ALS og avmagnetisering av sommerdekk? Hæ?!

20170511_102153rettvendt

Forebyggende medisin – nå også en sak for bilverkstedet?

Her om dagen fikk jeg omsider avmagnetisert sommerdekkene. Hvorfor? Jo, detaljene i forklaringen finner du i bloggposten Noe du ikke visste om bildekk (10.01.2017), men den også burde vært med da Aftenposten 12.05. i år hadde en lang reportasje om ALS. Her får du kortversjonen:

Vanlige radialdekk med stålkord lager svært kraftige magnetfelt når du kjører. Faktisk så kraftige at de i et hus ville utløst utbedrings-anbefaling fra Strålevernet. Det er lett å få redusert disse feltene, så hvorfor skulle jeg ikke gjøre noe med det?

Det fins godt forskningsbelegg for at magnetfelt fra bildekkene påvirker kroppen mer enn du og jeg kunne forestille oss. Noen blir fort trøtte og får vondt i beina under eller etter kjøring, og finner at avmagnetisering hjelper.

Faktasjekk

Bloggposten jeg viser til over, forteller at statistiske undersøkelser fra forskere som Statens strålevern benytter seg av, finner at eksponering for magnetfelt øker sjansen for å bli rammet av alvorlige nevrologiske lidelser – ALS, Huntingtons, Parkinsons, Alzheimers, nevropatier – altså lidelser der nervecellene brytes ned. Selv når eksponeringen ligger langt lavere enn Strålevernets faregrense på 200.000 nanoTesla. Magnetfelt har vi flust av omkring oss, og den høye grenseverdien gjør at utstyrsprodusenter ikke behøver å bry seg med skjermingen (se f.eks. – Gravid? Få laptop’en vekk fra kroppen!, 11.03.2016).

Selvsagt merker de fleste ingenting, og fnyser av det hele – eller, som de fleste av oss, har aldri hørt om en slik sammenhenger. Det gjelder nok også de rundt 400 ALS-tilfellene vi nå har i Norge, etter tiår med sterk vekst i tett omgang med elektromagnetiske felt fra strøm og andre kilder.

Aftenpostens A-magasinet nr. 19 (12. mai 2017) hadde således en reportasje der de nevnte lidelsene framstilles som «uforklarte». Her trengs det altså en liten faktasjekk: Elektromagnetiske felt (EMF) er en miljøgift som samspiller med andre miljøgifter (se bloggpost 28.07.2017), og kan skape vedvarende inflammasjonstilstander. Disse kan i neste omgang føre til at cellene brytes ned. Denne årsaksrekken – EMF som årsak til permanente inflammasjoner som så utløser en bred vifte skader, blant annet nevrodegenerative lidelser – er stadfestet gang på gang i forskning på EMF og helserisiko (for referanser: bloggpost 10.05.2017), og må regnes som et sikkert forskningsfunn.

Grenseverdier

Den offentlige tiltaksgrensa som gjelder i Norge for hus, er på 400 nanoTesla. Bruker du bilen som ditt annet hjem, sitter du med beina i langt høyere eksponering, og en vesentlig del kommer fra bildekkene. Det er det derfor fornuftig forebyggende medisin å gjøre noe med magnetfeltet ombord. Denne medisinen får du ikke på apoteket, men på et bilverksted med det utstyret som trengs. Tyske bygningsbiologer gir anbefalinger for soverom og rom man er mye i. De angir følgende grenser:

< 20 nT: neglisjerbar grunn for tiltak

20 – 100 nT: moderat grunn for tiltak

100 – 500 nT: sterk grunn for tiltak

> 500 nT: svært sterk grunn for tiltak

Den europeiske organisasjon for miljømedisinere, EUROPAEM, angir 100 nT som grenseverdi. For mer om dette, se omtalen i Noe du ikke visste om bildekk, 10.01.2017.

ICNIRP – som Statens strålevern holder seg til, angir derimot en grense på latterlige 200 000 nT, selv om funn viser økt helserisiko fra langt lavere eksponeringer, så den grensen er helsemessig irrelevant.

