Det er ventet at NVE i dag, 16. mai, vil offentliggjøre en beslutning som vil vekke store protester, uansett hva beslutningen inneholder. Saken gjelder «smartmålere» der det fins dokumentert el-overfølsomme naboer, f.eks. i boligblokker: Fritak fra utskiftning gis nemlig bare for måleren til deg som ikke tåler den, ikke til naboene som gjør deg syk av at deres målere står på den andre siden av din soveromsvegg eller på den andre siden av hagegjerdet. NVE har 15 – 20 saker på bordet der hensynet til naboer som ikke tåler «smartmålere» er problemet.

Sendernes rekkevidde er meget lang (opptil 50 km), og går lett gjennom vegger. At noen blir akutt dårlige av slikt, er veldokumentert, også av norske leger ved praktiske tester. Skal naboenes «smartmålere» få gjøre noen syk? Eller skal det tas hensyn til el-overfølsomme når «smartmålere» med sine mikrobølgesendere installeres – og i så fall i hvor lang omkrets? I tomannsboliger, boligblokker, eller i hele villastrøk?

NVEs beslutning vil uansett hva den blir, få store konsekvenser og utløse konflikter.

NVE, er hovedansvarlig for det milliardprosjektet det er å skaffe alle norske målepunkter for strøm automatisk måleravlesning innen utgangen av 2018, mens arbeidet utføres av netteierne, som har ansvar for teknologivalget.

Teknologien for å rapportere målerstand baseres i praksis utelukkende på mikrobølgesendere som sender meget korte, men kraftige signaler oftere enn hvert sekund, noe som gir lave frekvenser – med veldokumenterte skadevirkninger på kort og lang sikt (se bloggpost 02.03.2017 og bloggpost 14.03.2017). Utrulling av «smartmålere» foregår kloden rundt, og kloden rundt rapporteres det om folk som blir akutt syke og må i gang med skjermingstiltak eller flytte, og det protesteres og aksjoneres nær sagt overalt.

NVE er tvunget til å velge mellom Schylla og Charybdis – to onder. Dagen vil vise hvordan dette blir håndtert, men jeg tror jeg har en viss aning. Heldigvis er det 17. mai i morgen, så er det helg, og neste uke er det stort sett arbeidsfri. Det sikrer at beslutningen vil bli lite omtalt.

Hvis NVE velger å beskytte mikrobølgene…

Hvis NVE velger å beskytte den teknologiske løsningen som er dominerende i dag – mikrobølget radio i maskenettverk – vil mange bli akutt syke, alle få langsiktig økt helserisiko, og miljøet vil utsettes for nok en miljøgift som er overalt, er aktiv døgnet rundt – og som vi enkeltvis knapt kan beskytte oss mot. Det foreligger en rekke forskningsrapporter som påviser helseskader ved stråling svakere enn den som kommer fra «smartmålere» (se bloggpost 25.1.2016):

Forskere verden over har gjentatte ganger henstilt til FN, WHO, EU og nasjonale organer om snarest å innføre strengere grenseverdier, som i praksis også vil ramme «smartmålerne». Bakgrunnen deres er forskningsresultatene og konsekvensene for alt liv:

Reaksjoner på elektromagnetiske felt og stråling – selv langt under dagens offentlige grenseverdier – er godt dokumentert i forskning fra laboratorier såvel som befolkningsstatistikk, dyreforsøk og matematiske modeller. De viktigste mekanismene bak er klarlagt i alle vesentlige trinn, og konsekvensene – via permanente inflammasjoner utløst av at kalsium-inntrenging i celle kommer ut av kontroll. Virkningen i neste ledd kjenner man blant annet som multisystemlidelser samt en flora av andre diagnoser. Den akutt-virkende overømfintligheten vi kaller el-overfølsomhet, er knyttet til utvikling av overømfintlighet i nervetrådene gjennom en mekanisme kalt LTP (Long Term Potentiation). Slike akutte reaksjoner faller inn under kodene R68.8 i WHOs diagnosesystem ICD-10, versjon 2016, mens W90 også fanger opp andre mer langsiktige virkninger. WHO klassifiserte i 2011 mikrobølget radio som mulig kreftfremkallende (2B), og argumentene er sterke for å få en strengere klassifikasjon (2A).

Hvis NVE velger å beskytte mikrobølgene i stedet for de som klager, går NVE i mot internasjonal fagekspertise og anbefalinger, og blant annet imot Europarådets henstillinger, og imot WHOs kreftsekspertise. Et slikt valg vil utløse protester, sannsynligvis rettssaker, og en rekke personlige tragedier. Det vil også føre til økt helserisiko for befolkningen som helhet, som landet vil møte i form av flere «uforklarte» lidelser. Men NVE vil unngå å falle den norske fagetaten på området, Statens Strålevern, i ryggen.

