Strålevernet har svart på vår siste anmodning om å få slippe til for en virksomhetsrevisjon.  Nok en gang var svaret et avslag, med beskjed om at de ikke kan se at de har behov for mer kontroll enn de har allerede. DSA gir også beskjed om at de «anser saken som avsluttet» fra deres side. Det er den ikke fra vår side: «We’ll be back!»

Denne kampen foregår nå kloden rundt, i og utenfor rettssalen, i foreldreutvalg på skoler, i kommune- og rikspolitikk, som klagesaker i forvaltningen. Nøkkelen er opplysning, politikk og juss. Saken er den samme hva enten vi snakker om AMS, WiFi eller overdreven mobilbruk. Litt trådløst var fint, men nå tar det overhånd og er blitt en miljøgift med skremmende spor og enda mer skremmende prognoser.

Nesten 900 personer har skrevet seg på for å bidra med et lite beløp til finansieringen. Hvorfor? Fordi vi ikke stoler på hvordan DSA – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet – skjøtter sine oppgaver når det gjelder strålevernet mot det som kalles «svak ikke-ioniserende stråling». Det dekker f.eks. all slik stråling fra AMS (smartmålere) som folk blir syke av, og det dekker mye annet utstyr som til og med er unntatt fra strålevernforskriften.

Strålevernet holder fast ved det gamle strålehygieniske dogmet om at slik stråling umulig kan skade – et dogme som trådløsnæringen passer på å «underbygge» med en forfusking av klassisk format. Vi andre har forstått at forskningen for lengst har punktert dette dogmet, og ser at bevisene tårner seg opp. De er å finne i fagtidsskriftene, i fremragende foredrag som ligger ute på nettet, og ikke minst på venteværelsene. Og de kommer i bokform om ikke så lenge – myntet på jurister, medisinere, miljøfolk og gravejournalister. Hvilket erstatningsansvar setter DSA staten i ved å opptre slik?

Bildet har endret seg: Problemet nå er ikke lenger at folkene i næring og forvaltning er så sikre på at strålingen ikke kan skade. Tvert om har de sett at det umulig kan stemme. Så de passer på å skyve ansvaret videre til Strålevernet. For de ser at Strålevernet tar feil, ja kanskje ikke selv tror på sitt budskap engang, men fortsetter å framføre det – med folkehelsa som salderingspost, fordi kunnskapsbasert forvaltning ville bli for vanskelig. (DSA = Det Stemmer Aldri-i-livet)

De andre etatene slutter lojalt opp – de har jo for lengst kjørt seg fast og dessuten ligger det i forvaltningens vesen at den av og til må følge lojalitetsbåndene framfor hva som er rett. Men noe skurrer. Derfor er det opprettet et slags forum der man skal lufte uoverensstemmelsene som man ser ligger i dagen, og åpenbart samordne seg. Det står om dette forumet i DSAs siste svarbrev: DSA skal ha sekretariatet, altså både innkalle til møter, lage dagsorden og skrive referater. De tar sikte på et møte en gang i høst, og så minst ett – 1 – møte per år. Det betyr ganske enkelt at der kommer det intet at skje, og DSA kommer til å ha definisjonsmakten. Forumet kommer til å være helt uten fagkunnskap på dette feltet, for den har DSA outsourcet.

Vel. Hva gjør vi så, nå når Strålevernet absolutt ikke vil la seg helsesjekke og i stedet forsterker sitt revier? Vi sjekker det likevel. Og vi klager. Og vi sprer opplysning om tingenes tilstand. Så neste trinn er for lengst i gang. De skal ikke få fred når de opptrer slik de gjør.

Forresten: Hittil er ingen penger kalt inn fra de 900 «støttemedlemmene». Kostnadene har da også bare vært rundt tre tusen til advokatbrev. Så jeg kaller inn – i kronologisk rekkefølge – akkurat nok til å dekke opp kostnadene hittil, og så ser vi hva strategien blir videre.

 

Einar Flydal, den 3. september 2019

Den samlede korrespondansen og bloggpostene i saken hittil finner du her i PDF-format: Bloggposter og korrespondanse EF-DSA-virksomhetsrevisjon per 03092019