Energipulser med frekvenser fra 9 til 60 Hz er omtrent det siste du skal utsette hjernen din for. Det er nemlig et frekvensområde hjernen bruker selv, og den bør ikke forstyrres.

Jeg hadde to måleteknikere på besøk for å lete etter forklaringer på hvorfor en del folk blir så dårlige selv når strålingen er så svak. De sjekket ut “skitten strøm” fra 75 Aidon-målere i sameiet der jeg bor. Så fant de noe helt annet: puls-klynger fra 9 til 60 Hz.

Slikt er en sak for årsmøter.

Det var Marcel Honsbeek, Electrosense, og Odd Magne Hjortland, EMF Consult, som foretok målingene den 18.10.2017. Begge er profesjonelle måleteknikere og spesialister på elektromagnetiske felt og skjermingstiltak, har IKT-faglig utdanning og lang fartstid. Stedet var en boligblokk med 75 leiligheter. Jeg bor i tilstøtende rekkehus.

Planen

Moderne elektronikk skaper skitten strøm, og smartmålere er ikke noe unntak (se mer i bloggpost 9.10.2017). Metoden som digitale strømforsyningsenheter bruker for å tappe strøm fra nettet, kalles SMPS – Switched Mode Power Supply. Den skaper også harmoniske overtoner og partialtoner (“undertoner”). Dermed skapes det både lave og langt høyere frekvenser i tillegg til de 50 Hertz (dvs. 50 svingninger per sekund) som strømmen har i Europa.

Hensikten med målingene var ganske generell: å gå på jakt etter forklaringer på hvorfor en del folk blir så dårlige av smartmålerne, selv når signalene fra dem er ganske svake.

En forklaring kunne være at det oppstår pulser som “svinger i takt” og forsterker hverandre når så mange identiske målere med samme type strømforsyning står plassert samlet. I bølgefysikken, som er et eget fag, er slike additive virkninger blant annet kjent som frekvensforsterkning ved resonans eller overlagring. (Se f.eks. denne lille videoen som demonstrerer dette: https://www.youtube.com/watch?v=artFa2f0vDA.)

Slike virkninger er kjent fra tidligere, og kan i spesielle tilfeller gi svært uønskede virkninger:

• For eksempel ble flytrafikken over Trondheim til Værnes forstyrret da fasaden til rockemuseet Rockheim ble dekorert med et høyt antall like LED-pærer som sendte radiostøy i samme takt (Adresseavisa 4.11.2013).
• I Nederlands provins Frisland kjørte man i 2009 en kampanje for LED-sparepærer. Det ble installert 250.000 LED-pærer som alle trakk strøm på samme måte. Resultatet var helt i overensstemmelse med teorien. Pulsene fra alle LED-pærene la seg oppå hverandre. Dermed ble amplitudene – altså styrken i signalet – så kraftige at flere transformatorstasjoner brant i stykker (WaldNet 26.3.2009).

Dersom målerne skaper forsterkede bølger som legger seg som skitten strøm i ledningsnettet, vil de elektriske feltene ledningsnettet i bygget inneholde disse frekvensene. I så fall når de fram til alle blokkas beboere – selv om målerne står plassert i egne rom kjelleren og omkranset av betong, slik tilfellet er på den adressen som ble undersøkt.

Vi skulle altså teste ut en hypotese.

Funnene

Det ble målt både i blokkas to målerrom og i en leilighet. De to måleteknikerne konkluderte med at det ikke ble funnet noen frekvensforsterkning i bygget mens det ble målt, og heller ikke annen vesentlig skitten strøm som kunne komme fra målerne, bare at strømmen i leiligheten de målte i, ble vesentlig “skitnet til” av dimmerne i leiligheten, men det er en annen sak. Målerapporten (Electrosense 2017) er meget detaljert og sikkert av interesse for mange, selv om den er ganske teknisk. Den fins bare på engelsk.

Så langt, så godt.

Men så ba jeg Marcel Honsbeek om han kunne lage en Fourier-analyse av opptakene han hadde gjort:

En Fourier-analyse viser hvilke frekvenser som dannes av pulsene som utgjør selve informasjonsstrømmen i mikrobølget radiokommunikasjon: Bærebølgen er svak og neglisjerbar, mens pulsene er sterke og kommer brått som skudd, slik man ser nederst i bildet. Det er kjent fra en rekke forskningsprosjekter og har vært kjent lenge at pulser kan gi vesentlig biologisk påvirkning (se f.eks. om pulsing fra vær og mikrobølger i bloggpost 25.02.2018). Når pulsene kommer regelmessig, danner de egne, langt lavere frekvenser (se eksempler i rapporten).

