Paradigmeskifte i strålevernet: Magda Havas viser behovet

magda-havas-lecturing-150x150

Magda Havas: Fakta viser at ny teori må inn i strålevernet

Er strålegrensene satt for høyt, blir det helseskader på folk og på natur. Det er alle fagfolk enige om. Uenigheten dreier seg om hvor høyt det er ansvarlig å sette dem for å sikre helse og miljø uten unødig å bremse samfunnets bruk av strøm og radiosignaler. Teorier og erfaringsdata avgjør hvor grensene settes, men hvordan data tolkes varierer sterkt med teoretisk utgangspunkt. Og teori læres bort og setter premisser – i for eksempel medisin og elektrofag. Ja, til og med i varehandelen, for utformingen av el-biler og bildekk og for miljøvernet har disse grensene og teorien bak dem stor betydning.

I en oversiktsartikkel viser Magda Havas tindrende klart at det foreligger både teori og data som gjør en nyorientering – et paradigmeskifte – nødvendig:

Artikkelen ble publisert i forskningstidsskriftet Environmental Pollution med originaltittelen When theory and observation collide: Can non-ionizing radiation cause cancer?

Magda Havas demonstrerer hvordan dagens teoretiske grunnlag for strålevernet gir befolkningen helseskader i stedet for helsevern: Strålevernet baserer seg på modeller som gjelder for ioniserende stråling og som ganske uberettiget opprettholdes og forsvares gjennom ekspertkomiteer som blir lyttet til fordi budskapet «passer oss» – altså av politiske og økonomiske grunner, og av ren uvitenhet. Slik vedlikeholdes påstanden at ikke-ioniserende stråling er for svak til å skape akutte skader såvel som skader på sikt, selv når den er svak, og at forskningsresultater som viser noe annet, ikke hører hjemme innen «kunnskapsstatus».

Magda Havas er ett av de store navnene innen forskning på ikke-ioniserende stråling og helse. Hun er tilknyttet Trent School of the Environment, Trent University, Peterborough, Canada, driver såvel laboratorieforskning som kildestudier, og driver sitt eget meget informative nettsted, http://www.magdahavas.com, der hun markerer seg som kritiker av Canada strålevernforvaltning såvel som internasjonale helseinstanser som har gjort ICNIRPs retningslinje fra 1998 til dogme. Hun er også rådgiver for en rekke organisasjoner og utvalg internasjonalt.

Artikkelen er oversatt av undertegnede. Jeg har betalt tidsskriftet for tillatelse til publisering, men ikke for videredistribusjon. Det ligger derfor ingen PDF-fil her denne gangen, men kopiering til personlig bruk er tillatt etter norske regler.

Men hvorfor har jeg oversatt den? Svaret er enkelt: Verken akademisk engelsk eller temaet er så lett å forstå i alle detaljer – heller ikke å gjengi. Jeg har en viss trening i slikt, og tid. Og det er i detaljene at nøklene ligger: Det enkle, klare resonnementet og solide kildeangivelsene gir dette dokumentet en tydelighet som burde holde i enhver norsk rettsal og i enhver innklaging av Statens strålevern til for eksempel Sivilombudsmannen eller Riksrevisjonen. (Også i rettssystemet liker man å få dokumentene på norsk.) Å få en bekreftelse fra autorisert translatør på at oversettelsen er saklig i samsvar med originalen overlater jeg til andre.

Teksten burde også være tydelig nok til at enhver lege såvel som både de norske fagmiljøer som driver med forskning på miljøgifter, og de som forsker på ikke-ioniserende stråling og helse, går i tenkeboksen. Derfra bør de komme ut med en tydelig faglig posisjon. I en tid der vi ser folk uforvarende blir syke i det en smartmåler installeres hos naboen, er det uansvarlig å slutt opp om forsvaret av gamle revirer.

Einar Flydal, den 11. mai 2017

P.S. Jeg har satt inn noen «oversetters anmerkninger», [forklaringer eller tillegg, o. a.], der jeg har funnet det riktig å gjøre teksten lettere å lese. En del steder har jeg valgt å bruke omskrivinger, selv om teksten dermed må tolkes.

For noen av mine bloggposter som berører samme tema, se bl.a. 20.01.2017, og 28.04.2015.

Når teori og observasjon kolliderer: Kan ikke-ioniserende stråling være årsak til kreft?*

Oversettelse av Magda Havas, B.Sc., PhD.: When theory and observation collide: Can non-ionizing radiation cause cancer?, Environmental Pollution 221 (2017), side 501-505, https://doi.org/10.1016/j.envpol.2016.10.018
© 2016 Elsevier Ltd. All rights reserved.

Sammendrag

Denne artikkelen forsøker å få en slutt på diskusjonen om hvorvidt ikke-ioniserende stråling (IIS) kan forårsake kreft – en debatt som har pågått i tiår. Den forklaringen som har vært brukt først og fremst blant fysikere, og som er blitt godtatt av mange helseinstanser, er at «siden IIS ikke har nok energi til å slå elektroner ut av plass, er den ikke i stand til å forårsake kreft.» Dette argumentet baserer seg en feilaktig antakelse og bruker modellen for ioniserende stråling (IS) til å forklare IIS, noe som ikke er rett å gjøre. Belegg [det vi i dagligtale kaller «bevis», o. a.] for skader skapt av frie radikaler [også kalt «oksidanter», o. a.] har gjentatte ganger blitt dokumentert ved skader på mennesker, dyr, planter og mikroorganismer, og både for ekstremt lavfrekvente elektromagnetiske felt (ELF), for elektromagnetiske felt (EMF) og for radiofrekvent stråling (RFS). Ingen av disse er ioniserende. Mens IS skader DNA direkte, griper IIS inn i de oksidasjonsbaserte reparasjonsmekanismene, noe som fører til oksidativt stress [av for mye oksidasjon, o. a.], skader på bestanddeler av celler herunder DNA, og skader på prosesser i celler som så fører til kreft. I neste omgang forklarer således skader forårsaket av frie radikaler den økede kreftrisiko som er knyttet til bruk av mobiltelefoner, til yrkesmessig eksponering for IIS (ELF, EMF og RFS), og til eksponering for kraftlinjer i boligstrøk og radiosendere herunder mobiltelefoner, mobilbasestasjoner, kringkastingsantenner og radarinstallasjoner.

