Juristutredningen fra Advokatfirmaet Erling Grimstad AS ble ferdig før sommeren.

Nå er 250 eksemplarer sendt ut til alle nettselskapenes daglige ledere, til media og til en rekke politikere. Et ukjent antall over tusen har lastet den ned, og om få dager sendes den ut til flere hundre som har forhåndsbestilt den trykte utgaven.

Hva fant juristene? Og hva finner du i boka? Her får du en liten presentasjon, og en oversikt over veien videre og hvordan midlene som ble samlet inn, er brukt – så langt.

Målet for utredningen var å få avklart en del sentrale juridiske spørsmål som gjelder privatpersoners adgang til å unngå AMS/smartmåler. Det ble samlet inn penger i overgangen april-mai.

Bokas første del er en juridisk utredning. Juristene beskriver ikke hvordan de skulle ønske seg jussen, men hvordan de mener den faktisk er. De tar heller ikke stilling til forskningen, men har fått en viss oversikt. De ser på jussen utfra det bildet av forskningen og helserisiko som jeg har gitt dem, og utfra det de har skaffet seg på annet vis. Det er grunnlaget for utredningen.

Her er noen av juristenes hovedpunkter slik jeg oppsummerer dem med mine ord:

• Foreliggende forskningsresultater tyder på at smartmålernes radiokommunikasjon gir risiko for negative helsemessige effekter. AMS-målerne synes ikke å være miljøutredet. Risikoen kan reduseres ved å følge føre-var-prinsippet, noe som ikke synes gjort.
• Kravet for å få fritak er paradoksalt: man må få legeattest på at fagmyndighetens grenseverdier er satt feil – ettersom man påberoper seg helseplager fra stråling svakere enn grenseverdiene. Alternativt – hvis grenseverdiene er satt rett – betyr attesten at plagen skyldes innbilning og angst. Nettselskapenes praksis med å innvilge fritak for egen husstand når det framlegges legeattest, synes å være romslig, men fritak utfra generell helserisiko gis ikke.
• Helsedirektoratet har i uttalelse til fastleger 14.03.2018 fastslått at om fastleger skriver ut attest på at en pasient har plager som skyldes smartmålere, opptrer de i strid med helsepersonellovens § 15. Det bygger på uriktig rettsoppfatning: Fastleger kan utstede erklæring på bakgrunn av annet kunnskapsgrunnlag enn Helsedirektoratets.
• Eventuelle negative konsekvenser fra radiostrålingen kan i praksis ramme andre enn egen husstand. Man bør kunne få fritak hvis måleren er til vesentlig ulempe for andre. Forvaltningens praksis er i dag ikke slik. Det kan også tenkes at husstander kan ha rett til å kreve tiltak som avhjelper eventuelle negative virkninger fra smartmålere installert hos andre. Beviskravene vil være meget strenge.

Dette innebærer krass kritikk av myndighetene, en kritikk som rammer både NVE og Statens strålevern: manglende føre-var-linje, åpenbart for stor tiltro til at teknologien er trygg, manglende miljøutredning. Dette er en tabbe i ti-milliarder-kroners-klassen.

Videre skildrer juristene en aldeles absurd situasjon der legeattest i bunn og grunn sett med myndighetenes øyne bare kan være berettiget dersom du har en ubegrunnet angst. Som man vil se av vedlegget, og av Arthur Firstenbergs bok “Den usynlige regnbuen – Elektrisitetens og livets historie” som kommer på norsk utpå høsten, fins det overveldende mengder forskning som viser at denne engstelsen har en solid og trygg fysisk grunn: gang på gang er det påvist i betydelige forskningsprosjekter at såvel akutte helseplager som langsiktige virkninger er fysiske realiteter. Angsten er godt begrunnet.

I stedet er det ICNIRP og trådløsbransjen, hånd i hånd med Statens strålevern, som oppfører seg som strutser og ganske enkelt lukker øynene for forskningsresultatene og skuffer mer sand over hodet. Dette er bakstreversk og helseskadelig atferd.