Fourier-analysen viste noe interessant: opphopninger av frekvenser i området 9 til 60 Hz (se bildets øverste halvdel, som viser frekvensbåndet 0 – 100 Hz vannrett, og signalstyrken loddrett).

Marcels kommentar var følgende (epost 13.02.2018, min oversettelse):

“Signalene fra AMS-målernes maskenettverk danner en symfoni av elkstra lavfrekvente signaler i en rekke grupper som er omtrent 6 Hz brede. Utgangspunktet er en klynge nær 9 Hz (loddrett strek).

Denne klyngen kommer igjen som grupper av harmoniske overtoner flere ganger opp til 60 Hz.

Det er også andre frekvensgrupper her, men det får vente på nærmere analyse.

Dette er det god grunn til å undersøke nærmere, for dette frekvensvinduet er et område der hjernen ikke skal forstyrres. Her er det fare for direkte påvirkning (interferens). Slik påvirkning kjenner vi fra omgivelsene rundt basestasjoner der det er mange sektorantenner som påvirker hverandre.

De biologiske virkningene av en slik symfoni av signaler er vanskelig å utforske. Det blir ikke forsket på slikt fordi det er for vanskelig å utforme et godt nok forskningsdesign til å få resultatet publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Det blir ganske enkelt ikke undersøkt vitenskapelig.”

Disse lave frekvensene som ble skapt av den rytmiske pulsingen ble altså målt i radiosignalene fra målerne, ikke i ledningsnettet. En mer utførlig analyse av funnene er under arbeid.

Hva gjør sameier og borettslag og forretningsførere med dette?

Ingen kan ønske seg en slik døgnkontinuerlig kilde til helseplager i boligblokka der de bor. Hvorfor skulle man vel det? Løsningen er å få bort smartmålernes bruk av radiosignaler, siden man må anta at de vil ha uheldige biologiske virkninger – akutt eller på sikt. Å få signaleringen bort kan skje på tre måter:

• ved at kommunikasjonskortet fjernes på alle målerne, eller
• ved at alle målerne kables (standardløsning fra produsenten som Hafslund Nett har valgt vekk (bloggpost 13.11.2017), eller
• ved at målerne fjernes.

Å få til noe slikt er en sak for sameiers og borettslags årsmøter.

Noen styrer har forsøkt å be OBOS om råd når beboere vil reise temaet på årsmøtet. Nedenfor gjengir jeg et svar fra OBOS til en styreleder som har bedt om råd. Svaret viser at dette forstår OBOS sin saksbehandler seg ikke på. OBOS har så langt ikke tatt temaet alvorlig trass i flere henvendelser. Dette står i skarp kontrast til OBOS sitt store ansvar som forvalter av svært mange borettslag og sameier. Bare å stole på Strålevernet og dem som stoler på Strålevernet, holder ikke: Skulle Strålevernet ha rett i at dagens grenseverdier er relevant målestokk, tar 15.-25.000 forskningsartikler feil. Slikt har ikke skjedd før i forskningshistorien.

Nedenfor følger også min oppfølgingsmelding til OBOS, svaret som kom, og mitt svar tilbake: OBOS trekker sin vurdering, og ender på formaliteter som ikke tar standpunkt til realitetene: at enhver beboer vil bli belastet fra de andres målere, selv om vedkommende får fritak for egen del.

Uten å ta standpunkt til sakens realiteter er OBOS som forretningsfører ikke i stand til å vurdere om sameiets/borettslagets virksomhet har konsekvenser for HMS blant beboerne eller belaster ytre miljø. Det skal det stå noe om i årsmeldingen. Funnene som er dokumentert i denne bloggposten, viser at HMS er et relevant tema i forbindelse med smartmålerne.

Kanskje du kan bruke noe av innholdet der du selv bor. Det er tid for å melde inn årsmøtesaker.
Einar Flydal, den 1. mars 2018

PDF-versjon: Eflydal-20180301-Hjernevask for borettslag og sameier fra 9 til 60 Hz

—————————————————————————————————

Fra: Kristina Bennin <kristina.bennin@obos.no>

Dato: 22. februar 2018 kl. 11:24

Emne: Reservasjonsrett ny AMS måler

Til: [styreleder i sameiet/borettslaget]

Dersom en beboer ønsker å reservere seg mot ny måler til egen leilighet, må hun ta kontakt med Hafslund.

Det er en mulighet for å søke dispensasjon for bytte av måler hos Hafslund. Hun må da fremlegge legeattest fra lege eller psykolog.

Jeg kan imidlertid ikke se at hun kan pålegge boligselskapet om å søke reservasjon for fellesmålere.