1. Innledning

Hvorvidt elektromagnetiske felt med den frekvens vi bruker i kraftlinjer (EMF), og stråling med radiofrekvens (RF) og mikrobølger (MB) kan forårsake kreft eller ha andre helsevirkninger, er blitt debattert siden 1960-tallet1. Forskere som studerer elektromagnetisk energi, havner i én av to grupper, og disse to gruppene blir stadig mer polariserte.

En gruppe holder seg til den forestilling at de eneste skadelige virkningene som er knyttet til RF- og MB-stråling, skyldes oppvarming, og at nedenfor grenseverdier som beskytter mot temperaturstigning, er slik energi trygg (se sitater nedenfor). De slår fast at det vitenskapelige belegg som dokumenterer skadelige helsevirkninger, ikke er konsistent og ikke gir grunnlag for sikre konklusjoner og at mens koplinger til visse typer kreft ikke kan utelukkes, for eksempel mellom barneleukemi og magnetiske felt i hjemmet (Ahlbom et al., 2001), er risikoen liten og kan skyldes feilkilder. Denne gruppen forskere baserer seg på den veletablerte teorien at ikke-ioniserende stråling (IIS) ikke har nok energi til å bringe elektroner ut av posisjon, og derfor ikke er i stand til å forårsake kreft.

Myndigheter som spiller nøkkelroller har framsatt følgende påstander om helsevirkninger av IIS:

ICNIRP 2016: – Den samlede vurdering av all forskningen på HF [høy frekvente] felt fører til den konklusjon at det er usannsynlig at HF-eksponering under den termiske grensen [dvs. grensen for varmeskader] vil kunne knyttes til skadelige helsevirkninger. [BEMERK: ICNIRP (1998) anbefaler grenseverdier for IIS for WHO.]

National Cancer Institute, USA 2016: – Ulikt ioniserende stråling, forårsaker ikke radiofrekvent energi DNA-skader som kan føre til kreft. Den eneste konsistent observerte biologiske effekt fra IIS på mennesker er oppvarming av vev.

WHO, 2014: – Et stort antall studier er blitt utført i løpet av de siste to årtier for å vurdere hvorvidt mobiltelefoner utgjør en mulig helserisiko. Til dags dato har ikke noen skadelige helsevirkninger blitt påvist som resultat av mobilbruk.2

Health Protection Agency, U.K. 2012: – Alt i alt, selv om det er blitt utført en anselig mengde forskning på dette området [dvs. på radiofrekvent stråling], fins der ikke noe overbevisende belegg på at eksponering for RF felt under retningslinjene gir helsevirkninger hos voksne eller barn.

Health Canada, 2010: – Basert på vitenskapelige belegg har Health Canada slått fast at svak eksponering for radiofrekvent (RF) energi fra WiFi-utstyr ikke er farlig for folk i sin alminnelighet. Denne konklusjonen er i overensstemmelse med funnene som andre internasjonale organer og reguleringsmyndigheter har gjort.

FCC, 2010: – Der fins til dags dato ikke noe vitenskapelig belegg som beviser at bruk av trådløs telefoni kan føre til kreft eller en rekke andre helsevirkninger, herunder hodepine, ørhet eller hukommelsestap.

New Zealand Ministry for the Environment, 2008: – Helseministeriet er av den oppfatning at der ikke er slått fast noen skadelige virkninger fra eksponering for radiofrekvente felt som holder seg innenfor ICNIRPs retningslinjer og New Zealand grenseverdier [som følger ICNIRPs retningslinjer, o. a.].

Sveriges Strålskyddsmyndighet, 2002: – Der fins ikke noen biologisk plausibel mekanisme som kan støtte [antakelsen om at det fins, o. a.] en kreftframkallende virkning fra ikke-ionisernede RF-bølger.

Ledende autoriteter slår altså tydelig fast at RFS er trygg når den er under de termisk begrunnede grenseverdiene, og at befolkningen ikke har noe å bekymre seg for.

Den andre gruppen mener at IIS er skadelig selv ved nivåer som ligger godt under de termisk begrunnede grenseverdiene, nivåer som nå fins overalt i bysentra. De mener at IIS forårsaker kreft, forplantningsproblemer og en rekke symptomer som er blitt klassifisert som el-overfølsomhet (EHS [som står for ElectroHyperSensitivity, o. a.]) eller idiopatisk miljøintoleranse i henhold til WHO, at barn og gravide kvinner er spesielt sårbare, og at mange av de kroniske lidelsene som er vanlige i vårt samfunn, for en del skyldes elektromagnetisk forurensning eller eksponering for elektrotåke.3 De baserer denne oppfatningen på det store antall studier som dokumenterer skadelige biologiske og helsemessige virkninger fra svak IIS (Lee et al., 1996; Havas, 2000, 2013; Carpenter and Sage, 2007, 2012; Levitt and Lai, 2010; Blank et al., 2015).

Hvilken gruppe har rett og hvordan kommer vi oss videre fra denne fastlåste stillingen?

2. Diskusjon

La oss begynne med påstanden at: Ikke-ioniserende stråling har ikke nok energi til å bringe elektroner ut av plass, og kan derfor ikke forårsake kreft.

Denne påstanden består av to deler. Den første delen (ikke-ioniserende stråling har ikke nok energi til å bringe elektroner ut av plass) baserer seg på fotoners energi og elektromagnetiske krefter. Den andre delen (og kan derfor ikke forårsake kreft) er en slutning som er basert på den antakelsen at stråling bare kan skape kreft ved å bringe elektroner ut av posisjon og bryte kjemiske bindinger. Denne antakelsen er feilaktig.

Modeller fra kjemikalier og ioniserende stråling (IS) brukes til stadighet og uberettiget til å tolke virkningene av IIS. Hva gjelder IS, er fotonenes energi det avgjørende kriterium [for å avgjøre virkningen, o. a.]. Hva gjelder kjemiske giftstoffer, er fastleggelse av arten og dosen avgjørende. Hva gjelder IIS, har vi belegg for virkninger innen smale intensitets- og frekvensvinduer, og belegg for at bølgeform og modulasjon er biologisk viktige (Blackman et al., 1989; Litovitz et al., 1990; Wei et al., 1990; Adey, 1993; Liboff, 1997; Markov, 2005). Hverken modeller fra kjemikalier eller ionisering kan forklare disse observasjonene på noen tilfredsstillende måte.