Målinger

Nedenfor ser du målingene mine før og etter avmagnetisering av sommerdekkene her om dagen. Disse enkle målingene forteller mer enn jeg så ved første øyekast. De ble gjort på en landevei uten høyspentledninger eller andre vesentlige magnetfelt langs veien, og som du ser i kolonnene: 1) i ro med motor avslått, 2) i ro med motor på tomgang og radio og vifte avslått, deretter målte jeg under kjøring i 50 km/t både 3) før avmagnetisering, og 4) etter avmagnetisering. (Se sist i teksten for noen flere detaljer.)

Screenshot - 15.05.2017 , 11.04.55

Hva forteller denne tabellen?

Mest dramatisk er jo at magnetfeltet fra høyre framhjul før avmagnetisering sprenger måleapparatets kapasitet på 1 999 nT (3A), og så faller til 1/3 eller lavere etter avmagnetisering. Det kunne antakelig kunne falt enda langt mer av avmagnetiseringen av hjulene, hadde det ikke vært for at her åpenbart er flere kilder:

Jo lenger vekk måleapparatet kommer fra hjulene når de ruller (3A og 3E), jo mindre er magnetfeltet (3B-3D). Men vi ser at det er et annet vesentlig magnetfelt i fremre del av bilen – og særlig ved hjulbrønnen – straks motoren går – selv om bilen står stille (2A). Det må vel ha med motorens rotasjon eller det elektriske anlegget å gjøre. Men selv når motoren er stanset og tenningen avslått (1A – 1D), er der et svakt magnetfelt i fremre del av bilen (1A – 1D), mens det helt bak i baksetet er så godt som borte (1E). Så her må det finnes en tredje kilde. Kanskje skyldes det mye stål i motorrommet? Slikt kan jeg ikke nok om. (Venstre side har jeg ikke målt. Da måtte vi vært to personer for å gjøre målinger i fart.)

Avmagnetisering virker

Magnetfeltet ved både forhjul og bakhjul er dramatisk svakere etter avmagnetiseringen. I høyre baksete har måleverdien falt helt fra 800 nT til 23 nT. Når det fortsatt er 660 nT ved høyre framhjul, må det skyldes de andre kildene vi fant må være der. Hadde vi fått dem vekk, ville vi kanskje vært nede på 20-tallet her også, slik som det gikk i høyre baksete. Har jeg store ambisjoner, bør jeg altså sjekke om der er mer jeg kan gjøre noe med. Skal jeg gidde å bry meg med det? Det er ikke sikkert.

Så sant motoren er i gang, overskrider min Skoda Yeti grenseverdiene til bygningsbiologene og til EUROPAEM, hva enten bilen står stille eller ruller.

Funnene betyr vel at avmagnetiseringen av hjulene bare var første trinn. Jeg får se hva jeg gidder. Det er ikke alle problemer som absolutt må løses, men det kan jo være både moro og interessant som hobby betraktet. Og kanskje sunt, til og med. For de som blir akutt dårlige av slike felt, er slike målinger endatil viktig for å klare seg i hverdagen, og de har jeg lært holder seg med gamle biler med mindre elektronikk, slår av ventilasjonen og kopler ut høyttalerne.

De fleste av oss kjører rundt uten å ofre slike problemer en tanke, og ingen myndighet setter oss på sporet heller. Så er det da også stadig fler av oss som rammes av «uforklarlige» lidelser som betydelige forskningsmiljøer for lengst har sett kan knyttes til eksponering for magnetfelt og ekstra lavfrekvente elektriske felt. Mangel på informasjon og oppdrag om slikt har ført til at vi ikke har slike miljøer i Norge. Vi treffer derfor heller ikke de enkle tiltak som kan redusere feltene – fordi feltene jo er så langt under gjeldende grenseverdier, hvis de overhodet blir målt.

Å avmagnetisere dekkene tok en snau time og kostet en tusenlapp. Hvor du kan få gjort det, står på FELOs nettside (felo.no).

Einar Flydal, 15. mai 2017

PDF-versjon: EFlydal20170515-ALS og avmagnetisering av sommerdekk-Hæ

Noen detaljer om målingen:

Målingene ble gjort 11. mai inni kupeen på min Skoda Yeti i jevn fart på 50 km/t med en M/E-Analyser ME3830B. Varighet per målepunkt ca 10 sek. Magnetfelt påvirkes lett, så tallene må oppfattes som omtrentlige. De høyeste verdiene svingte fortløpende med ca +/-20 nT, de laveste med 1-5 nT. Jeg har valgt den verdi på hvert målepunkt som lå omtrent i midten.