Disse målerne eies av boligselskapet. Dersom hun fremmer en sak for generalforsamlingen, må likevel styret ta med denne saken i innkallingen. Dere bør lage en innstilling. Jeg har googlet litt og det er bred enighet om at disse målerne er helt trygge. Statens Strålevern sine målinger viser at du for 0,2 promille av høyeste tillatte stråleverdi når du står to meter fra en trådløs ruter. En trådløs ruter sender med omtrent samme effekt som de nye AMS-målerne.

En aksjeeier har rett til å ta med rådgiver og kan gi talerett til en rådgiver. Det kan ikke generalforsamlingen nekte henne.

Med vennlig hilsen

Kristina Bennin, Forvaltningskonsulent

OBOS Eiendomsforvaltning AS

Tlf:22991877 / 47018455

Hammersborg Torg 1| Pb.6668, St.Olavs plass, 0129 Oslo

Telefon: | http://www.obos.no |www.styrerommet.net| http://www.herborvi.no

—————————————————————————————————

Fra: Einar Flydal

Epost sendt: 24. februar 2018 02:14

Emne: Re: VS: Reservasjonsrett ny AMS måler

Til Kristina Bennin <kristina.bennin@obos.no>

[N.N.] har bedt meg om bistand i hennes forsøk på å unngå eksponering fra AMS / smartmålere i sameiet/borettslaget der hun bor.

Hun har meldt saken inn for årsmøtet, og jeg har fått oversendt nedenstående epost fra henne.

Grunnen til at jeg er blitt anmodet, er at jeg etter 30+ år innen IKT-bransjen (bl.a. Telenor og NTNU som forsker, strategirådgiver og univ.lektor) de siste 10 år har brukt tiden på å undersøke hva som er kunnskapsstatus på feltet mikrobølget stråling og helserisiko). Jeg har publisert funnene løpende på blogg i avisartikler. Jeg er ikke fagutdannet på dette feltet, men utdannet i å lese forskning med kritisk blikk og trent i å samle tråder på tvers av fag.

Sagt i ett bilde går internasjonal kunnskap på feltet massivt i mot det syn som forfektes av Statens strålevern. I ett bilde kan det uttrykkes som vist på vedlagt graf – uten at jeg her går inn på detaljene i denne.

Et slikt bilde bør i seg selv gjøre en bedrift som OBOS meget forsiktig med sine råd. AMS/smartmålernes mikrobølgesignaler har lang rekkevidde og når langt utenfor den enkelte enhet som kan søke og få fritak. Først plassert, blir de også stående lenge i omgivelser der folk oppholder seg lenge.

Ditt svar til borettslaget/sameiet viser at her bør noe skje raskt fra OBOS side, ikke minst fordi det nå er sesong for generalforsamlinger:

OBOS bør etter mitt syn snarest revurdere sin uttalelse. OBOS forvalter og gir råd til en lang rekke borettslag/sameier, og ikke kan koste på seg ansvaret ved en så tilfeldig saksbehandling. Dersom dette rådet blir stående, vil jeg av hensyn til [N.N.] og mange andre som jeg får henvendelser fra, varsle OBOS sine jurister om at et slikt råd er gitt, og anmode [N.N.] og andre om å vurdere å ansvarliggjøre OBOS for slike råd.

Min begrunnelse er følgende:

1. OBOS-behandleren tar ganske enkelt helt feil i at målerne tilhører OBOS eller sameiet/borettslaget. Målerne tilhører netteier – med mindre borettslaget har sentral strømavregning, noe jeg antar at det ikke har, da det ville være svært uvanlig.

2. Å google litt er ikke akseptabelt. Her må både autoritetene og fagfolks syn innhentes. De er meget forskjellige.

Hele “den brede enigheten” som det vises til, kan spores tilbake til Statens stråleverns kilder, som er et 2-personskontor i WHO uten medisinsk bakgrunn (en antennespesialist og en sekretær), som viser til en tysk stiftelse (ICNIRP) som er nær knyttet til trådløsnæringen og bemannet med en særegen “faglig kultur” som er ute av synk med det store flertall av forskningsproduksjonen på feltet, samt til ulike ad-hoc eller permanente utvalg der de samme personer og faglige kultur er dominerende.

3. Henvisningene til grenseverdiene for å vurdere helsevirkninger av pulsing fra smartmålere er a) feilaktige mht beregnet signalstyrke, b) irrelevante, fordi de måler prosent av et oppvarmingspotensial, dvs feil skademekanisme, og c) ikke trekker inn faktiske skademekanismer ved mikrobølget pulsing, som blant annet er åpning av kalsiumkanaler og endringer av membraners permeabilitet.

Dette er tema som ikke Statens strålevern, langt mindre NKOM eller NVE, later til å ha kompetanse på. Å finne kompetanse innen akademiske miljø med nødvendig bredde og dybde synes knapt mulig i Norge. Derfor er er det desto viktigere å vurdere hva internasjonal forskning sier om helserisikoen utenom det miljøet Strålevernet bygger sitt syn på.