La oss begynne med nettopp dette, som framstår som en vitenskapelig urimelighet, i et forsøk på å svare på spørsmålet Kan ikke-ioniserende stråling være årsak til kreft?

2.1. Frie radikaler, oksidativt stress og DNA-skader

Studier viser at eksponering for RFS øker mengden av frie radikaler i kroppen – noe som fører til oksidativt stress – og kan stå for mange av de biologiske reaksjonene og uheldige helsevirkningene, herunder kreft, som er dokumentert i den vitenskapelige litteraturen.

Ettersom IIS ikke har nok energi til å bringe elektroner ut av posisjon og derved skape frie radikaler, hvordan kan IIS da bidra til at mengden frie radikaler øker?

Frie radikaler kan «bygge seg opp» i kroppen på én av to måter. En måte er å øke dannelsen av frie radikaler. Det er dette som skjer i forbindelse med ioniserende stråling og visse kjemikalier. Den andre måten er å gripe inn i produksjonen av antioksidanter. De nøytraliserer frie radikaler. Kroppen produserer frie radikaler som del av stoffskiftet, og den produserer også antioksidanter, som inngår i kroppens naturlige reparasjonsmekanismer. Hvis den antioksidant-baserte reparasjonsmekanismen hindres, kan skader fra frie radikaler bli resultatet. Fenton-reaksjonen, som er avhengig av fritt jern, kan spille en nøkkelrolle i denne prosessen (Phillips et al., 2009). [Fenton-reaksjonen er en prosess som ødelegger organisk materiale og skaper mer oksidanter. Hydrogenperoksyd, altså vannstoffhyperoksyd, inngår, o. a.]

Yakymenko et al. (2015) gjennomgikk den vitenskapelige litteraturen i en artikkel med navnet Oxidative mechanisms of biological activity of low-intensity radiofrequency radiation. I denne gjennomgangen legger de fram belegg for det følgende:

  1. at RF aktiverer sentrale virkningskjeder som skaper reaktive oksygenforbindelser (ROS [Reactive Oxygen Species, o. a.]),
  2. at det settes i gang peroksidering
  3. oksidasjonsskader på DNA og
  4. endringer i aktivitetene til enzymer som virker som antioksidanter.

Nittitre av de 100 tilgjengelige fagfellevurderte studiene som omhandlet oksidasjonsvirkninger av lav-intensitets RF-eksponering, bekreftet at RF frembringer oksidativt stress i biologiske systemer. Forskningsarbeidet omfatter studier på mennesker, planter og dyr. Yakymenko et al. trekker den slutning at lav-intensitets RFS er en aktør som skaper oksidasjon i levende celler og er en av hovedmekanismene bak den biologiske påvirkningen fra denne typen stråling. De hevder også at EHS-liknende tilstander i det minste delvis kan knyttes til overproduksjon av ROS i celler på grunn av eksponering for RFS (Yakymenko et al, 2015).

Lai (2014a) førte sammendrag av artikler som omhandlet RF og frie radikaler, opp i tabellform. Han fant at 93 av 106 artikler (dvs. 88% av studiene) dokumenterte vesentlige virkninger. Det er tydelig at mange publiserte artikler rapporterer om oksidativt stress knyttet til lav-intensitets RF-eksponering.

ELF EMF (under 300 Hz) [altså Ekstra LavFrekvente ElektroMagnetiske Felt, o. a.] har enda mindre energi enn RFS og likevel er også disse frekvensene blitt knyttet til produksjon av frie radikaler og oksidativt stress. Lai (2014b) førte sammendrag fra vitenskapelige artikler som omhandlet virkningene av ELF EMF på frie radikaler, opp i tabellform. Studiene omfatter både in vivo- og in vitro-eksperimenter [altså på levende organismer og på celleprøver i laboratorieforsøk, o. a.] og både studier med kortvarig og vedvarende eksponering – av mennesker, dyr, planter og mikroorganismer. Lai (2014b) fant at 97 av 110 studier (dvs. 84% av publikasjonene) meldte at de fant virkninger. Disse virkningene omfatter produksjon av frie radikaler og reaktive oksygenforbindelser (ROS), uttrykk for oksidasjonsskader, herunder DNA- og nevrologiske skader, apoptose [celledød, programmert eller påført ved skader utenfra, o. a.], endret aktivitetsnivå på antioksidant-enzymer (både økning og nedgang), og endret respons fra immunsystemet. Førtifem av de samlede studiene om RFS og ELF EMF (Lai, 2014a, 2014b) beskrev funn av endringer i hjernen. Tilskudd med antioksidanter (Zn, Se, vitamin C og melatonin) så ut til å dempe de skadelige virkningene av eksponering for IIS.

Kritikerne av [at det kan finnes] ikke-termiske mekanismer vil sannsynligvis argumentere med at belegget som anføres av Yakymenko et al. (2015) and Lai (2014a,b) er skjevt utvalgt, at studiene har feil, at de enkelte funnene ikke er reproduserbare, og at flesteparten av studiene ikke foretok tilstrekkelig gode kontroller for [om der kunne være, o. a.] termiske virkninger. Jeg kontaktet derfor forfatterne for å spørre dem ut om hvordan de gjorde sine søk.

Lai (personlig meddelelse) fikk tak i sine referanser ved å bruke [den medisinske forskningsdatabasen, o. a.] PubMed, som han overvåket nesten daglig med følgende søkeord: radiofrekvens, mobiltelefon, ELF magnetisk felt, elektrisk felt. Noen ganger søkte han også på spesifikke frekvenser (800 MHz, 900 MHz, 2450 MHz, etc.). Forskningsfunnene han fant, omfattet alle slags reaksjoner på IIS. Utvalgene av sammendrag han gjorde til Lai 2014a,b begrenser seg til de referansene som omhandler frie radikaler og eksponering for enten RF eller ELF EMF.

Yakymenko (personlig meddelelse) erklærte at de analyserte alle fagfellevurderte publikasjoner om eksperimenter som de kunne finne som omhandlet mulige oksidasjonsvirkninger av lav-intensitets RFS/MB i levende systemer. De analyserte bare virkninger av lav-intensitets RFS som – per definisjon – viser til intensiteter som ikke skaper varmevirkninger av betydning i biologisk vev.