Juristene gjør det også klart at legene ikke begår noen lovbrudd om de bevitner at pasienter blir syke av målerne eller andre EMF-kilder, og langt mindre om de kun bevitner at pasienten selv hevder at det skjer. Dette er viktig, og jeg håper Petter Breilin i Almenlegeforeningen har fått det med seg og gjør det kjent blant sine. (Utredningen har han fått i posten.)

For dem som har fått fritak selv, men plages av naboenes målere, gir juristene liten trøst. De mener riktignok at fritak også bør kunne gis til naboene for å kunne skjerme den det gjelder. Men slikt er i praksis til liten nytte, for det er få som evner å få med seg naboene til å ta hensyn til noe så ukjent for de fleste som at man kan få akutte plager av eksponering for elektromagnetiske felt.

Fritak med begrunnelser basert på generell (mer langsiktig) helserisiko gis heller ikke, nevner juristene. Utredningen peker på at det stilles meget strenge krav til bevis for å få gjennomslag for at generell helserisiko kan gi grunnlag for å kreve fritak, skjermingstiltak eller erstatning. Det må legitimeres solid at helserisikoen fra smartmålere ikke er noe vi normalt vil akseptere hvis vi blir rett informert.

Dette er en åpenbar utfordring: For når er dokumentasjonen god nok? Juristene nevner at det ikke er nok at det er tvil. Det må være en klar påvisning av at helserisikoen faktisk er høyere enn man normalt vil akseptere.

Det er her vedlegget og videre strategi kommer inn:

Som vedlegg til utredningen ligger en omfattende gjennomgang av forskningen, grenseverdiene og påregnelige helsevirkninger fra målernes radiokommunikasjon (207 sider) skrevet av undertegnede. Dette er en utvidet versjon av det faktagrunnlaget som juristene fikk å arbeide utfra. Men nå er det utvidet til nærmest å være en selvstendig bok om smartmålere og strålingen de benytter seg av, og er sterkere og tydeligere enn de notatene som juristene arbeidet utfra. Vedlegget underbygger med talløse referanser til forskningen at helserisikoen fra smartmålere ikke er noe som vi er beredt til å akseptere hvis vi blir rett informert: ingen ønsker slikt inn i huset.

• Det dokumenteres omhyggelig at vi med innføringen av AMS/smartmålere i Norge bidrar til et livsmiljø som svekker folkehelsa og gir miljøskader – mens prosjektet hvitvaskes av et underbemannet Strålevern som har latt seg forlede av bevisførselsteknikker utviklet for tobakksindustrien. Langt det meste av forskningen støtter dette bildet. Dette er en risiko som går ut over hva vi normalt vil anse som akseptabelt – så sant vi får korrekt informasjon.

At det i det hele tatt skulle være med et vedlegg som orienterte om “sakens faktum”, kom på meg som julekvelden på kjerringa midt i mai. Og rapporten skulle ut 1. juli. Det ble svært lange arbeidsdager, og tidsknappheten hadde følger for struktur og korrektur. Det må leseren bære over med:

Vedleggets kap. 2 og 3 er de mest tekniske og sprikende. De gir detaljerte forklaringer rundt sentrale begreper, teknologien og biologiske virkninger. Disse delene kan leses som en referansedel, og kunne stått til slutt, men gir også mange forklaringer som er nyttige for resten av teksten. Her kommer det nok en revisjon etterhvert.

Deretter er teksten forholdsvis lettlest og beskriver forskningen på helsevirkninger, biologiske mekanismer og advarsler fra medisinsk hold mot dagens grenseverdier og mot å øke eksponeringen. Det gis en historisk gjennomgang av hvordan dagens grenseverdier ble fastsatt som et politisk kompromiss i strid med forskningsresultatene, og hvordan grenseverdiene opprettholdes med teknikker helt lik de tobakksnæringen i sin tid brukte. NKOMs målinger kommenteres og kritiseres, og det gis eksempler på eksponeringsnivåer i boliger.

