Gjør-det-selv: Orientering om mobilmaster, mobiler, WiFi og helse til borettslag, FAU, skolestyrer o.l.

Her får du en mal for et kort foredrag. Du kan klippe og lime fritt til egne formål. Word-formatert versjon kan du laste ned HER. PowerPoint-foiler finner du HER. PDF-versjon av foilene (raskere å skrive ut) er HER. På min blogg finner du bloggposter med referanser til faglitteratur på alt som er omtalt: Søk deg fram med stikkord.

NB! Husk at faktafeil i beslutningsgrunnlag kan gi grunn for å få omstøtt vedtak!
Se lista bakerst over faktafeil som ofte går igjen.

Einar Flydal, 26.4.2016

Presentasjon for [ FYLL INN OG REDIGER DIN EGEN PRESENTASJON HERFRA]

Screenshot - 26_04_2016 , 14_38

Jeg skal gi dere et lite overblikk over et stort og viktig tema:

Bildet er entydig: Vi holder oss under de anbefalte maks-grensene fra Statens strålevern for mikrobølget stråling. Både her og andre steder – master eller ikke. Målerapporter som f.eks. Telenor utfører for å roe dem som er engstelige, viser dette: Strålingen ligger gjerne på bare én prosent av grenseverdiene. Det står i disse rapportene, og det visste vi fra før.

Screenshot - 26_04_2016 , 14_39

Men problemet er at disse anbefalte grenseverdiene fra Statens Strålevern er foreldet. For de tar utgangspunkt i oppvarmingsskader. Kolonnen til venstre viser hvor mye stråling som skal til for å skape oppvarmingsskader: ca 500.000.000 mikroWatt per kvadratmeter. Så sterk stråling trengs nesten bare i mikrobølgeovner og i militære radaranlegg. Og vi må omfavne en basestasjon for å nærme oss noe slikt.

Kolonne nr 2 viser de norske grensverdiene for mikrobølger. En femtiendedel. Der er altså lagt inn en god sikkerhetsmargin.

Derfor ville vi være trygge hvis det var oppvarming som var problemet. Men cellene reagerer på enormt mye lavere eksponeringsverdier: Se på kolonnen helt til høyre: Selv så liten eksponering for mikrobølger viser tydelige biologiske reaksjoner på dyr og mennesker.

Derfor flommer det over av resolusjoner og vedtak fra fagfolk om å sette strengere grenser. Europarådets anbefalinger, både den om rask innføring av 1.000 mikroWatt per kvadratmeter og den om 100 som et langsiktig mål, er derfor politiske og medisinske kompromisser. De er ikke ekstreme sett i forhold til hvor lite som skal til for å påvirke oss. Vi må ha som mål å nærme oss dem.

Våre myndigheter og bransjen sitter fast i en fiksjon om at grenseverdiene sikrer helsa fordi vi ikke varmes opp. Og næringen lener seg til myndighetene. Men dagens grenseverdier er fullstendig avlegs i forhold til dagens kunnskap, det konstateres i tusenvis av forskningsartikler:

Screenshot - 26_04_2016 , 14_40.jpg

Forskere kloden rundt vet at en del plantevernmidler og andre miljøgifter tukler med livets mest sentrale mekanismer i hver enkelt celle. De vet også en del om hvordan. Det gir inflammasjonsreaksjoner i celler og nervesystem.

Virkningene kommer i svært mange former, som vist i lista til høyre, og øker helserisikoen: En tredobling her, en åttedobling der. Vi vet at fugler, insekter og annet liv får omtrent samme skader. Og planter. Forstyrret døgnrytme, skader på arvestoff, dårligere vekst og forplanting, dårligere orienteringsevne og annet ubehag.

Mikrobølget stråling er en ny miljøgift. Den virker på samme måte. Den bruker bare en litt annen mekanisme for å påvirke cellene: de elektromagnetiske svingningene åpner noen små kanaler i celleveggene og slipper inn kalk – kalsium. Resten av reaksjonen er i hovedsak som for de andre miljøgiftene.

Noen virkninger er merkbare, andre er usynlige, noen er akutte, andre tar 30 år å utvikle. Noen er sikre, noen er bare sannsynlige. F.eks. samsvarer veksten i malignt melanom – ondartet føflekkreft – godt med veksten i mikrobølget stråling fra radiosendere (FM) og mobilantenner. Faktisk mye bedre enn med endringen i solingsvaner og sydenreiser, som er standardforklaringen.