Publikasjonene som det henvises til av Yakymenko et al. (2015) and Lai (2014a, b) representerer omfattende og upartiske samlinger av fagfellevurdert forskning ved eksponeringsnivåer langt under de som gir observerbare varmevirkninger i biologisk vev, og langt under sikkerhetsgrensene til den Internasjonale Kommisjon for Ikke-Ioniserende StråleVern (ICNIRP, 1998). Når så mange studier – som bruker en rekke ulike organismer – peker i samme retning, kan man ikke overse dem.

En overvekt av vitenskapelig belegg indikerer klart at IIS, både ELF og RF, forårsaker oksidativt stress i levende celler. Dette oksidative stresset kan synes å være hovedmekanismen som inngår i strålingens kreftfremkallende egenskaper, selv om den ikke er den eneste. Denne mekanismen kan også være involvert i andre virkninger, herunder symptomer på el-overfølsomhet (EHS) og forplantningsproblemer som skyldes skader på sæd (Agarwal et al., 2009; Kesari and Behari, 2012). Skaden skapes ikke av direkte ionisering av atomer og molekyler, men snarere ved inngrep i antioksidant-baserte reparasjonsmekanismer. En nøkkelspiller i dette dramaet kan meget vel være peroksinitrit ((Pacher et al., 2007).

Produksjon av frie radikaler forårsaket av IIS er ikke den eneste mekanismen som har vitenskapelig støtte. Både disse følgende og andre mekanismer er dokumentert: produksjon av varmesjokkproteiner – noe som indikerer fysiologisk stress, endret kalsium-flyt og endret kalsiumsignalering innen cellene, påvirkning av aktiviteten til ornithin dekarboksylase [et komplekst enzym som har en rekke viktige biologiske funksjoner, o. a.], økt gjennomtrengelighet av blod-hjerne-barrieren, svekket vekstdempende virkning av melatonin på svulster, enkle og doble DNA-brudd. (Byrus et al., 1987; Liburdy et al., 1993; Mullins et al., 1999; Schirmacher et al., 2000; Blackman et al., 2001; Leszczynski, 2002; Lai and Singh, 2005; Blank and Goodman, 2009; Pall, 2015; Salford et al., 1994, 2003).

Selv om både IS og IIS er deler av det elektromagnetiske spektrum, er det uriktig å anvende modellen for ioniserende energi på ikke-ioniserende. Begge skaper biologiske virkninger, men gjennom ulike virkningsveier. IS bryter kjemiske bånd og gjør dermed direkte skade på DNA. IIS endrer på den antioksidant-baserte reparasjonsmekanismen, noe som fører til at det bygger seg opp ROS, som – i neste omgang, bryter i stykker prosesser i cellene og skader DNA.

Hvis de eneste studiene som dokumenterte oksidativt stress og de biologiske følgene av det, hadde vært avgrenset til laboratorieeksperimenter, ville det være rett å spørre om dette også kunne tenkes å skje under realistiske eksponeringsbetingelser utenfor laboratoriet. For å se nærmere på dette, må vi vende blikket mot epidemiologiske studier.

2.2 Epidemiologiske studier

Siden 1960-tallet har vi belegg for økte forekomster av kreft knyttet til eksponering for RF og MB (Glaser et al., 1971). Belegg av nyere dato omfatter:

  1. Eksponering av RF og/eller MB stråling knyttet til bolig og krefttilfeller nær mobilbasestasjoner, kringkastingsantenner og radarinstallasjoner (Dolk et al., 1997; Goldsmith, 1997; Michelozzi et al., 2002; Park et al., 2004; Wolf andWolf, 2004; Ha et al., 2007; Khurana et al., 2010; Dode et al., 2011; Inskip et al., 2010; Levitt and Lai, 2010; Yakymenko et al., 2011).
  2. Yrkesmessig eksponering av RF og/eller MB stråling og krefttilfeller, så som testikkelkreft, brystkreft, hjernesvulster og leukemi (Davis and Mostofi, 1993; Szmigielski, 1996; Finklestein, 1998; Milham, 2004);
  3. Langvarig (10 år eller mer) bruk av mobiltelefon og ipsilaterale svulster [dvs. på samme side av hodet som man har brukt mobilen, o. a.], herunder svulster i ørespyttkjertelen [Glandula parotis, o. a.], vestibularisschwannom [en godartet svulst, også kalt akustisk neuroma, o. a.], gliomer [en type svulster som oppstår i gliaceller, se glioblastoma multiforme, o. a.] og muligvis meningiom [svulster rundt sentralnervesystemet, o. a.] (Hardell et al., 2005, 2008; Sadetzki et al., 2008; Cardis et al., 2011; INTERPHONE study Group, 2010, 2011; Coureau et al., 2014; Morgan et al., 2015), så vel som brystkreft hos kvinner som oppbevarer mobilen i BH-en (West et al., 2013).
  4. Rask vekst i skjoldbruskkjertelkreft i en del land kan også være forbundet med mobilbruk (Ahn et al., 2004), selv om der er et visst belegg for at veksten kan skyldes forbedret påvisning av små svulster (Davies and Welch, 2004). Tiden vil vise hvilke av de to forklaringene som er årsaken.

Vi har også belegg siden 1970-tallet for at ulike kreftforekomster er knyttet til lavfrekvent EMF.

  1. Eksponering for magnetfelt fra husholdingsstrøm og barneleukemi (Wartenberg, 2001; Alhbolm et al., 2001) har begynt å stige på ny i forbindelse med elektrifisering (Milham and Ossiander, 2001), noe som kan ha en epigenetisk bestanddel som endrer gener som skal reparere DNA (Yang et al., 2008) og kan bli mer fremtrendende ved metallrør og jordstrømmer (Wertheimer et al., 1995),
  2. Middels frekvenser (kHz-området) og ulike slags kreftformer (Milham and Morgan, 2008),
  3. Yrkesmessig eksponering for ELF EMF og brystkreft blant både menn og kvinner, leukemi og hjernesvulster (Demers et al., 1991; Tynes et al., 1992; Floderus et al., 1993; Armstrong et al., 1994; Lee et al., 1996; Miller et al., 1996; Havas, 2000).

