhenger til en rekke helseindikatorer, og de ser ut til å holde for alle kontroller!»

Startpunkt 1955: FM bygges ut i Sverige og Norge (Danmark: 1948), og hudkreft begynner å øke. Røyking slår ut i mer lungekreft enn før – trass nedgang i forbruket. Dødelighets- og sykelighetsratene er høyest i kommuner der folk er utsatt for flest FM-sendere og der FM-senderne er sterkest, dvs. nærmest senderne der folk bor spredt og senderne derfor skal dekke større arealer.

Startpunkt 1997: Mobilnettene og trådløse soner (WiFi) bygges ut. Nå øker sykefraværet. Og det øker mer der dekningen er dårlig enn der den er god, dvs. mer på landet og i utkantsområder. Forskjellen var ikke slik før mobilnettene kom. Og den var ikke slik under det første nordiske mobilsystemet, NMT, som ble brukt av færre, og som hadde mobiler som sendte på konstant styrke («effekt»). Kan det altså være noe med mobilapparatene? GSM og seinere generasjoner mobiler justerer styrken etter dekningen, og sender med opptil et par tusen ganger sterkere signaler jo dårligere dekningen er. Sykelighetsveksten Hallberg finner, samvarierer altså med strålekilden vi holder inntil hodet. Den slår ut kraftigere i statistikken jo dårligere dekningen er.

I boka beskriver Hallberg hvordan han kom på sporet, hva han fant, hvordan han ble advart av sine sjefer mot å publisere noe om dette, hvordan han ble tilbudt å gå av med pensjon og siden har brukt tida på å grave i offentlig statistikk over teknologiutbygging og folkehelse – for Sverige, for andre nordiske land, for USA, for kloden. Hallberg viser hvordan han har varslet politikere, folkehelsedirektører og fagfolk – uten å få særlig annet tilbake enn avvisning, taushet, eller latterliggjøring. Han er avfeid med at funnene må være feil siden strålingen ligger under dagens strålegrenser. (Tygg gjerne litt på den! Varianter av dette sirkel- og autoritetsargumentet er ofte i bruk, men i klasse med overtro.) Og han er blitt møtt med at han jo bare har lagt fram korrelasjoner og ikke har noen troverdige årsaksforklaringer å fare med.

Men Hallberg er vel vant med forskningsmetodikk og har selvsagt sjekket ut alternative forklaringer og feilkilder i stort mon: Verken sydenreiser, slappere holdninger til sykefravær, økt syketrygddekning, økt levealder, bedre diagnostikk eller andre miljøgifter kan forklare kurvenes form, knekkpunkt, eller hvorfor de ikke flater ut: Chartertrafikken til Syden tar først av etter at hudkrefttilfellene har begynt å øke. Det har han sjekket ut. (Se figurene 1 og 2 fra Hallberg & Johansson 2004, gjengitt her som Figur 2.)

Figur 2: Veksten i hudkreft følger økt EMF-eksponering, og starter før sydenreisene (Hallberg & Johansson 2004)

Figur 2: Veksten i hudkreft følger økt EMF-eksponering, og starter før sydenreisene (Hallberg & Johansson 2004)

Kurvene som Hallberg kan vise til for en rekke lidelser han etterhvert undersøker, er dessuten typiske for en vedvarende påvirkning som svekker motstandskraft kontinuerlig og treffer alle: Det er således ikke bare de som drar til Syden som rammes. Og de rammes ikke bare der på kroppen hvor de soler seg. De andre kandidat-forklaringene ser heller ikke ut til å fjerne radiofrekvent stråling som meget vesentlig, selvstendig forklaringsvariabel, hva enten det gjelder hudkreft eller en god del andre lidelser.

Hallberg leser altså vesentlige langtidsvirkninger av stråling ut av offentlig helsestatistikk. Dette er funn som er i strid med gjeldende politikk for strålevernet og dermed er de høyst kontroversielle: Våre myndigheter legger bare det termiske paradigmet til grunn for sine grenseverdier – og akutt oppvarming skjer åpenbart ikke fra FM-sendere eller rutere, og knapt nok fra mobiltelefoner. Skader fra FM-sendere, mobiltelefoni, rutere o.l. kan dermed per definisjon bare forekomme hos anleggsarbeidere, for grenseverdiene sikrer mot at brukerne får akutte varmeskader.