Screenshot - 26_04_2016 , 14_40 002.jpg

Vi vet også at barn er ekstra utsatt, av en rekke grunner. Blant annet fordi de har tynnere skaller så strålene trenger lenger inn før de dempes ned. Det vises på bildene. Og de har raskere celledeling og lengre liv framfor seg til å samle opp skadevirkninger.

Slike langsiktige virkninger er uttrykkelig ikke tatt med i grunnlaget for de gjeldende grenseverdiene: Grenseverdienes grunnlag er bare akutte virkninger av oppvarming. Ikke noe annet. De som utformet retningslinjene med de anbefalte grenseverdiene, den tyske private stiftelsen ICNIRP, har uttrykkelig tatt forbehold om langsiktige virkninger som skyldes annet enn oppvarming, og de legger det fulle ansvaret for å følge med på forskning om slikt på de enkelte lands myndigheter og på arbeidsgivere og andre som utsetter folk for stråling.

Screenshot - 26_04_2016 , 14_41.jpg

I en rekke land er derfor grenseverdiene lavere enn ICNIRPs anbefalinger, også i en rekke europeiske land, f.eks. Østerrike, Italia, det meste av Østeuropa, Russland. 40% av verdens befolkning lever i land der grensen er bare 10% av hva vi har i Norge.

Screenshot - 26_04_2016 , 14_41 002.jpg

Vi vet også at risiko for for tidlig død synker tydelig med avstand fra mobilbasestasjoner. Og vi blir friskere når strålingen fra mastene reduseres. Jo lenger fra mastene folk bor, jo mindre er de plaget av en rekke ubehageligheter. Samme type undersøkelser fins for WiFi, og de viser omtrent det samme bildet.

En raskt økende del av befolkningen blir ekstra følsomme for elektromagnetiske felt. Forskerne vet nå at denne følsomheten bygges opp i nervesystemet av konstant, svak eksponering. Som med allergier kan den «smitte»: Reagerer man først på noe, kan man lettere begynne å reagere på noe annet. De som blir skikkelig rammet, får livet sitt fullstendig omkalfatret. Jo mindre man utsettes for, jo mindre er risikoen. En rekke undersøkelser viser at den beste medisinen er å unngå eksponering.

Slik er det bare. Dessverre.

Hva kan vi i gjøre?

Screenshot - 26_04_2016 , 14_41 003.jpg

Det opplagt enkleste og beste er å begrense eksponeringen der vi lett kan få det til. Det gjelder å fjerne kilden, begrense eksponeringen og skape avstand til den

der det er lettest, der eksponeringen varer lengst, og der eksponeringen er sterkest.

Dersom det å bli kvitt basestasjonene på taket er det som er lettest, bør man jo starte der. Da sikrer man seg jo også mot at nettoperatøren henger på stadig flere basestasjoner for å øke trafikken. For det gir kontraktene adgang til.

Vi kan faktisk redusere eksponeringen svært mye uten at vi mister muligheten for trådløs kommunikasjon. Noen tror at mobilen vil sende sterkere når avstanden til mobilmastene øker. Det kan skje, men behøver ikke. Dessuten er det du selv som bestemmer om du vil bruke mobil, om du vil holde den bort fra hodet, og hvor lenge du vil snakke. Det trådløse nettverket ditt bestemmer du også over selv. Kanskje du bare trenger en kabel mellom ruteren og PC’en, så kan du slå av WiFi’en uten å tape noe som helst?

Neste trekk kan være å få kartlagt situasjonen. Og så lage en handlingsplan med forslag til eventuelle felles tiltak, oppfordringer til beboerne, lister over enkle ting folk kan gjøre selv, tilbud om hjelp til å finne løsninger i den enkelte leilighet, osv. Der fins firma som hjelper dere med slikt.

Er dette umulig?

Nei, det er ikke umulig. Vi har gjort det før med kloroform, kobolt, sveisegasser, bly, og en del andre stoffer som også står på samme kreftliste hos WHO, og vi har gjort det med DDT, KFK, PCB. Vi har lært oss å bruke disse miljøgiftene mer fornuftig, og begrense skadevirkningene.

Ingen av oss ønsker dette, men det ser ikke ut til at vi har noen gode alternativer.
Takk for oppmerksomheten!

 

Hvis det blir tid:

Et siste problem til slutt:

Hvis forskningen er så entydig som jeg hevder, hvordan kan det ha seg at myndighetene holder fast ved den gamle forståelsen av at akutt oppvarming er godt nok som grunnlag for grenseverdiene?