Vedlegget er altså ikke perfekt, men det er per dato den mest omfattende norskspråklige framstillingen av helseproblematikken knyttet til mikrobølgeteknologi gjenerelt, grenseverdiene og smartmålere spesielt. Vedleggets faglige gjennomgang gjør det klart at helseproblematikken slett ikke bare angår de få prosentene som får akutte helseplager, men også det store gross av befolkningen ved at sløret av menneskeskeskapte elektromagnetiske felt som trekkes over oss, gjøres enda litt tettere. En enkel modell for hvordan elektrotåka slår ut på mennesker, utformet av en av nestorene i europeisk forskning på feltet, er gjengitt i vedleggets siste kapittel:

Grafen viser et utviklingsløp over tid der en liten prosentandel reagerer akutt (1. Alarm) med høyst ulike plager som er knyttet til at det sympatiske nervesystemet reagerer. Dette er “kanarifuglene i gruva” – de el-overfølsomme, deler av reumatikerne, ME-pasientene, tinnitus- og hjertearymti-pasientene, og en rekke andre som har mer uspesifikke helseplager og energitapslidelser. Den lille gruppa i den motsatte enden av ømfintlighetsspekteret er de som aldri kommer til å reagere i løpet av sitt liv, men følge den blå pila helt ut til solnedgangen. I resten av oss forsøker kroppens ulike reguleringssystemer å motvirke påvirkningen så lenge det går, men det svikter etterhvert for en del av oss – etter kortere eller lengre tid (røde piler). Da kommer symptomene på ett eller annet område – vi blir syke på en eller annen måte av at reguleringssystemene gir etter. Utfra denne modellen er det lett å spå hva som vil skje i Norge med folkehelsa i de kommende år – ikke nøyaktig, men med tanke på trender.

Vedlegget redegjør også for løsningsrommet – altså hvor alternativene er å finne for dem som vil forsøke å rydde opp i den floken som myndighetene og næringen her har skapt. Det fins mange alternativer, med ulike fordeler og ulemper. Hva enkeltpersoner kan gjøre selv, er temmelig begrenset. Det er nettselskapene, myndighetene og politikerne som må inn i bildet dersom noe vesentlig skal skje.

AMS/smartmålernes rolle innenfor ACER og overordnet energistrategi blir ikke berørt hverken i juristenes utredning eller i vedlegget. Heller ikke personvern, sikkerhet, eller andre tema. Slike analyser finner man i andre kilder.

Utredningen og vedlegget kan fortsatt lastes gratis ned fra min blogg. Som bok kan den bestilles på min blogg, eller fra 8. august direkte på Z-forlag.no eller i bokhandlere. Første opplag er i ferd med å bli utsolgt. Blir det et overskudd fra 2. opplag, går det til neste prosjekt.

Hva er neste skritt?

Hvordan bør arbeidet videreføres for å få gjennomslag nasjonalt for at eksponeringsnivåene vi nå utsettes for, er skadelige og må reduseres? Det må avklares under marsjen. Nå dukker opp tilfeller der folk må slutte i jobben fordi det er kommet en AMS/smartmåler der. Myndighetenes standpunkt er at dette kun kan skyldes innbilning, siden slike helseplager ikke kan diagnostiseres og ikke er påvist. Slikt åpenbart tøv polariserer, og sporer folk til å finne ut av det selv. Smartmåler-saken er blitt en fantastisk læringsarena.

Nøkkelpunktet i det videre arbeidet er etter min mening å klargjøre hva som skal til for at jussen skal vurdere det faglige grunnlaget som tilstrekkelig solid til at det tilfredsstiller det strenge beviskravet som juristenes utredning omtaler. Uten at dette kravet tilfredsstilles, er det vanskelig å få til mer enn noen små tiltak i hjemmet her og der for å gjøre egen situasjon litt mer akseptabel. Det monner lite. Dersom dette kravet kan tilfredsstilles, kan man få en rettslig kjennelse på at hele AMS-prosjektets kommunikasjonsløsninger er helsemessig uakseptable og må fjernes.