Mot helseskader av langvarig strålingseksponering i radiospekteret har myndighetene derimot ikke satt noen grenseverdier overhodet. Der må vi bare ta til takke med myndighetenes påstander om at «det ikke er vitenskapelig belegg» for at slik skade ved såkalte «ikke-termiske effekter» er mulig. (Dette budskapet forvrenges ofte til at «det er påvist at det ikke er skadelig», noe som er en direkte usann forenkling til det direkte usanne og villedende. Se f.eks. nyhetsoppslag om SCENIHR-rapporten på en av Staten stråleverns informasjonssider.) Hallberg finner at tallenes tale gir belegg for at skade skjer likevel og stiller påstandene om manglende vitenskapelig belegg i skammekroken, selv før budskapet deres forvris:

Når Hallberg sammenlikner med andre land, finner han de samme knekkpunktene for hudkreft fra stabil lav forekomst til rask vekst, men tidsforskjøvet til når de tilsvarende utbyggingene av FM-, mobilnett og WiFi fant sted. Han fant også at denne mikrobølgede strålingen later til å spille sammen med andre årsaker, slik at helselidelser som tidligere ga lav sykelighet, nå gir høyere. F.eks. fant Hallberg at dødeligheten av røyking i f.eks. Egypt – med seinere FM-innføring og lavere mobilbruk – var langt lavere enn i Norden, trass i mer røyking. (Dette dreier seg om såkalte «samspillseffekter». Vi kjenner det fra asbest og røyking: asbesteksponering gjør røyking rundt 10 ganger farligere.) Allergier, ME og en del andre «uforklarte» lidelser følger også dette mønsteret med de to knekkpunktene. Prognoser som Hallberg lagde for hudkreftutvikling i Estland – som først fikk FM i 1992 – har i ettertid vist seg å treffe. Hallbergs enkle kurver laget i regneark indikerer at både konstant svak og tidvis langt sterkere mikrobølget stråling svekker helsen.

Slik makrostatistikk er et ganske grovkornet verktøy som leter etter statistisk samsvar og gjerne skrittvis isolerer forklaringsvariablenes vekt. Metoden er prisgitt kvaliteten og detaljeringen av helsestatistikken, og mye tøv kan presteres hvis man ikke har beina på bakken. F.eks. er det rimelig å speide etter reelle fysiske årsaker. Hva i all verden ved FM-radio skulle føre til økt føflekkreft? Hallberg har derfor vært nøye på å presisere at statistisk samsvar ikke er det samme som årsaksforklaringer, og at hans påvisninger av samsvar burde spore myndighetene til å etterprøve om det kunne være noen reelle årsaker av det slag han antok. For Hallstrøm har kommet på sporet fordi han har hatt teknologisk innsikt som gjorde ham i stand til å lete der medisinere flest ikke har funnet det naturlig, på en tid da detaljerte medisinske årsaksforklaringer var ikke bare var ukjent blant medisinere flest, som i dag, men også utilgjengelig – hvilket det ikke er i dag:

I dag fins det empirisk rimelig godt belagte forklaringsmodeller for hvordan sykelighet kan oppstå som følge av slik mikrobølget stråling, og det fins nok empiri til å vise at dagens strålegrenser bare fanger opp brøkdeler av de biologiske skadevirkningene, bl.a. de følgende:

