Statens strålevern har en bestemt tenkemåte. Det speiles i artikkelen “Mobilstråling er ikke skadelig” av seksjonssjef Tone-Mette Sjømoen (1.9.). Den er et tilsvar til artikkelen “Veksten i menneskeskapt stråling setter liv på spill” av miljørådgiver Janne Horn Erath, professor emeritus dr. med. Peter Kierulf, høyesterettsadvokat Pål W Lorentzen og meg selv.
Mye kan sies om tilsvaret fra Statens strålevern. Det får vi komme tilbake til. Ad omveier fikk jeg vite om en kommentar fra Sverige, fra en fyr jeg ikke kjenner. Han har sendt epost direkte til Strålevernet, med kopi til Dagbladets debatt-redaksjon. Denne karen kommer selv fra IKT-bransjen, driver et firma for trådløst kommunikasjonsutstyr, og opplyser at han har fulgt med på forskningen på feltet i 22 år. Jeg ser at han på firmaets nettsted informerer om helsefaren ved trådløs kommunikasjon.
Her er hva han skriver:
Ja, hvordan er det mulig? Kan det ha noe med tankesett å gjøre? At man tar for gitt at alt som ikke stemmer med grenseverdiene, må være feil? Eller kan det skyldes at man er så dårlig bemannet at man ikke klarer å sette seg inn i hvordan ekspertvurderingene foregår, og bare stoler på at de er gode? Eller at man er redd for alt oppstyret hvis man endrer grenseverdiene?
Jeg slutter meg til Kalle Hellberg og undrer meg. Kanskje han får et interessant svar?
Og kanskje fins det flere folk i IKT-bransjen som undrer seg? De kan sende sin undring til nrpa@nrpa.no, og gjerne med kopi til Einar.Flydal@einarflydal.com
Einar Flydal, 2.9.2016