Ja, dette er det mange forskere og andre som spør seg om. Der fins ganske mange og veldokumenterte svar. Blant dem er:

  • sterke og aktive lobbyister som motarbeider endringer,
  • forskningsfinansiering som styres til slik forskning som ikke viser sammenhenger,
  • manglende kunnskap og kapasitet i offentlig forvaltning,
  • personlige karrierer bundet til det gamle oppvarmingssynet, og – selvsagt –
  • dårlig utført forskning som ikke klarer å påvise noe.

Det fins faktisk mer juks og bedrag i forskningsverdenen enn de fleste er klar over. Så vi er avhengige av at eksperter gjennomgår den og tolker hva det er hold i. Og selv slike ekspertutvalg har sine skjevheter. De som anbefaler status quo er utsatt for sterk kritikk fra mange av de fremste forskerne.

Konsekvensene av å endre grenseverdiene er dessuten så store og vanskelige at det er naturlig at forvalterne rygger tilbake. Hvem vil vel påta seg en slik oppgave? I Norge sitter det rundt 2,5 personer og forvalter dette området. Det er alt. Det er altså enormt mye større utredningskapasitet i interesseorganisasjoner og hos bloggerne.

– Og så ikke minst: tregheten og kampen om definisjonsmakten i den store helsesektoren. Det tar flere tiår fra en oppdagelse skjer i forskningsfronten til kunnskapen blir allmenn og praksis endres. Bio-fagenes enorme oppdagelser synker bare veldig langsomt inn. Plager fra elektromagnetiske felt får i dag alle slags diagnoser, eller defineres som psykiske, eller som «lidelser av ukjent årsak og ukjent utløsende årsak som pasienten selv tillegger miljøpåvirkning», R68.8 Ideopatisk miljøintoleranse. Til tross for at det i Norden er anbefalt at man bruker andre diagnoser. Miljømedisinerne, som gjerne betrakter elektromagnetiske felt som én av flere miljøgifter, er selvsagt fortvilet over at en slik diagnose brukes på noe de er vel kjent med har en kjent, klar og tydelig årsak.

Det er f.eks. bare 25 år siden både homofili og fibromyalgi var definert som psykiske lidelser i WHOs internasjonale diagnosesystem.

Det pågår altså en interessekamp der strålevernforvaltningen spiller en aktiv rolle. Statens strålevern er ingen nøytral part, og legger press på aktørene for å slutte rekkene. Slik er det gjerne når forståelsesmodeller ikke lenger står seg i møtet med bedre kunnskap. Så jeg håper det skyldes at de innser at de forsvarer et syn som ikke lenger er holdbart.

 

Til diskusjonen:

Feil faktagrunnlag bak beslutninger kan være grunn for å få beslutningene kjent ugyldige og få dem hevet. Her er noen feil fakta som ofte dukker opp i motargumentene:

Screenshot - 26_04_2016 , 14_42.jpg

– Statens strålevern sier at hele Europa følger ICNIRPs standard grenseverdier.

Flere hevder å ha fått slik beskjed fra Statens strålevern. Men det er i såfall feil informasjon fra Statens stråleverns side. En rekke land i Europa har lavere strålegrenser. Dette framgår f.eks. av tabellen i FHI-rapport 2012:3, s 168 ff, som er grunnlaget i norsk helsepolitikk for håndtering av stråling og helse. Statens stråleverns hovedansvarlig for denne formen for stråling, var selv med på å utarbeide rapporten.

For jordkloden som helhet gjelder at ca 4o prosent av jordas befolkning bor i land som har vesentlig lavere grenseverdier enn ICNIRPs veiledende retningslinjer: faktisk 10% og lavere.

– Grenseverdiene til Statens strålevern sikrer oss mot helseskader

Grenseverdiene er kun anbefalinger for å beskytte mot akutte oppvarmingskader. Det tas uttrykkelig forbehold mot langtidsvirkninger av stråling, og mot andre skadeårsaker enn akutt oppvarming. Statens stråleverns vurdering er for tida at det ikke er grunn for å ta hensyn til andre skadeårsaker, men Statens strålevern er her uenig med store mengder forskere og andre fagfolk på området. Statens strålevern skal praktisere føre-var-prinsippet. Det er gjort i forhold til oppvarmingsskader: der er det lagt inn en solid margin. Men for andre skadeårsaker heter det bare at man følger med på forskningen, men mener at det ikke er grunn for å begymre seg for helseskader. Dette er ikke en føre-var-strategi når f.eks. WHO har satt mikrobølget stråling i fareklasse 2B Mulig kreftfremkallende.