Jeg kan gjerne bistå i å finne relevant litteratur eller å finne forskere med kompetanse på dette i Sverige, Danmark, Tyskland, Ukraina, USA, Frankrike, Spania, USA, Russland, Østerrike, m.fl.

4. Dagens grenseverdier baserer seg på referanseverdier gitt i 1998 i en forskrift (ICNIRP 1998) som presiserer at land og arbeidsgivere har ansvar for å sette grenseverdier utfra den til enhver tid foreliggende kunnskap. Kunnskapen på dette feltet har endret seg betydelig, men reguleringen henger etter. Grenseverdiene er maksimumsbestemmelser. Forskriftene gjør det ikke ulovlig å sette strengere grenseverdier lokalt i kommuner, i bygg el.l. så lenge dette ikke kommer i konflikt med annen lovgivning og må vike for denne. De er dessuten, som vist i pkt 3 over, sørgelig lite relevante for det som er skademekanismen i mikrobølget stråling: “styrken”, dvs. eksponeringen målt i energimengde, som grenseverdiene måler, er lite relevant. Grenseverdiene må derfor fastsettes spesifikt utfra den spesifikke moduleringen, dvs typen radiosignal. Dette er ikke gjort i dagens grenseverdier, men er gjort EUROPAEM 2016, et forslag til grenseverdier fra den europeiske organisasjon for miljømedisinere utarbeidet av en rekke forskere som i mange år har arbeidet innen dette feltet og er etablert innen “mainstream” forskning på feltet. Deres forslag til grenseverdier tillater ikke den typen mikrobølget kommunikasjon som f.eks. har vært målt fra Aidon-målerne etter installasjoner i Norge.

For å være konstruktiv vil jeg nevne at denne problematikken kunne vært unngått med kabling av målerne. AMS-funksjonaliteten kunne da beholdes. Kabling er en del av produsentenes standardsortiment.

Jeg ber om at du tar saken opp med høyere nivå i OBOS, og om at jeg raskt får direkte tilbakemelding om hva som blir utfallet.

Jeg vil også forslå for [N.N.] at hun videresender denne eposten til styret i sitt borettslag/sameie.

Med vennlig hilsen
Einar Flydal
[adresser etc.]

—————————————————————————————————

På Wed, 28 Feb 2018 17:01:18 +0100, skrev Kristina Bennin <kristina.bennin@obos.no>:

Hei Einar,

Vedrørende henvendelsen om reservasjonsrett mot ny AMS måler:
Vi som forretningsfører har ikke kompetanse til å vurdere risiko ved stråling. Vi har kun referert til uttalelse fra Statens Strålevern.
Vår rådgiving til styret gjaldt kartlegging av ansvarsforholdet mellom aksjeeieren og boligselskapet hvor;
Strømmåleren i leiligheten er aksjeeierens ansvar. Strømmåleren/e plassert på fellesarealer er boligselskapets ansvar.
En eventuell reservasjon i forhold til egen strømmåler i leiligheten skal aksjeeieren rette til netteier. Boligselskapets strømmålerne kan aksjeeieren ikke reservere seg mot.
Aksjeeieren står fritt til å fremme forslag på generalforsamlingen, alle forslag vil bli tatt opp og satt under votering.

Takk for din henvendelse!

Med vennlig hilsen

Kristina Bennin, Forvaltningskonsulent
OBOS Eiendomsforvaltning AS
Tlf:22991877 / 47018455
Hammersborg Torg 1| Pb.6668, St.Olavs plass, 0129 Oslo
Telefon: | http://www.obos.no |www.styrerommet.net| http://www.herborvi.no

—————————————————————————————————

På Wed, 28 Feb 2018 18:06:00 +0100, skrev Einar Flydal <einar.flydal@gmail.com>:

Jeg forstår av dette svaret at OBOS ved forvaltningskonsulenten trekker tilbake enhver vurdering om helserisiko knyttet til eksponering for smartmålerne. Det finner jeg rimelig som et første trinn.
Videre ser jeg at OBOS, som stor aktør og forretningsfører for mange sameier og borettslag, ikke ønsker å gå inn i temaet, til tross for den åpenbare relevansen temaet har for OBOS’ kunder. For eksempel vil jeg betvile at OBOS har kompetanse til å angi hvorvidt det enkelte borettslaget/sameiets drift påvirker miljøet på skadelig vis uten å sette seg inn i dette temaet.

Jeg vil derfor på ny oppfordre OBOS om å ta temaet opp til behandling internt for å avklare sin posisjon.

mvh

Einar Flydal