Hvis NVE velger å beskytte befolkningen…

NVE kan derimot velge å se bort fra Statens stråleverns oppfatninger og i stedet følge internasjonal ekspertise. NVE vil da bidra til å beskytte befolkningen ved å ta hensyn til den stigende delen av befolkningen som rapporterer om akutte plager fra eksponering for mikrobølget kommunikasjon, og NVE vil samtidig beskytte miljøet ved å begrense bruken av elektromagnetiske felt, som har vist seg å være en miljøgift når den kommer i for store doser og i feil innpakning. Men et slikt valg vil ha nærmest uoverstigelige konsekvenser for byråkratiet:

NVE vil ved et slikt valg falle Statens strålevern i ryggen: Statens strålevern lener seg til en liten enhet i WHO, The International EMF Project, som er talerør for ICNIRP, et utredningsorgan med sterk tilknytning til trådløsnæringen. Statens strålevern er, i likhet med disse, preget av gammelt og uholdbart tankegods innen fagmiljøene for ioniserende stråling. Det er dette tankegodset som Magda Havas «demonterer» så elegant i artikkelen jeg nylig publiserte i norsk versjon (se bloggpost 11.05.2017). Av det gamle tankegodset følger grenseverdier som er irrelevante for å beskytte mot annet enn akutte forbrenninger. Såvel el-overfølsomhet som langsiktige virkninger påvises ved langt lavere eksponeringer.

Å se bort fra Statens stråleverns syn vil innebære å gå imot Strålevernforskriftens del om ikke-ioniserende stråling, som ble banket gjennom i januar tross i mange protester under høringen. Strålevernets grenseverdier ligger også til grunn for Fribruksforskriften, som setter rammeverket for radioteknologivalget for «smartmålerne»: Fribruksforskriften kan ikke praktiseres med dagens grenseverdier for sendeeffekt og modulasjon dersom NVE treffer beslutninger om at det skal tas hensyn til helsemessige skadevirkninger som oppstår ved slike effekter og moduleringer som Fribruksforskriften tillater.

I tillegg setter grenseverdiene som Statens strålevern og avledede forskrifter opererer med, rammene for en rekke andre forskrifter som berører produktsikkerhet, produktansvar, arbeidsmiljø, styrker på mobilmaster, etc., og dermed danner rammebetingelser for trådløsnæringen. De danner også rammebetingelser for en teknologi som trenger inn og blir kjerneteknologi i stadig mer av vår infrastruktur, i arbeidsliv, skole og hverdagsliv.

Fordi de byråkratiske og praktiske og økonomiske konsekvensene er så store, er det et nærmest umulig alternativ å velge å beskytte befolkningen mot en helserisiko-økning som er påvist gang på gang – både hva gjelder kortsiktige og akutte virkninger, og langsiktige virkninger.

Hva NVE vil velge

NVE har – så vidt jeg kan se – i realiteten kun ett mulig prinsipielt valg som er akseptabelt sett med byråkratiets øyne: å forsvare den myten at det ikke er påvist at el-overfølsomhet kan knyttes til eksponering for elektromagnetiske felt, samt å fast holde Statens stråleverns syn at langsiktige helseskader ved «så svake eksponeringer» «ikke er tilstrekkelig tydelig påvist», samt å presisere at teknologivalget ikke er NVEs, men kraftnettselskapenes.

Slik kan NVE vaske sine hender, skyve ansvaret over på andre, og – tilsiktet eller ikke – gjøre det vanskeligere å forfølge krav rettslig. Salderingsposten blir da folkehelsen – og det vil bortforklares ved å vise til det gamle tøvet om at det jo ikke er noen økt helserisiko, samt at en norsk utredning har påvist at el-overfølsomhet ikke kan knyttes til eksponering for elektromagnetiske felt.

Samtidig må NVE utvise smidighet og fastholde at dersom man kan påvise vesentlig ulempe, må det gis fritak for installasjon. For det er nedfelt i forskriften. Her ligger det altså an til en interessant øvelse i å gå ned i spagat.

Hvordan skal netteierne så gi fritak slik at det monner for dem som merker naboenes «smartmålere» gjennom veggen og gulvet, og over villatomten? En praksis som monner, vil lett sett utrullingsprosjektet i fare, enten ved at netteierne instrueres om å velge en annen teknologi, noe som vil bety store utsettelser og større kostnader, eller ved at større områder og boligblokker i praksis vil bli fritatt.

Det skal bli spennende å se kunngjøringen.

Einar Flydal, 16. mai 2017

PS. Beskjed fra NVE i dag 19.5.: beslutningen ventes i uke 21.