  • Kroppslengdene våre passer til at vi kan «fange opp» bølgene. FM-båndets ca 100 MHz tilsvarer en halv bølgelengde på 1,5 m, dvs at alle fra rundt 12 år fungerer som resonatorer og kan fange opp radiobølgene, som så kan forplante seg som induserte «strømvirvler» gjennom kroppen. (Se f.eks. Goldworthy 2006 & 2007.) Det enkle beviset hører du når du holder på en radioantenne.
  • Våre kroppers kjemi er basert på uhyre svake elektromagnetiske felt. Der fins rimelig underbygde hypoteser om hvordan resonans fra ytre strålekilder kan sette celleveggenes potassium-ioner i svingninger, rive dem løs, og dermed skape lekkasjer som bl.a. forårsaker DNA-skader. (Goldsworthy 2006 & 2007 gir kilder til en rekke av dem.)
  • Celleveggenes spenningsstyrte kalsiumkanaler «lures» til å slippe inn for mye kalsium. Dette er både beregnet, funnet empirisk og testet på dyr og mennesker. Økt kalsiumnivå skaper rot i cellens interne kjemi og i signalering langs nervebaner – oksidativt stress. Ganske ulike virkninger utløses, avhengig av kroppsdeler, individuell konstitusjon, og en lang rekke andre faktorer. Hodepiner, ME, Alzheimers, åpning av blod-hjernebarrieren, svekket imunforsvar, skader på DNA, hjerterytmeforstyrrelser og fertilitetssvekkelse er blant disse. (Cellemedisineren Martin Pall fant i sin store metastudie (Pall 2013) at kalsiumkanalene så ut til å være hovedforklaringen, og 23 tilfeller der mekanismen var testet med kalsiumkanalblokkere.)
  • Kroppen utnytter uhyre svake elektromagnetiske felt som et informasjonssystem (Presman 1970). At dette ikke forstyrres når vi utsetter det for menneskeskapte felt som kan være 10 milliarder ganger sterkere (UMTS), har formodningen mot seg.
  • Der fins begrunnede hypoteser også om at el-overfølsomhet, en diagnose som ikke er lov i Norge men i flere andre land, kan forklares av «læringsmekanismer» langs nervebanene – omtrent på samme vis som nervebanene lærer andre ting. Åpning av kalsiumkanalene kan se ut til å fremme slik læring: Man kan utvikle den spesifikke el-overfølsomheten ved å bli utsatt for strålingen, og den spesifikke reaksjonen er så avhengig av et komplekst sett av faktorer at det vil finnes en «én-til-mange-relasjon»: Mange ulike reaksjonsformer kan tenkes, hvilket er med på å gjøre testing vanskelig, men slett ikke umulig. (Se f.eks. Martin Palls forklaring gjennom analogi til kjemisk allergi her på YouTube, fra 48′ 27»)

Plausible forklaringer fins altså. Det er derfor grunn til å ta Hallbergs lille bok fra eget forlag alvorlig. Dessverre er boka preget av svært dårlig engelsk språkføring, så man må legge godviljen til. Noen steder må man være skandinav for å forstå meningen: «He took the blade from the mouth». Tonen er populærfaglig og personlig, og dels preget av den fortvilelsen man finner hos den som har kjempet forgjeves og lenge mot «systemet». Utseende og stil på hans nettsted bidrar heller ikke til troverdigheten, men slikt må man klare å overse. For Hallbergs evne til å finne relevante data, skjære sine resonnementer til beinet, hans sivile mot og utholdenhet er det langt mindre å si på.

Vitenskapelig teori om vår verden bedømmes ut fra hva og hvor godt den passer til funn, og av om den kan motsies av empiri og andre undersøkelser av tilstrekkelig god kvalitet. Hallberg kan med sine korrelasjonsstudier supplert med radioteknisk kompetanse forklare – i ordets statistiske betydning – en «uforklarte lidelser». Lesere får gå til hans bok, referanser til fagartikler og til hans nettside for å finne mer, men ett eksempel (Hallberg & al 2014) kan vise hvor originale forklaringer som kan oppstå når hans ukonvensjonelle kombinasjoner av solid kunnskap på fjerntliggende kombineres med høy kreativitet. Den gir oss innsikt vi minst av alt hadde tenkt på – og som derfor møter motstand til man spør seg «Hvorfor skulle det være feil?»:

Hallberg påviser at brystkreft er hyppigst på venstre side i land der mange bruker springmadrasser. At metallfjærene kan gi resonans for mikrobølger, har han fått fundert radioteknisk hos en av Sveriges spesialister på radioantenner, likeså at stående bølger kan oppstå, og at feltet styrkes med avstand fra fjærene, f.eks. gjennom tykkelse på madrassen. Dermed kan vanlige og veletablerte cellebiologiske forklaringer, som han bl.a. får gjennom en av Sveriges spesialister på hud og EMF (med 800-1000 publikasjoner over ca 45 år), være nok til å forklare – alene eller i samspill med andre faktorer og med innslag av de tilfeldigheter som biologiske organismer normalt er preget av – andeler av veksten ikke bare av brystkreft, men også av prostatakreft og hudkreft.

I andre artikler angitt i boka, kan Hallberg forklare hvorfor hudkreft, som før oftest var på venstre side, nå hyppigere oppdages rundt høyre øre, på hodet, og på kroppsdeler som ikke eksponeres spesielt for sol når vi er i Syden. Hvorfor det ikke lenger er sunnere å bo på landet enn i byen.