Det internasjonale Agentur for Forskning på Kreft (IARC), en gren av Verdens Helseorganisasjon (WHO), klassifiserte både ELF magnetiske felt i 2002 og RF-stråling i 2011 som mulig kreftfremkallende hos mennesker (Klasse 2b) ((IARC, 2002, 2012). En av hovedgrunnene IARC-klassifiseringen «mulig» (Klasse 2b) – i stedet for “sannsynlig” (Klasse 2a) var en uttalelse fra den svenske strålevernsmyndigheten, Swedish Radiation Protection Authority (2002). Det hevdet at det ikke fins noen biologisk plausibel mekanisme til å støtte påstanden om at ikke-ioniserende RF-bølger skulle kunne ha en kreftskapende virkning.

Nå har vi en plausibel mekanisme til støtte for at IIS har kreftskapende virkning. Denne mekanismen omfatter produksjon av frie radikaler og den støttes av mange fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner. Kanskje det er på tide at IARC gjør en ny gjennomgang av klassifiseringen både av ELF EMF og RFS i lys av denne mekanismen. Kanskje er det også på tide at grenseverdiene fra ICNIRP gjennomgås på ny i lys av dette belegget.

3. Konklusjoner

Hovedpoengene i denne kommentaren er de følgende: (1) Å bruke modellen for IS på IIS er feilaktig siden mekanismene for biologisk interaksjon er ulike. (2) Der fins tilstrekkelig vitenskapelig belegg på skadevirkninger på celler forårsaket av IIS ved nivåer godt under de termisk-baserte grenseverdiene. Og: (3) Flere forskjellige mekanismer er dokumentert som alle innbefatter oksidativt stress og kan være ansvarlige for den økningen i svulster som er dokumentert i epidemiologiske studier ved eksponering for elektromagnetiske felt, både lavfrekvente og radiofrekvente. Ja, så visst kan denne typen oksidativt stress stå for skader på sperm som eksponeres for RFS og for noen av symptomene som klassifiseres som el-overfølsomhet (EHS).

Vitenskapen baserer seg på å komme til enighet – i alle fall til en viss grad. Likefullt har i tida som har gått, ansett flertallet for å ta feil. Jeg hevder imidlertid at det er de organer og myndigheter som ble nevnt i innledningen, som tar feil når de påstår at IIS er «trygg» og ikke er kreftfremkallende ved eksponering under gjeldende oppvarmingsbaserte grenseverdier. Ikke bare er IIS skadelig, men vi vet også at IIS øker forekomsten av frie radiklaer og forårsaker oksidasjonsskader i celler, noe som sannsynligvis er en av nøkkelmekanismene bak kreft og noen av de andre symptomene som er dokumentert i den vitenskapelige litteraturen.

Tiden er for lengst moden for at vitenskapssamfunnet kommer seg videre fra denne årtier-lange debatten om hvorvidt IIS kan forårsake kreft ved ikke-termiske eksponeringsnivåer. Det er riktignok mye som fortsatt er ukjent, men dagens debatt er snarere basert på økonomiske og politiske stridsspørsmål enn på hva vitenskapen påviser.

Den raske utbyggingen av trådløs teknologi må vurderes på ny. De mulige skadelige virkningene av WiFi i skolene, smartmålere i hjemmene, 5G-nettverk, så vel som de tidligere generasjoner med telekommunikasjon, er ikke blitt tilstrekkelig undersøkt for om de er biologisk kompatible. De vitenskapelige funnene så langt tyder på at vi alt er i gang med å betale prisen for denne teknologien i form av forverring av menneskers og naturens helse, og at kostnaden ligger an til å stige med økende eksponering. Jo lenger vi venter med å handle for å redusere eksponeringen for elektrotåka, jo mer vil det koste i form av nedsatt almenhelse, økt fravær fra arbeid og skole, redusert livskvalitet, og økt sykelighet (Carpenter, 2013).

Både enkeltpersoner, myndigheter og næringsliv må treffe tiltak. Hvilke er angitt i The EMF Scientist Appeal (Blank et al., 2015). Vi vet nok til å handle, og vi er nødt til å komme i gang med å redusere eksponeringen av folk flest, dersom vi ønsker å minimere en forestående helsekrise.

Finansiering

Dette forskningsarbeidet har ikke mottatt finansiering fra noen finansieringskilder, verken fra offentlig sektor, næringsliv eller fra ikke-kommersiell sektor.

Erklæring om interessekonflikter

Forfatteren oppgir at hun ikke har noen interessekonflikter og er eneansvarlig for innholdet og forfatterskapet til denne artikkelen.

Takk

Jeg vil takke de forskerne som driver forskning til tross for utilstrekkelig finansiering, de som er pensjonerte, men likevel fortsetter å bidra til forskningen på dette feltet, og de to fagfellene som har vurdert denne artikkelen.

Referanser

Adey, W.R., 1993. Biological effects of electromagnetic fields. J. Cell. Biochem. 51, 410e416.

Agarwal, A., Desai, N.R., Makker, K., Varghese, A., Mouradi, R., Sabanegh, E., Sharma, R., 2009. Effects of radiofrequency electromagnetic waves (RF-EMW) from cellular phones on human ejaculated semen: an in vitro pilot study. Fertil. Steril. 92 (4), 1318e1325.

Ahlbom, A., Cardis, E., Green, A., Linet, M., Savitz, D., Swerdlow, A., 2001. Review of the epidemiologic literature on EMF and health. Environ. Health Perspect. 109 (Suppl. 6), 911e933.

Ahn, H.S., Kim, H.J., Welch, H.G., 2014. Korea’s Thyroid-Cancer “epidemic” – screening and over diagnosis. N. Engl. J. Med. 371, 1765e1767.

Armstrong, B., Theriault, G., Guenel, P., Deadman, J., Goldberg, M., Heroux, P., 1994. Association between exposure to pulsed electromagnetic fields and cancer in electric utility workers in Quebec, Canada and France. Am. J. Epidemiol. 140 (9), 805e820.

Blackman, C.F., Kinney, L.S., House, D.E., Joines, W.T., 1989. Multiple power-density windows and their possible origin. Bioelectromagnetics 10, 115e128.