En utredning av bevisgrunnlagets styrke sett opp mot jussen er derfor nødvendig. Uten det er risikoen for å tape et søksmål stor, for her står det mye på spill av penger og prestisje. Derfor bør det gjøres mer forarbeid. Vi havner fort inn i miljørettens område, og den er lite utviklet og med mange svakheter, slik vi så i klimarettssaken nylig.

Heller ikke en slik utredning nr. 2 kan finansieres av enkeltpersoner alene, men vi kan fint klare det sammen. Jeg er i gang med å se etter jurister og andre slags fagfolk fra uavhengige miljøer som kan påta seg oppgaven, som nødvendigvis må omfatte å grave seg ned i bevismaterialet.

Dokumentasjonen som trengs

Det trengs altså dokumenter som gir et tilstrekkelig solid rettslig bevismateriale for den som måtte ønske å ta en juridisk konflikt med nettselskaper eller myndigheter – hva enten det gjelder akutte helseplager, risiko for langsiktige skadevirkninger, skadevirkninger på miljøet, eller kostnader forbundet med skjermingstiltak, tap av boligs verdi, flytting eller behov for å skifte arbeidsplass – eller helseplager for kjæle- eller nyttedyr. For nå er det slike problemer det har begynt å komme rapporter om.

For å få en skikkelig behandling i det norske rettssystemet bør slik dokumentasjon i størst mulig grad foreligge på norsk. Det norske rettssystemet er sterkt muntlig basert. Dokumenter teller nesten ikke hvis de ikke er referert muntlig i retten. De må derfor ha en form som gjør det mulig, og som gjør det mulig for advokater såvel som for dommer å sette seg inn i dem.

Følgende dokumenter utgjør etter min vurdering i dag kjernelitteraturen som gir solid faglig belegg for a) at norske myndigheter svikter grunnleggende i strålevernarbeidet, og b) at de påregnelige konsekvensene dette fører til for folkehelsa generelt og spesielt for utsatte grupper med høyere følsomhet for miljøstressorer er uakseptable, og høyere enn vi normalt aksepterer dersom vi er informert. Skandinavisk-språklige kilder ført opp først):

