Syk av smartmålere? Her har du en forklaring som kan syretestes

I hele det store og komplekse bildet av årsaker bak biologiske reaksjoner på EMF er det spesielt én forklaring som stikker seg ut. Det gjør den fordi den er så enkel, og samtidig så ukjent og fremmed, og fordi den har så stor forklaringskraft. Dessuten er den allerede syretestet – bokstavelig talt.

Denne forklaringen er knyttet til fenomenet værsyke, som etter århundrer som observert fenomen fikk sin naturvitenskapelige forklaring i siste halvdel av det tyvende århundret. To av de sentrale personer i de oppdagelsene som ble gjort på dette feltet var laborant Hans Baumer og medisinsk meteorolog Walter Sönning. De to forfattet i 2005 følgende oppsummering som gjengis her i sin helhet (i min oversettelse):

«I demografiske undersøkelser foretatt i Tyskland sier mer enn halvparten av de intervjuede at de er værfølsomme. Ifølge vitenskapelige studier manifesterer værfølsomheten seg i individuelt svært forskjellige symptomer og styrkegrader uten å være en selvstendig sykdom. Følsomheten for været rammer bare allerede eksisterende helsemessige svakheter eller forverrer symptomene til andre sykdommer eller lidelser som vedkommende allerede har.

2. En viktig årsaksfaktor bak værfølsomhet er naturlig impulsstråling fra atmosfæren (AIS). Denne strålingens enkeltpulser (= CD-Sferics) lar seg forme til frekvenser mellom omlag 2 Hz og 60 Hz, og gjennom dette oppstår det lengre, kontinuerlige og faste frekvenser rundt 10 Hz og 28 Hz i atmosfærenes totalspektrum.

3. Disse CD-Sferics (= Convective Discharge Sferics) oppstår i atmosfærens værlag gjennom bevegelsene til ulike slags luftmasser i vårt daglige vær. De skaper elementære mørke feltutladninger og må overhodet ikke forveksles med de elektromagnetiske signalene man får fra synlige lyn!

4. Alt i 1980 ble det demonstrert hvordan en rekke impulser som dannet en frekvens større enn 1 Hz virket inn på gjennomtrengeligheten til tynne fotografiske dikromat-behandlede gelatinmembranfilmer som ble brukt til etsing av kobberplata til trykkesylinderen som bruktes til rotasjonsdyptrykk i trykkeribransjen. Og man fikk samtidig bekreftet gjennom dette som en modell at det forelå en biokjemisk virkning som ikke var basert på oppvarming. Forstyrrelsen besto i en vær-avhengig økning eller senkning i hastigheten på syrens inntrengning gjennom gelatin-membranen [som var laget av kuøyne, med kollagen som hovedbestandel. EF].

5. Denne modellen viser oss en lavfrekvent årsak: Den væravhengige CD-Sferics-strålingen forandrer porestørrelsen i dikromat-gelatinen gjennom en resonanskobling til polyprolin-helikser i kollagenets eggehvitemolekyler. Forutsetningene for dette er at det kommer enkeltimpulser som kan skape resonans, hvilket betyr at de må være sinusiodale på form og ha passende bredde og en serie frekvenser med rett refraksjonstid, og det skjer ved egnede værforhold.

6. Denne biokjemiske modellen av hvordan AIS påvirker biologien, gjorde det mulig å forstå de mange, og ofte tilsynelatende motstridende enkeltsymptomene som kjennetegner værømfintlighet, og å gjøre det på en nyansert og meningsfylt måte. I enkelte tilfeller (f.eks. mht epilepsi) brakte det en i retning av en årsaksforklaring.

7. Utfra den kjensgjerning at frekvensmønsteret i trådløs kommunikasjonsteknologi (UMTS, EDGE, WiMax, etc.) nærmer seg stadig mer de naturlige mønstrene til CD-Sferics, og vokser på ukontrollert måte, følger det med nødvendighet av det ovenstående at disse kommunikasjonsformene vil føre til ikke-termisk (ultrasvak) cellebiologisk virksomhet!

Det er derfor absolutt og så raskt som mulig påkrevd med føre-var-baserte politiske tiltak. I legenes praksis foreligger det allerede tydelige pekepinner om at pulserende radiofrekvente felt fra kommunikasjonsteknologi er blitt en generell og betydelig folkehelseplage. Det krever handling!