Blackman, C.F., Benane, S.G., House, D.E., 2001. The influence of 1.2 microT, 60 Hz magnetic fields on melatonin-and tamoxifen-induced inhibition of MCF-7 cell growth. Bioelectromagnetics 22, 122e128.

Blank, M., Goodman, R., 2009. Electromagnetic fields stress living cells. Pathophysiology 16, 71e78.

Blank, M., Havas, M., Kelley, E., Lai, H., Moskowitz, J., 2015. International appeal: scientists call for protection from non-ionizing electromagnetic field exposure. Eur. J. Oncol. 20 (3/4), 180e182. http://www.emfscientist.org.

Byus, C.V., Pieper, S., Adey, W.R., 1987. The effect of low-energy 60 Hz environmental electromagnetic fields upon the growth related enzyme ornithine decarboxylase. Carcinogenesis 8, 1385e1389.

Cardis, E., Armstrong, B.K., Bowman, J.D., Giles, G.G., Hours, M., Krewski, D., McBride, M., Parent, M.E., Sadetzki, S., Woodward, A., Brown, J., Chetrit, A., Figuerola, J., Hoffmann, C., Jarus-Hakak, A., Montestruq, L., Nadon, L., Richardson, L., Villegas, R., Vrijheid, M., 2011. Risk of brain tumours in relation to estimated RF dose from mobile phones: results from five Interphone countries. Occup. Environ. Med. 68, 631e640.

Carpenter, D.O., 2013. Human disease resulting from exposure to electromagnetic fields. Rev. Environ. Health 28 (4), 159e172, 2013.

Carpenter, D.O., Sage, C. (Eds.), 2007. BioInitiative Report: A Rationale for a Biologically-based Public Exposure Standard for Electromagnetic Fields (ELF and RF). http://www.bioInitiative.org.

Carpenter, D.O., Sage, C. (Eds.), 2012. BioInitiative Report: A Rationale for a Biologically based Public Exposure Standards for Electromagnetic Fields (ELF and RF). http://www.bioinitiative.org.

Coureau, G., Bouvier, G., Lebailly, P., Fabbro-Peray, P., Gruber, A., Leffondre, K., Guillamo, J.S., Loiseau, H., Mathoulin-Pelissier, S., Salamon, R., Baldi, I., 2014. Mobile phone use and brain tumours in the CERENAT case-control study. Occup. Environ. Med. 71 (7), 514e522.

Davies, L., Welch, H.G., 2006. Increasing incidence of thyroid Cancer in the United States, 1973-2002. JAMA 295 (18), 2164e2167.

Davis, R.L., Mostofl, F.K., 1993. Cluster of testicular cancer in police officers exposed to hand-held radar. Am. J. Ind. Med. 24, 231e233.

Demers, P.A., Thomas, D.B., Rosenblatt, K.A., et al., 1991. Occupational exposure to electromagnetic fields and breast cancer in men. Am. J. Epidemiol. 134, 340e347.

Dode, A.C., MMD Le~ao, c, FdeAF, Tejo, Gomes, A.C.R., Dode, D.C., Dode, M.C., Moreira, C.W., Condessa, V.A., Albinatti, C., Caiaffa, W.T., 2011. Mortality by neoplasia and cellular telephone base stations in the Belo Horizonte municipality, Minas Gerais state, Brazil. Sci. Total Environ. 409, 3649e3665.

Dolk, H., Shaddick, G., Walls, P., Grundy, C., Thakrar, B., Kleinschmidt, I., Elliott, P., 1997. Cancer incidence near radio and television transmitters in Great Britain, I Sutton Coldfield transmitter. Am. J. Epidemiol. 145 (1), 1e9.

FCC, 2010. Federal Communications Commission, How Safe Are Mobile and Portable Phones? http://www.fcc.gov/oet/rfsafety/rf-faqs.html.

Finkelstein, M.M., 1998. Cancer incidence among Ontario police officers. Am. J. Ind. Med. 34, 157e162.

Floderus, B., Persson, T., Stenlund, C., Wennberg, A., Ost, A., Knave, B., 1993. Occupational exposure to electromagnetic fields in relation to leukemia and brain tumors: a case-control study in Sweden. Cancer Causes Control 4 (5), 465e476.

Glaser, Z.R., 1971. Bibliography of Reported Biological Phenomena (‘effects’) and Clinical Manifestations Attributed to Microwave and Radiofrequency Radiation.

Naval Medical Research Institute Research Report Project MF12.524.015e0004B, Report No. 24 October 1971.

Goldsmith, J.R., 1997. Epidemiologic evidence relevant to radar (microwave). Eff. Environ. Health Perspect. 105 (Suppl. 6), 1579e1587.

Ha, M., Im, H., Lee, M., Kim, H.J., Kim, B.C., et al., 2007. Radio-frequency radiation exposure from AM radio transmitters and childhood leukemia and brain cancer. Am. J. Epidemiol. 166, 270e279.

Hardell, L., Carlberg, M., Hansson Mild, K., 2005. Case-control study on cellular and cordless telephones and the risk for acoustic neuroma or meningioma in patients diagnosed 2000e2003. Neuroepidemiology 25, 120e128.

Hardell, L., Carlberg, M., S€oderqvist, F., Hansson Mild, K., 2008. Meta-analysis of long-term mobile phone use and the association with brain tumours. Int. J. Oncol. 32 (5), 1097e1103.

Havas, M., 2000. Biological effects of non-ionizing electromagnetic energy: a critical review of the reports by the US National Research Council and the US National Institute of Environmental Health Sciences as they relate to the broad realm of EMF bioeffects. Environ. Rev. 8, 173e253.

Havas, M., 2013. Radiation from wireless technology affects the blood, the heart and the autonomic nervous system. Rev. Environ. Health 28 (2e3), 75e84.

Health Canada. 2010. Health Canada, Royal Society of Canada (RSC): Expert Panel Report on Radiofrequency Fields. Recent Advances in Research on Radiofrequency Fields and Health: 2001-2003. http://rsc-src.ca/sites/default/files/pdf/

expert_panel_radiofrequency_update2.pdf Safety Code: http://www.hc-sc.gc.ca/ewh-semt/pubs/radiation/radio_guide-lignes_direct-eng.php Also: http://www.hc-sc.gc.ca/ewh-semt/radiation/cons/wifi/faq-eng.php.