• EUROPAEM 2016, dansk versjon – gir faglig og faghistorisk oversikt, referanselitteratur, diagnostiske verktøy, terapeutiske råd og referanseverdier som er baserte på biofysisk/medisinsk forskning og på klinisk erfaring, https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2017/08/europaem-emf-vejledning-dansk-v3-m-bilag-27072017.pdf
• Ingrid Wreden Kåss og Sissel Halmøy: Skadevirkninger av stråling fra trådløs teknologi og annen EMF er godt dokumentert – Kildesamling: Forskning og advarsler fra fagfeltet, Folkets strålevern, 25.05.2018, https://www.dropbox.com/s/uj27lzl3vdifwx6/Kildesamling-2018-05-25.pdf?dl=0 – gir referanser med sammendrag per tema til forskning om elektromagnetiske felt og helserisiko
• Vedlegget i Flydal, E (red.): Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018 – omtalt over.
• Flydal, Einar: Elektromagnetisk stråling – gambler vi med våre barns helse?, i Briseid, Ole m.fl.: Kritiske blikk på skolen, Z-forlag, Oslo, 2018 – gjennomgår bl.a. biologiske mekanismer og helsemessige trender og en rekke faglige advarsler mot WiFi, som er sterkt beslektet teknologi, men med langt svakere pulser.
• Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, Z-forlag, utkommer høsten 2018 – gir stor historisk oversikt over kunnskapsutviklingen, detaljert medisinsk innføring i en rekke skademekanismer, og en overveldende bibliografi (150 sider) som rapporterer belegg for fysiologiske reaksjoner både hos mennesker, planter og dyr fra eksponering for mikrobølget stråling under dagens grenseverdier.
• diverse korrespondanse mellom privatpersoner og myndigheter som viser at myndighetene ikke har faglig holdbare begrunnelser, men kun henviser tilbake til WHO/ICNIRP og utvalgsrapporten fra 2012 (FHI-2012:3) der ICNIRP-linjen og arbeidsmåten var enerådende
• egenbeskrivelser fra personer i Norge som rapporterer akutte helsemessige reaksjoner fra eksponering fra smartmålere og andre mikrobølge-kilder – i tråd med forskningsfunn og for en del framkommet gjennom blindtester
• Metastudier – studier av studier – er gullstandarden innen forskning. Her er referanser til 142 metastudier av studier som påviser helsevirkninger fra mikrobølget stråling ved eksponering svakere enn dagens grenseverdier:
  Pall, M.L.: 5G: Great risk for EU, U.S. and International Health! Compelling Evidence for Eight Distinct Types of Great Harm Caused by Electromagnetic Field (EMF) Exposures and the Mechanism that Causes Them, udatert åpent brev, blant annet her: https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2018/04/pall-to-eu-on-5g-harm-march-2018.pdf
• PhD-avhandling som dokumenterer hvordan dagens vestlige grenseverdier ble formet utfra politiske og kommersielle behov, i bevisst motstrid med helsemessige hensyn:
  Maisch, Don: The Procrustean Approach, Setting Exposure Standards for Telecommunications Frequency Electromagnetic Radiation, PhD-avhandling, Univ. of Wollongong, 2010, http://www.emfacts.com/the-procrustean-approach/
• En beskrivelse den historiske prosessen bak valget av oppvarmingskriteriet som er lagt til grunn for dagens grenseverdier:
  Paul Brodeur: The Zapping of America, N.Y. 2007
• Analyser av strategien som store PR-firma utformet for tobakksindustrien, og som vi finner igjen i detalj i ICNIRP-systemets arbeidsmåte:
  Sheldon Rampton & John Stauber: Trust us, we’re experts!, Putnam, 2001; Naomi Oreskes & Erik M. Conway Merchants of Doubt: How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues from Tobacco Smoke to Global Warming, N.Y. 2010; David Michaels: Doubt is Their Product: How Industry’s Assault on Science Threatens Your Health, Oxford, 2008
• En analyse av hvordan USAs regulerende myndighet for strålevernet for radiokommunikasjon styres av næringen. FCCs beslutninger er sterkt førende også på norsk strålevern og på våre tekniske standarder:
  Alster, Norm: Captured Agency, How the Federal Communications Commission Is Dominated by the Industries It Presumably Regulates, Edmond J. Safra Center for Ethics, Harvard University, 2015, http://ethics.harvard.edu/files/center-for-ethics/files/capturedagency_alster.pdf
• Disse tre analysene gjennomgår hvordan den strategien ICNIRP og de ICNIRP-dominerte utvalgene følger, er en blåkopi av tobakksindustriens strategi:
  Glomsrød, Solveig, Solheim, Ida: Helsevirkninger av elektromagnetiske felt, 2012, http://www.felo.no/fileadmin/red/Rapporter/Helsevirkninger_av_elektromagnetiske_felt-_felo_content_download_4761_36728_file_Helsevirkninger_av_elektromagnetiske_felt.pdf.pdf; Pall, Martin: Scientific evidence contradicts findings and assumptions of Canadian Safety Panel 6: microwaves act through voltage-gated calcium channel activation to induce biological impacts at non-thermal levels, supporting a paradigm shift for microwave/lower frequency electromagnetic field action, Reviews on Environmental Health, April 2015, http://www.degruyter.com; Sarah J. Starkey: Inaccurate official assessment of radiofrequency safety by the Advisory Group on Non-ionising Radiation, Rev Environ Health 2016; 31(4): 493–503, DOI 10.1515/reveh-2016-0060
• ICNIRPs høringsdokumenter for revisjon av retningslinjene for helsevern mot mikrobølget stråling viser at ICNIRP fortsatt velger å overse og avvise de forskningsfunnene som er dokumentert i referansene ovenfor, for så å overlate vurdering av behovet for grenseverdirevisjoner til de enkelte land – som så overlater dem til ICNIRP-dominerte utvalg:
  ICNIRP: Guidelines For Limiting Exposure To Time-Varying Electric, Magnetic And Electromagnetic Fields (100 kHz TO 300 GHz) Appendix B: Health Risk Assessment Literature, DRAFT, ICNIRP, 11.07.2018 https://www.icnirp.org/cms/upload/consultation_upload/ICNIRP_RF_Guidelines_PCD_Appendix_B_2018_07_11.pdf

