Enda et av Norges største nettselskaper har måttet innrømme at stengningen av strømmen var ulovlig og dekket kundens advokatutgifter til å sloss mot nettselskapet: Vi har snart vært gjennom et titalls slike saker der oppskriften du fikk i gårsdagens bloggpost er fulgt til punkt og prikke.
Sakene viser at nettselskapene truer ulovlig i de tilfeller der det ligger helseplager til grunn for at kunden nekter å få en AMS-måler med mikrobølgesender inn i huset. Og at du selv kan vinne fram om du følger malen og bruker vår advokats argumenter. Kunden hadde ikke legeattest, men søkte fritak likevel. Forliksavtalen – som bare gjelder kostnadene, mens kundens søknad om fritak opprettholdes, er konfidensiell – så her får du bare noen hovedtrekk uten at du kan vite når, hvor eller hvem eller helt hva.
Nettselskapet ga avslag og stengte strømmen. Da gikk det krav om midlertidig forføyning til tingretten, helt etter malen du fikk i gårsdagens bloggpost. Det hjalp:
Strømmen kom straks tilbake, for slik tenkte nettselskapet å gjøre kundens krav grunnløst. Da krevde vår advokat kundens saksomkostninger, et betydelig beløp, dekket av nettselskapet. Etter litt tautrekking gikk nettselskapet med på å dekke så godt som det hele. Det gjelder en konfidensialitetsavtale mellom partene, så nærmere detaljer kan jeg ikke gi. Nettselskapet innrømmer altså ikke rent formelt å ha stengt strømmen ulovlig, men man kan forstå at det er nettopp dette som er tilfelle likevel: Strømmen skulle ikke ha vært stengt siden kunden hadde en innvending som åpenbart ikke var urimelig. Krav om midlertidig forføyning var nødvendig for å få strømmen tilbake. Det er derfor kunden kunne kreve sine kostnader dekket.
Dermed er striden om saksomkostninger løst, mens kundens krav om fritak ikke er innfridd så langt. Avtalen går ut på at dette skal partene snakke om. Så får vi se hva som kommer ut av dette. Dersom de ikke blir enige eller nettselskapet gir kunden fritak, kan nettselskapet komme med nye stengningstrusler, og få nye krav om midlertidig forføyning og krav om å dekke kundens advokatregninger… Og så havner saken i retten.
Saken viser at oppskriften og malen du fikk i gårsdagens bloggpost, virker: Nettselskapets trusler om å stenge strømmen er tomme – forutsatt at du har helseplager som kan begrunne at du ikke bør ha en mikrobølget sender stående på døgnet rundt. Slike innvendinger er ikke «åpenbart grunnløse» – selv om Helsedirektoratet og DSA hevder – som offisiell politikk at «ingen skadevirkninger er påvist». For pasienterfaringene og det langt meste av forskningen viser noe annet – særlig den som ikke er finansiert av næringsinteressene. Kakediagrammene fra foredraget jeg holdt i går i Kristiansand, viser nettopp dette. (Mer om hvorfor det er slik, finner du i 5G-boka.)
Er fritak hjemme ved akutte helsevirkninger godt nok?
La oss strekke tanken litt lenger:
Er det virkelig greit at vi påføres en helserisiko fra en sender som står på døgnet rundt – selv når vi ikke blir akutt syke? Vi vet at slike belastninger – for elektromagnetisk stråling såvel som fra andre miljøgifter – kan komme til et vippepunkt, og så blir man plutselig syk etter mange år uten symptomer.
Og er det greit at man får fritak hjemme, men ikke for firmaet sitt, selv om man er i firmaets lokaler hele arbeidsdagen? Eller at man utsettes for strålingen fra alle naboene, selv om man har fått fritak for egen bolig?
Selvsagt ikke. Fritaksordningen bærer preg av å være en uønsket formalitet, som man bare har satt inn for ikke å få for mange krangler, samtidig som man har gjort alt man har kunnet for å snevre den inn mest mulig.