Health Protection Agency, U.K, 2012. Previously Called the National Radiological Protection Board (NRPB) “Review of the Scientific Evidence for Limiting Exposure to Electromagnetic Fields (0e300 GHz)”. http://www.hpa.org.uk/webc/HPAwebFile/HPAweb_C/1194947383619.

IARC (International Agency for Research on Cancer), 2002. IARC monographs on the evaluation of carcinogenic risks to humans. In: Non-ionizing Radiation. Part 1: Static and Extremely Low-frequency (ELF) Electric and Magnetic Fields, vol. 80. IARC, Press, Lyon.

IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. Non-ioniz. radiation, Part 2 radiofrequency electromagnetic fields. Volume 102. Available at: http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol102/mono102.pdf.

ICNIRP, 2016. International Commission for Non-ionizing Radiation Protection, a Group that Advises Governing Bodies Around the World Including the WHO, Has the Following Statement on Their Website for High Frequency (100 KHze300 GHz) Electromagnetic Radiation. Accessed July 2016, date last reviewed is not available]. http://www.icnirp.org/en/frequencies/highfrequency/index.html.

ICNIRP, 1998. Guidelines for limiting exposure to time-varying electric, magnetic, and electromagnetic fields (up to 300 GHz). Health Phy. 74, 494e522, 1998.

Inskip, P.D., Hoover, R.N., Devesa, S.S., 2010. Brain cancer incidence trends in relation to cellular telephone use in the United States. Neuro-Oncol. 12 (11), 1147e1151.

INTERPHONE Study Group, 2010. Brain tumour risk in relation to mobile telephone use: results of the INTERPHONE international case-control study. Int. J. 504 Letter to the Editor / Environmental Pollution 221 (2017) 501e505 Epidemiol. 39, 675e694.

INTERPHONE Study Group, 2011. Acoustic neuroma risk in relation to mobile telephone use: results of the INTERPHONE international case-control study. Cancer Epidemiol. 35, 453e464, 2011.

Kesari, K.K., Behari, J., 2012. Evidence for mobile phone radiation exposure effects on reproductive pattern of male rats: role of ROS. Electromagn. Biol. Med. 31 (3), 213e222.

Khurana, V.G., Hardell, L., Everaert, J., Bortkiewicz, A., Carlberg, M., et al., 2010. Epidemiological evidence for a health risk from mobile phone base stations. Int. J. Occup. Environ. Health 16, 263e267.

Lai H, 2014a, RFR Free radical Abstracts, List of 106 abstracts, Updated March 2014; abstracts cover the research published between 1990-2014 and are downloadable at http://www.bioInitiative.org/research-summaries

Lai H, 2014b ELF EMF Free Radical Abstracts, List of 123 abstracts, Updated March 2014; abstracts cover the research published between 1990-2014 and are downloadable at http://www.bioInitiative.org/research-summaries/.

Lai, H., Singh, N.P., 2005. Interaction of microwaves and a temporally incoherent magnetic field on single and double DNA strand breaks in rat brain cells. Electromagn. Biol. Med. 24, 23e29.

Lee, J.M., Pierce, K.S., Spiering, C.A., Steams, R.D., VanGinhoven, G., 1996. Electrical and Biological Effects of Transmission Lines: a Review. Bonneville Power Administration Portland, Oregon.

Leszczynski, D., Joenvaara, S., Reivinen, J., Kuokka, R., 2002. Non-thermal activation of the hsp27/p38MAPK stress pathway by mobile phone radiation in human endothelial cells: molecular mechanism for cancer-and blood-brain barrierrelated effects. Differentiation 70, 120e129.

Levitt, B.B., Lai, H., 2010. Biological effects from exposure to electromagnetic radiation emitted by cell tower base stations and other antenna arrays. Environ. Rev. 18, 369e395.

Liboff, A.R., 1997. Electric-field ion cyclotron resonance. Bioelectromagnetics 18 (1), 85e87.

Liburdy, R.P., Sloma, T.R., Sokolic, R., Yaswen, P., 1993. ELF magnetic fields, breast cancer, and melatonin: 60 Hz fields block melatonin’s oncostatic action on ERþ breast cancer cell proliferation. J. Pineal Res. 14, 89e97.

Litovitz, T.A., Montrose, C.J., Goodman, R., Elson, E.C., 1990. Amplitude windows and transiently augmented transcription from exposure to electromagnetic fields. Bioelectromagnetics 11 (4), 297e312.

Markov, M.S., 2005. “Biological windows”: a tribute to W. Ross Adey. Environ. 25, 67e74.

Michelozzi, P., Capon, A., Kirchmayer, U., Forastiere, F., Biggeri, A., et al., 2002. Adult and childhood leukemia near a high-power radio station in Rome, Italy. Am. J. Epidemiol. 155, 1096e1103.

Milham, S., 2004. Brief report a cluster of male breast Cancer in office workers. Am. J. Ind. Med. 46, 86e87.

Milham, S., Morgan, L.L., 2008. A new electromagnetic exposure metric: high frequency voltage transients associated with increased cancer incidence in teachers in a California school. Am. J. Ind. Med. 51 (8), 579e586.

Milham, S., Ossiander, E.M., 2001. Historical evidence that residential electrification caused the emergence of the childhood leukemia peak. Med. Hypotheses 56 (3), 290e295.

Miller, A.B., To, T., Agnew, D.A., Wall, C., Lois, M., 1996. Leukemia following occupational exposure to 60-Hz electric and magnetic fields among Ontario electric utility workers. Am. J. Epidemiol. 144, 150e160.

Morgan, L.L., Miller, A.B., Sasco, A., Davis, D.L., 2015. Mobile phone radiation causes brain tumors and should be classified as a probable human carcinogen (2A) (Review). Int. J. Oncol. 44 (5), 1865e1878.

Mullins, J.M., Penafiel, L.M., Juutilainen, J., Litovitz, T.A., 1999. Dose response of electromagnetic field-induced ornithine decarboxylase activity. Bioelectrochem. Bioenerg. 48, 193e199.

