NB! Se DEMENTI sist i bloggposten!

I det stille, helt uten pressemeldinger eller oppslag før i dag, er det i Norden fra og med i dag, fredag 1. april 2016, blitt innført ny merking av elektriske gjerder til bruk i landbruket:

Heretter skal de merkes med gjennomsnittseffekt, dvs. gjennomsnittet av den strømmen som sendes gjennom gjerdene for å gi dyr støt. Toppeffekt behøver heller ikke angis på produktark.

Dagens hjemmeside hos Strålevernet

I et vanlig elektrisk gjerde kan støtene være på opptil 10.000 Volt. Det rykker jo også skikkelig i til i armen når man tar i slike strømførende ledninger, det har vel de fleste av oss erfart som barn på landet når vi ble lurt til å ta handa borti. Grunnen til at vi vi ikke får brannskader, er selvsagt at de elektriske pulsene er så korte – bare noen mikrosekunder.

Det meste av tida er der ingen strøm på gjerdet. Gjennomsnittlig effekt er derfor ganske lav – gjerne 2-3 Volt, altså ikke mer enn man har fra et lommelyktbatteri.

– Grunnen til at vi nå innfører gjennomsnittsberegning for elektriske gjerder er at vi ønsker å harmonisere beregningsmåtene vi bruker for å beregne helsefare ved elektromagnetiske felt, fikk jeg vite i dag på telefonen fra Avdelingssjef Lars Klæboe, Statens strålevern. – For det er jo denne beregningsmåten – altså gjennomsnittseffekten som treffer brukeren – vi bruker når vi beregner helserisiko ved strålingen fra mobiltelefoner, trådløse rutere, smarte målere, og andre apparater med elektromagnetiske felt. Vi regner gjennomsnittet over seks minutter, og ser på risikoen for at kroppsvev kan varmes opp med én grad over dette tidsrommet. Som enhver kan forstå, kan et elektrisk gjerde ikke brukes til å varme vann eller kroppsvev.

– Vi er derfor ganske trygge, fortsatte Klæboe, for at elektriske gjerder ikke utgjør noen helserisiko. Vi samarbeider med våre kolleger i de andre nordiske landene om dette. Og vi benytter internasjonalt anerkjente beregningsmåter som er standard i bransjen. Vi er derfor trygge for at det står tung ekspertise bak beregningsmåten.

– Forøvrig vil jeg minne om at elektromagnetiske felt i henhold til forskriftene skal holdes så lavt som praktisk mulig. Gjennomsnittseffekten blir uansett forsvinnende lav om man senker spisseffekten, avsluttet Klæboe da jeg snakket med ham i morges.

—

Jeg tok også en telefon til bio-elektriker Elma Wattson, Inst. of Bioelectromechanics, Univ. of Utah: Er dette en fornuftig helsestrategi? spurte jeg henne. — Ja, det kommer selvsagt an på hva man er ute etter å vise, var svaret. — Dersom man ønsker å vise at vev ikke vil bli varmet opp, er en gjennomsnittsberegning selvsagt fornuftig. Men nå vet vi jo, fra både teoretiske beregninger og praktiske studier at de elektriske feltene i kroppens cellevegger og nervesystem påvirkes vesentlig ved milliondeler av dagens grenseverdier. Så vil man beskytte mot helsemessig påvirkning, kan spissverdiene være langt mer interessante.

Einar Flydal, 1.4. 2016

DEMENTI, 2.4.2016

Teksten ovenfor var selvsagt en aprilspøk. Det ville jo være utenkelig at myndighetene skulle fatte en slik meningsløs beslutning. Den ville jo innebære at vi ble villedet til å tro at elektriske gjerder ikke påvirker oss mer enn et par små lommelyktbatterier. Det ville bli oppfattet av folk flest, av jurister, Forbrukerombud og HMS-folk som ren desinformasjon, og det ville vært direkte helsefarlig for mange.

Det får vel holde at dette er informasjonspraksis når det gjelder mobilmaster, trådløse nett, “smarte” målere og slikt. Det henger i fra gammelt. Noen mener fortsatt at gjennomsnittsberegninger er mindre misvisende på dette området. 

EF