Skrittvis innsnevring
Forskriften som gir adgang til fritak, sier at fritak fra AMS kan gis når installasjon av AMS «er til vesentlig dokumentert ulempe». Så ble det snevret inn til bare å gjelde helse, deretter til bare å gjelde akutte helseplager og ikke langsiktig risiko. Det kom fram at med «dokumentert» mentes en uttalelse om pasienten fra helsepersonell, «for eksempel lege eller psykolog». Så ble det klart at det bare kunne gis for måleren i egen bolig og ikke naboens, selv når naboens måler står på skilleveggen og stråler like mye hos i begge boliger. Så ble det klart at man ikke kunne få fritak i bedrifter, selv om det jobber folk der som får akutte helseplager. På toppen av det hele kom Helsedirektoratet med sitt generelle forbud overfor leger mot å sette på trykk at pasienten får helseplager av en trådløs måler – for det ville være i strid med myndighetenes syn på om slik stråling kan gi helseplager. Og etterhvert har nettselskapenes praksis vært at utelukkende attester fra lege eller psykolog godtas.
Vi har altså sett en gradvis innsnevring av fritaksmuligheten – fra vid og generell, til egentlig kun å omfatte legeattester om akutte helseproblemer, ikke økt risiko for skader over tid.
ICNIRP-inspirert utredning misbrukt til å kreve lydighet
Dette er et grovt spill – men samtidig et spill som må forstås som eneste mulige valg for en forvaltning som har pålagt seg selv å etterleve konklusjonene i utredningen av 2012 (FHI-rapport 2012:3). Denne rapporten, som slett ikke FHI står bak, men et selvstendig utvalg oppnevnt på forslag fra Strålevernet. Altså ikke en gang regjeringsoppnevnt. Slik slapp man krav om representativitet etc, og kunne forme det selv.
Utvalgets tungvekter var ICNIRP-medlemmet Maria Feychting, Karolinska. og hennes fhv. student Lars Klæboe, Statens strålevern, som overlot spillet til FHIs Jan Aleksander, som på første møte, i følge mine kilder, forkynte at “dette skal vel gå greit, for vi vet jo hvor vi skal”. På regjeringens nettsider står det feilaktig at denne rapporten ble pålagt forvaltningen som grunnlag for strålevernpolitikken i et skriv du finner HER. Leser du skrivet nøye, ser du at det ikke stemmer: Det står bare at rapporten er mottatt, og at den sikkert kan bli nyttig for forvaltningen… Det er noe ganske annet enn et pålegg om å holde seg til den.
Nok et lite hull er slått inn.
Med forliket som er inngått – og som jeg dessverre ikke kan omtale i mer detalj – er det slått nok et lite hull i denne muren av tvang for å presse igjennom AMS-innføringen: Nettselskapet har i praksis – men ikke formelt – akseptert at om saken ikke var blitt forlikt, ville retten landet på at kunden det gjelder, hadde innsigelser mot AMS-måler basert på helse som ikke er åpenbart grunnløse, og at nettselskapet derfor ikke hadde adgang til å stenge strømmen. Dette til tross for at kunden ikke hadde fått legeattest, men var blitt avvist med den begrunnelse at Helsedirektoratet ikke tillater ham å skrive en attest.
En metode som passer for deg?
Slik sett er dette et lite, men viktig, skritt i riktig retning. Vi har flere slike saker liggende på gang rundt i landet. Og alle som trues med at strømmen kan bli stengt, og som har helseplager eller mener at det ikke er grunn for å påføre seg selv en slik risiko som en ekstra mikrobølgesender ved hodeputa vil gi, bør overveie å bruke den oppskriften du finner i gårsdagens bloggpost. Gjort på rette måten kan det til og med bli kostnadsfritt for kunden, men ikke for nettselskapet. Metoden finner du detaljert beskrevet i gårsdagens bloggpost.
Einar Flydal, den 10. september 2020
PS. Noen kretser tror visst at jeg syns det er fint med nye målere, bare de ikke har trådløs kommunikasjon, og at jeg går nettselskapenes ærend ved å motarbeide dem som sloss for å beholde gamle, analoge målere. Slike stridigheter har jeg ikke tid til. Min prioritering er helse- og miljø. Dersom det ikke ivaretas, er det ikke så farlig med personvern og samfunnssikkerhet. Slikt får komme i annen rekke. Man får velge sine kamper. Vi har ikke råd til å bruke innsamlede midler på saker vi ikke tror fører fram.
Se bloggposten av 8.9. for min vurdering av mulighetene for å få beholde gamle, analoge målere. Jeg har tilbudt slike grupper all mulig assistanse, forskningskilder og advokathjelp og gjør det fortsatt. Men jeg finner det rett å advare om at jussen nok ikke er det beste verktøyet å vinne fram med i en slik sak, dessverre, og at det blir en tung bør å bære dersom man skal forsøke enkeltvis. Tar jeg feil, er det flott!