National Cancer Institute, U.S, 2016. Cell Phones and Cancer Risk Fact Sheet updated May 27, 2016. http://www.cancer.gov/about-cancer/causes-prevention/risk/radiation/cell-phones-fact-sheet.

New Zealand Ministry for the Environment, 2008. National Environmental Standards for Telecommunication Facilities. http://www.mfe.govt.nz/laws/ standards/telecommunication-standards.html. http://www.mfe.govt.nz/publications/rma/radio-freq-guidelines-dec00.html.

Pacher, P., Beckman, J.S., Liaudet, L., 2007. Nitric oxide and peroxynitrite in health and disease. Physiol. Rev. 87 (1), 315e424.

Pall, M.L., 2015. Scientific evidence contradicts findings and assumptions of Canadian safety panel 6: microwaves act through voltage-gated calcium channel activation to induce biological impacts at non-thermal levels, supporting a paradigm shift for microwave/lower frequency electromagnetic field action. Rev. Environ. Health 30 (2), 99e116.

Park, S.K., Ha, M., Im, H.J., 2004. Ecological study on residences in the vicinity of AM radio broadcasting towers and cancer death: preliminary observations in Korea. Int. Arch. Occup. Environ. Health 77, 387e394.

Phillips, J.L., Singh, N.P., Lai, H., 2009. Electromagnetic fields and DNA damage. Pathophysiology 16 (2e3), 79e88.

Sadetzki, S., Chetrit, A., Jarus-Hakak, A., Cardis, E., Deutch, Y., et al., 2008. Cellular phone use and risk of benign and malignant parotid gland tumors-a nationwide case-control study. Am. J. Epidemiol. 167, 457e467.

Salford, L.G., Brun, A., Sturesson, K., Eberhardt, J.L., Persson, B.R.R., 1994. Permeability of the blood-brain barrier induced by 915 MHz electromagnetic radiation, continuous wave and modulated at 8, 16, 50 and 200 Hz. Microsc. Res. Tech. 27 (6), 535e542.

Salford, L.G., Brun, A.E., Eberhardt, J.L., Malmgren, L., Persson, B.R.R., 2003. Nerve cell damage in mammalian brain after exposure to microwaves from GSM mobile phones. Environ. Health Perspect. 111 (7), 881e883.

Schirmacher, A., Winters, S., Fischer, S., Goeke, J., Galla, H.-J., Kullnick, U., Ringelstein, E.B., St^Igbauer, F., 2000. Electromagnetic fields (1.8 GHz) increase the permeability to sucrose of the blood-brain barrier in vitro. Bioelectromagnetics 21, 338e345.

Swedish Radiation Protection Authority, 2002. Epidemiological Studies of Cellular Telephones and cancer Risk e a Review. Swedish Radiation Protection Authority, Stockholm (2002). http://w3.iec.csic.es/textos/ssi_rapp_2002_16.pdf.

Szmigielski, S., 1996. Cancer morbidity in subjects occupationally exposed to high frequency (radiofrequency and microwave) electromagnetic radiation. Sci. Total Env. 180, 9e17.

Tynes, T., Anderson, A., Langmark, F., 1992. Incidence of cancer in Norwegian workers potentially exposed to electromagnetic fields. Am. J. Epidemiol. 136 (1), 81e88.

Wartenberg, D., 2001. Residential EMF exposure and childhood leukemia: metaanalysis and population attributable risk. Bioelectromagnetics (Suppl. 5), S86eS104.

Wei, L.X., Goodman, R., Henderson, A., 1990. Changes in levels of c-myc and histone H2B following exposure of cells to low-frequency sinusoidal electromagnetic fields: evidence for a window effect. Bioelectromagnetics 11 (4), 269e272.

Wertheimer, N., Savitz, D.A., Leeper, E., 1995. Childhood cancer in relation to indicators of magnetic fields from ground current sources. Bioelectromagnetics 16, 86e96.

West, J.G., Kapoor, N.S., Liao, S.-Y., Chen, J.W., Bailey, L., Nagourney, A.R., 2013. Multifocal breast cancer in young women with prolonged contact between their breasts and their cellular phones. Case Rep. Med. 2013, 5.

WHO, 2014. Media Centre, fact sheet on “Electromagnetic fields and public health: mobile phones” (Fact Sheet No. 193, reviewed October 2014), http://www.who. int/mediacentre/factsheets/fs193/en/ They make the same statement about cell phone antennas, DECT phones, and Wi-Fi.

Wolf, R., Wolf, D., 2004. Increased incidence of cancer near a cell-phone transmitter station. Int. J. Cancer Prev. 1, 123e128.

Yakymenko, I., Sidorik, E., Kyrylenko, S., Chekhun, V., 2011. Long-term exposure to microwave radiation provokes cancer growth: evidence from radars and mobile communication Systems. Exp. Oncol. 33 (2), 62e67.

Yakymenko, I., Tsybulin, O., Sidorik, E., Henshel, D., Kyrylenko, O., Kyrylenko, S., 2015. Oxidative mechanisms of biological activity of low-intensity radiofrequency radiation. Electromagn. Biol. Med. 35 (2), 186e202.

Yang, Y., Jin, X., Yan, C., Tian, Y., Tang, J., et al., 2008. Case-only study of interactions between DNA repair genes (hMLH1, APEX1, MGMT, XRCC1 and XPD) and lowfrequency electromagnetic fields in childhood acute leukemia. Leuk. Lymph. 49, 2344e2350.

Magda Havas, B.Sc., Ph.D.
Trent School of the Environment, Trent University, 1600 West Bank
Drive, Peterborough, ON, K9J 0G2, Canada
E-mail address: mhavas@trentu.ca.
23 August 2016
Available online 28 November 2016

Fotnoter:

* Denne artikkelen er blitt anbefalt for godkjenning av David Carpenter.

1 BEMERK: I dette dokumentet viser ELF til frekvenser lavere enn 300 Hz og RF viser til frekvenser opp til 300 GHz. MB er radiofrekvenser mellom 300 Hz og 300 GHz.

2 BEMERK: WHO framsetter den samme påstanden om mobilbasestasjoner, DECT-telefoner og WiFi [trådløse lokalnett].

3 BEMERK: Elektrotåke brukes om menneskeskapte kilder for ELF-, RF- og MB-stråling, og kan betraktes som en form for ikke-kjemisk luftforurensning.)