Skremmescenariet fra 1971: 5G får oss dit. Dette er den nye klimasaken

5G-smartphones_largeI en rapport avgitt til USAs president i 1971 advarte en ekspertgruppe mot at vi i framtida kunne komme i en situasjon der forurensningen fra elektromagnetiske felt ville bli like ødeleggende som forurensningen fra den kjemiske industrien. 

Selv før teleselskapene begynte å rulle ut 5G, var vi kommet dit, og 5G legger stein til byrden. Også her i boligfeltet der jeg bor: 

Vi har super wifi-dekning fra minst 50 naboer, og vi har både GSM, 3G og 4G fra basestasjonene ikke langt unna. Rundt halvparten har også AMS-målere i sikringsskapene, og i fellesgarasjen sender de nymonterte billadestasjonene sine pulser. Men vi har ingen husfluer eller andre insekter rundt oss. Ikke engang veps og bier som plaget oss i hagen om sommeren her for 20 år siden, så vi noe til i år. Spurvene som satt tett i buskene om høsten, og spurvehauken som satt på mønet før den dukket ned i buskene og forsynte seg med en lekkerbisken, er også fullstendig borte. Bare noen få kjøttmeis og en og annen skjære kommer innom fuglebrettet for å sjekke om vi legger ut mat i år også. Noen av trærne rundt her ser ut som de er skadet. (For hvordan du ser etter skader på trær, se bloggpost 8.6.2018.)

Disse anekdotiske funnene beviser ingenting – utfra hvordan bevisførsel skal skje etter vitenskapelig metode. Men disse funnene er det beste vi har her hvor jeg bor. Og de passer med andre funn andre steder og med forskning som finner at dette samme skjer overalt der mikrobølget kommunikasjon brer seg (se f.eks. bloggpost 1.3.2019 for referanser), og det skjer i laboratoriene når bananfluer, fugler, rotter, mus og cellekulturer testes: de blir syke og skadet og dør.

Så da er det heller slik at vitenskapelig metodes bevisførsel kommer til kort – de tar for lang tid så kua dør mens graset gror, og derfor må suppleres med føre-var-tenkning og forsiktighet. Men i stedet for å ta dette inn over seg, tar politikerne og næringen skylappene på og lytter til de forskerne (gjerne fra næringen selv) som har stirret seg blinde på de strengeste vitenskapelige beviskrav og hevder at «ingenting er sikkert påvist», eller at «vi ikke vet nok ennå». Det oppfatter politikerne og næringen som et signal om at da er det bare å kjøre på – for vi kan jo ikke la denne sjansen gå ifra oss til å bli ledende innen teknologiutviklingen!

Jovisst kan vi det!

5G trådløs teknologi rulles ut uten noen selvstendige strategiske helse- og miljø-konsekvensutredninger, det vil si uten tilbørlig aktsomhet (Due diligence, som det kalles i næringslivet). Det betyr at her tas det utilbørlig risiko, direkte i strid med føre-var-prinsippet som er nedfelt både i Norges grunnlov og i EU-retten. 5G blir dessuten rullet ut uten noen skikkelig og grundig offentlig høringsprosess, det vil si uten noe allment samtykke, noe som strider mot retten informert samtykke som er nedfelt i FNs regelverk.  Vi er altså forsøkskaniner, i et forsøk uten kontrollgruppe og uten noen kartlegging av helsemessige virkninger. I forhold til ISO 26000-standarden, som jeg ledet det norske arbeidet med gjennom 5 år, en veiledning for organisasjoners samfunnsansvar basert på Rio-erklæringen om bærekraft fra Brundtlandkommisjonen, står slik atferd til stryk. Det gjelder ikke bare telekom-aktørenes atferd, men også atferden til NKOM, DSA, KMD og digitaliseringsministeren:

For uavhengig, fagfellevurdert forskning viser at elektromagnetisk stråling allerede fører til skade på folkehelse og på miljøet (særlig fugler, bier og andre pollinatorer) og å føye 5G til dette er ganske enkelt svært uansvarlig. Å eksponere folk for døgnkontinuerlig pulset, høyfrekvent stråling som de ikke kan beskytte seg mot på noe rimelig vis, utgjør dessuten et brudd på de europeiske menneskerettighetene. Det er selvsagt også et voldsomt, direkte overgrep mot dem som allerede er el-overfølsomme, og vil produsere mange fler. Det ser vi jo alt har skjedd som resultat av innføringen av AMS-målere. Enhver som i kraft av sin stilling lar dette skje, vil være delaktig og må kunne stilles til rettslig ansvar for medvirkning.

For oss andre gjelder det i første rekke å vise at dette temaet får – og må få – stadig større oppmerksomhet. I hele Norden arrangeres det i dag små markeringer, for høyere opp på agendaen er ikke saken ennå kommet, men det vil skje. I Oslo er markeringen kl. 14 på Eidsvolls plass foran Stortinget.

I andre rekke gjelder det å få den elektromagnetiske forurensningen opp for rettsvesenet, på systematisk og grundig vis, og med en tyngde som gjør at saken ikke kan avvises. Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! er en slik rettsprosess som trenger din støtte, og den eneste med tyngde som er under oppseiling i Norge. Den bygger på systematisk arbeid over flere år, og engasjerer fremragende advokathjelp. Vi har så godt som nådd målet om en kontantbeholdning på 300 000 NOK for å sette i gang nye rettslige skritt, men vi trenger langt flere givere som vil sikre at vi kan føre prosessen helt til topps. Uten bedre garantier – i form av flere givere som samlet gir tilsagn om ytterligere 2,7 millioner fordelt over de neste tre årene, kan vi ikke starte: For dersom vi må kaste kortene underveis, setter vi saken tilbake, ikke bare på stedet hvil. Så bidra med 250 NOK nå, og en forpliktelse om å være med med i alt 3 000 til i løpet av de neste tre år, og få med deg noen venner! Les mer om aksjonen og bidra HER.

 

Einar Flydal, den 24. november 2019

PDF-versjon: EFlydal 20191124Skremmescenariet fra 1971 5G får oss dit. Dette er den nye klimasaken