Hadde noen av sivilingeniørene i NVE og i nettselskapene undersøkt litt da de begynte å planlegge, ville de sett at det var berettiget tvil om Strålevernets faglige grunnlag, og de kunne funnet fram til disse og andre kilder selv. Forskningen forelå og har foreligget lenge. Da kunne de valgt en annen kommunikasjonsteknologi, eller funnet ut at det ikke fantes noe billig nok alternativ, slik at prosjektet ikke var samfunnsmessig lønnsomt. Nå blir det i stedet en kostbar ryddeprosess, uansett hvem som må ta støyten – kundene, nettselskapene, myndighetene eller naturen rundt oss. Heldigvis for Per Sanderud, sjefen for NVE, har han nettopp skiftet beite og kan la arvtakeren håndtere den smellen som vil komme.

Kloden rundt bygger det nå opp til store juridiske konflikter rundt mikrobølgesendere, hva enten de heter smartmålere, 5G eller WiFi. Mange nok har forstått at trådløsbransjen, kraftbransjen og radioteknologene har manglet nødvendig motekspertise, mens vokterne – strålevernet – er blitt blodfattige organer som mangler den bestillerkompetansen man må ha når kjernekompetansen outsources til bransjelojale evalueringsutvalg, som det som laget den såkalte «FHI-rapporten».

Bransjen har hatt for frie tøyler og for stor innflytelse, og ikke visst å leve opp til det samfunnsansvar som påhviler slike mektige aktører og faggrupper til kritisk å granske seg selv og sin gjøren og laden. Joda, jeg vet flere av mine kolleger har forsøkt, og jeg klandrer dem ikke. De har vært for langt inne i systemet til å kunne se problemet. Heldigvis kommer motkreftene i sving mens det ennå fins ett og annet insekt som treffer frontruta på bilen nå i sommervarmen. Vi vet de er blant de første som forsvinner – de som jeg lærte som barn kom til å overleve menneskene. Kunnskap er ferskvare, virkeligheten endrer seg stadig.

Økonomien så langt

Her er et kort sammendrag av regnskapet for juristutredningen så langt. Teknisk kluss i bankens nettløsning førte til at innsamlingen først ble innstilt det var kommet inn et høyere beløp enn målet på 300 000 NOK. Overskuddet ble fordelt etter skjønn mellom utredningsprosjektet og Stopp smartmålerne! Per dato ser regnskapet over de innsamlede midlene til juristutredningen slik ut:

Innsamlede midler:	381 380
Honorarer til juristene:		-312 500
Materiell til drift og ref.gruppe		-4 486
Div. transport og kollektivtransport til møter med jurist, forlegger, trykkeri:		-1 750
Utsendelse av 250 frieksemplarer		-20 595
Sum inn / ut:	381 380	-339 331
På konto for videre arbeid	42 049

Einar Flydal, 07.08.2018 (et avsnitt rettet 11.08.)

PDF-versjon: EFlydal 20180807-Juristenes utredning-Hva fant de egentlig-1.1

PS. Jeg tar gjerne imot flere smartmåler-historier! De må ligge et sted de kan finnes igjen, ikke bare på Facebook, der de blir døgnfluer.