Dipl. Met. Walter Sönning & Hans Baumer      Mai 2005″

—–

Så langt Sönning og Baumer i 2005. Du måtte kanskje lese det to eller tre ganger. Det måtte i alle fall jeg. Men tankegangen er krystallklar straks man knekker koden. Og denne forklaringen på værsyke var kjent i Norge blant fagfolk: Professor i revmatologi Erik Kåss (død 1997)  skrev i Store norske leksikon om værsyke at » Man har ingen forklaring på dette fenomenet, bortsett fra at det kan skyldes kroppens følsomhet overfor elektriske forandringer i atmosfæren.» 

Kollagen har vi overalt i kroppen. Påvirkes kollagenmolekylets gjennomtrengningsevne, påvirkes det meste, og du merker det der du har dine svake punkter. De to fant dermed nøkkelen til hvorfor folk blir «værsyke» av smartmålerne.

Lavfrekvente pulstakter i mikrobølget stråling kan forøvrig gjøres synlig ved Fourier-analyse.1 Ettersom slike mønstre kan ha et fast preg, men ikke behøver å ha det, kan de ikke forutbestemmes, og mikrobølge-teknologien kan ikke justeres slik at de ikke oppstår.

Mikrobølge-kommunikasjon reguleres utfra sin grunnfrekvens, altså ikke utfra de lavfrekvente pulsene. Det lar seg heller ikke gjøre, ettersom de er skiftende.

Rekkevidden disse pulsene kan virke over, er svært stor. Virkningen synker ikke til en fjerdedel når avstanden dobles, slik det gjelder for energitettheten («styrken»). Under Baumer og Sönnings studier kunne man tilogmed påvise at CD-Sferics fra værfronter i Nordsjøen påvirket dikromat-gelatinens gjennomtrengelighet i syrebad i ståltanker i betongbygg i München. Dette forklares av forfatterne ved resonans og ved informasjonsverdi: energien i frekvensene er ikke nevneverdig relevant.2

Forståelsen av pulsenes biologiske virkninger behøver slett ikke begrense seg til de resonansvirkninger som ble funnet av Sönning og Baumer og deres kolleger i deres lille fagmiljø kloden rundt. Det kan selvsagt finnes andre biologiske enheter som gir resonans eller forstyrres ved andre pulstakter.

Dette forskningsfeltet «tørket ut» av mangel på forskningsmidler utover på 1980-tallet, på en tid da det samtidig var klart at framtidig utnyttelse av mikrobølge-kommunikasjon nettopp ville bestå i å lage slike pulser – som ville bety at det ville oppstå biologiske virkninger.

En av de viktigste grunnene til at det på denne tida bygde seg opp en vilje til å overbevise oss alle om at slike reaksjoner ikke kunne være mulige – slik dagens Strålevernmyndighet er så overbevist om – kan se ut til å ligge her:

Dersom man skulle ta hensyn til denne kunnskapen om hva mange folks helse påvirkes av, ville mikrobølge-kommunikasjon slik vi kjenner den ikke være mulig å utnytte teknologisk og kommersielt. Noen forsto vel dette. De aller fleste antok vel bare at helseaspektet var ivaretatt.

Mer er det blitt siden Sönning og Baumer kom med sin henstilling om rask handling i 2005. Å hindre at det blir verre må uansett være en god idé!

 

Einar Flydal, 1. juni 2018

PDF-versjon: EFlydal20180601 Syk av smartmålere – en syretestet forklaring

PS. Savner du forskningsreferanser? Du kan laste ned Sönning og Baumers mest komplette, men dessverre upubliserte arbeid her. Det er på tysk. Er ikke det ditt favorittspråk, kan du likevel – med forfatternes tillatelse – ha glede av den omfattende bibliografien og bildene av pulser, nervetråder, gliaceller og polypeptider:

Baumer, H & Sönning, W: Das natürliche Impuls-Frequenzspektrum der Atmosphäre und seine biologische Wirksamkeit, 2002, upublisert manus, https://einarflydal.files.wordpress.com/2017/03/baumersc3b6nning-das-natc3bcrliche-impuls-frequenzspektrum-der-athmosphc3a4re2002.pdf

PS2: Hans Baumer døde i 2008. Walter Sönning lever fortsatt og har høns i hagen. Han skriver til meg at hvis hønsene ikke vagler seg om kvelden, men fortsetter å hakke etter mat, vet han at det blir regn i løpet av 12 timer. Nå kan du skjønne hvor de tar det fra!

 

Fotnoter:

1  For eksempler fra AMS, se Flydal, E: Smartmålere: hjernevask for borettslag og sameier fra 9 til 60 Hz, 01.03.2018 https://einarflydal.com/2018/03/01/smartmalere-hjernevask-for-borettslag-og-sameier-fra-9-til-60-hz/

2  Personlig meddelelse fra Walter Sönning til E. Flydal