Grenseverdiene til Statens strålevern angis som gjennomsnittsverdier over et antall minutter. Det gir mening dersom man skal måle oppvarmingsfare. Men det gir ikke mening utfra hva forskerne nå vet om hvordan celler påvirkes. Da kan helt andre egenskaper ved strålingen være vel så viktige. Selv om de ikke i dag kan si hvordan man burde måle i stedet, kan de med sikkerhet si at gjennomsnittsmålinger kan være meget misvisende som mål på helserisikoen.

– Vi er nødt til å følge Statens strålverns grenseverdier.

Det er ikke rett. Grenseverdiene er veiledende maksimumsverdier, og strålingen skal i følge forskriften «holdes så lavt som praktisk mulig» (ALARA-prinsippet). Der er ingen nedre grense. Enhver person, bedrift, forvaltningsenhet eller andre kan sette de grenser man vil så lenge de er helsemessig forsvarlige og ikke overskrider grenseverdiene. Plikten til å sette seg inn i hva som er forsvarlig, påligger enhver. I tillegg gjelder det lover både for arbeidsmiljø, skoleverket, og for kommunalt planarbeid som skal sikre gode miljøer og verne mot helseskader.

– Når strålingen bare er én prosent av grenseverdien, er det helt ubetydelig.

Figur 1 viser at selv én promille av grenseverdien (dvs. 10.000 mikroWatt per kvadratmeter) er svært langt over Europarådets anbefalinger for hastetiltak. Det er altså ikke å regne som ubetydelig.

– Strålingen fra mobilen blir større jo lengre bort mobilmastene er.

Dette er i prinsippet rett. Men da skal signalet fra mobilmasta bli ganske så svakt. Dersom du bruker ørepropper til mobilen så mobilen ikke er innpå hodet eller kroppen, oppveier du det. Dessuten bestemmer du selv hvor mye du bruker mobilen, mens alle er utsatt for strålingen fra mobilmastene, hele tida.

Stadig og langvarig eksponering for stråling, hva enten fra mobilmaster eller WiFi, har skadelige langtidsvirkninger og kan utløse el-overfølsomhet. Argumentet er derfor rett, men har ikke gyldighet hvis ikke du går med mobilen inntil hodet, og det bør du uansett ikke. (Kjøpsbetingelsene du har godtatt sier at du må holde mobiltelefonen minst én tomme fra kroppen når du bruker den.)

– Strålingen fra mobilen er mye skadeligere enn strålingen fra mastene.

Det er rett når vi snakker om akutte skadevirkninger. Dersom du bruker ørepropper til mobilen så mobilen ikke er innpå hodet eller kroppen, blir strålingen fra mobilen kraftig redusert. Dessuten bestemmer du selv hvor mye du bruker mobilen, mens alle er utsatt for strålingen fra mobilmastene, hele tida. Kort bruk gir lavere risiko.

Stadig og langvarig eksponering for stråling har skadelige langtidsvirkninger og kan utløse el-overfølsomhet. Når kroppen er utsatt for denne type stressor (mobilbasestasjoner og WiFi) over lengre tid vil den ikke klare å restituere seg. Da kan det oppstå skader som vi vanligvis ikke får av normal mobiltelefonbruk. De to strålekildene er derfor så ulike at det er vanskelig å sammenlikne dem. Argumentet er derfor ugyldig.


 

Tips til avstemningen:

Dersom det skal stemmes over en sak som gjelder stråling og skjermingstiltak, så kan det være lurt å forlange skriftlig avstemning dersom det er mulig etter avstemmingsreglene. Erfaringen er at det er mange som er usikre om «strålespørsmålene», en de sjenerer seg for å gå imot et styret eller for å innta et standpunkt som andre syns er «merkelig».

Kilder:

Du finner kilder til alt stoff som er berørt her på disse stedene. Andre kilder du vil vise til, legger du selv inn i foilene!

Screenshot - 26_04_2016 , 14_42 002.jpg

Lykke til!

One thought on “Gjør-det-selv: Orientering om mobilmaster, mobiler, WiFi og helse til borettslag, FAU, skolestyrer o.l.

Kommentarer er stengt.