Ingenting av Hallbergs funn kan forklares av den teori som strålevernmyndighetene bygger alt på – «det termiske paradigmet», som innebærer at stråleskader ikke kan skje uten at det samtidig skjer akutt oppvarming. Hallberg kan derimot forklare funnene han gjør i åpne statistikkilder, og slik vitenskapsteorien er innrettet, er det da hans teori som vinner – med mindre andre stiller opp med saklig kritikk eller bedre forklaringer. Ingen av delene foreligger så langt, så langt jeg har funnet, kun noen tøvete avvisninger basert på fordommer, halvforståttheter og naiv tiltro til «det termiske paradigmet».

Hvorfor handler så ikke myndigheter og meséner rasjonelt på dette området og får testet hans årsaksforklaringer skikkelig – i stedet for å pøse ut midler på å løse «kreftgåten» som kanskje ikke er fullt så gåtefull? Hvorfor settes det ikke inn tiltak som får sjekket om det hjelper å få ME-pasienter bort fra sofaen der de ligger med laptopen i fanget og mobilen i handa? (Se f.eks. NHO-direktør Kristin Skogen Lunds bekymringsmelding nylig.) Interesseorganisasjonene Folkets Strålevern og FELO kan gi mange enkelteksempler på at det har virket å få ungdom bort fra noder i de trådløse nettene – fra laptopper, fra mobiler, fra rutere og nettbrett – hvilket i det minste indikerer en mulig sammenheng. Og hvorfor tester de ikke ut om de kan få ned sykefraværet ved å sjekke EMF på arbeidsplass og i hjem? Er det en vesentlig fraværsårsak, ville det være store summer å spare.

Hallbergs svar på hvorfor det ikke skjer, kan sammenfattes med ordene næringsinteresser, fagtradisjoner, manglende forskningsmidler, autoritetstro, lojalitet og udugelighet. Kort sagt: problematikk som er kritiske bremseklosser når vi må fri oss fra konvensjoner for å kunne tro på nye svar.

Kanskje er det fint at vi skal slå av FM-nettet om et par år. Men har noen helsepolitikere, teknologer eller miljøvernere sjekket at vi da ikke driver ut Fanden med Belsebub når vi innfører DAB? Og hva med trådløse nett i skolen, som jo fører til at ruterne står tett som kaniner på Gotland og ofte i minimal avstand til skolebarn eller gravide lærere? Er det risikofritt? Ikke hvis vi skal tro forsikringsselskapene og de mange forskerne som advarer. Og TETRA-nødnettet som f.eks. politi og brannfolk i Los Angeles protesterer mot fordi det er så biologisk aktivt og gjør mange uvel? Eller de nye strømmålerne, som hos folk flest vil bli plassert i hodehøyde der folk står og tar på seg yttertøyet i entreen? Fins det et svært så rasjonelt grunnlag bak de spede protestene mot dem?

Hallberg har satt oss på et spor med sin lille bok, og det koster lite penger å sjekke om det har noe for seg. Konsekvensene om han har rett er betydelige og politisk vanskelige. Men politikere og myndigheter som tenker fritt fra foreldet kunnskap om stråling og dens virkninger, må overta ballen både for å sjekke ut saken, og for å fronte vanskelighetene når de kommer. Grunnlovens § 112 sier at det er jobben deres.

Einar Flydal, 07.05.2015

PS. Denne artikkelen som pdf finner du her: EFlydal-Allmenn sykelighet opp i takt med mikrobølgene.

REFERANSER:

Goldworthy, Andrew: Effects of Electrical and Electromagnetic Fields on Plants and Related Topics, i Volkov: Plant Electrophysiology – Theory & Methods, Springer, Heidelberg, 2006

Goldsworthy, Andrew: The Biological Effects of Weak. Electromagnetic Fields. What the power and telecoms companies would prefer us not to know, 2007, lastet ned fra http://www.hese-project.org/ 07.05.2015

Hallberg, Örjan: Before the bubble bursts…, BoD, 2015 (www.bod.se)

Hallberg, Örjan, Huttunen, Paavo & Johansson, Olle: Cancer Incidence vs. Population Average Sleep Duration on Spring Mattresses, Advanced Studies in Medical Sciences, Vol. 2, 2014, no. 1, 1-15

Hallberg, Örjan & Johansson, O: Malignant melanoma of the skin – not a sunshine story!, Med Sci Monit, 2004; 10(7): CR336-340

Pall, Martin: Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects, J. Cell. Mol. Med. Vol 17, No 8, 2013 pp. 958-965

Presman, A.S,: Electromagnetic Fields and Life, Springer Science+Business Media, N.Y. 1970