Har du jobbet i et stort byråkrati? Eller hatt anledning til å observere det på nært hold? I byråkratiets verden er ørsmå nyanser ofte av stor betydning. Nyansene kan brukes til å få de luftigste slott til å virke velfunderte. For ofte er det viktigere å gi dårlige vedtak og planer en tilsynelatende god underbygning, enn å rydde opp når vedtakene aldri burde vært fattet og planene aldri iverksatt.

Her får du et eksempel: OED har nå endret sin formuleringsmåte slik at OED selv ikke står inne for påstanden at AMS-målerne ikke kan skape helseproblemer. Det fungerer som en dekkaksjon, en vesentlig endring som skal fri etaten fra ansvar for skadene av det konsekvensrike teknologivalget bak AMS-prosjektet – i stedet for å rydde opp. Det er slett ikke god nok.

Etter at et titalls saker nå har vært for tingretten, er arbeidet med å få AMS-målerne for retten! nå inne i en ny giv. Det kommer du til å få vite mye om framover.

Erstatningssøksmål?

I et brev til OED nylig omtalte jeg at det kunne bli tale om erstatningssøksmål dersom OED fortsatte å påstå at strålingen fra AMS-målere ikke er helseskadelig (bloggpost 28.10.2020). Ansvarlig i OED for slike påstander var avdelingsdirektør Kjell M. Grotmol.

Jeg sendte ham dessuten Susan Pocketts bok «Stråletåka – helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene». Der har han selv kunnet lese seg til at påstanden i brevene han signerte, umulig kan stemme (mer om den HER). Flere personer fulgte opp med eposter der de fortalte ham om egne helseplager fra AMS-målerens sender.

Deretter endret OED formuleringen i sine utgående brev (se OEDs brev av 12.11.2020 til flere): Her påstår ikke lenger OED at strålingen fra AMS-målerne ikke er helseskadelig, men skyver ansvaret tilbake til faginstansen, DSA:

«Departementet bemerker at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern), som relevant fagmyndighet for strålevern i Norge, tydelig slår fast at elektromagnetiske felt fra de nye strømmålerne er svært svake og ikke representerer noen helsefare. Målinger gjort av Statens strålevern viser at strålingen fra de automatiske strømmålerne ligger langt under de anbefalte grenseverdiene. Ytterligere informasjon finnes her: https://dsa.no/mobil-og-tradlost/automatiske-straummalarar-copy»

Pinlig belegg

Men hva slags belegg er det OED her skaffer seg? Hva melder DSA på nettsida det henvises til? Jo, der slår DSA fast at strålingen fra AMS-målerne er så svak at den slett ikke utgjør noen helsefare som gjør at DSA kan kreve tiltak (SIC!) – utfra grenseverdier som settes utfra oppvarmingspotensialet og er fullstendig blinde for pulsingen som OED når bør vite representerer en veldokumentert og relevant skadevei.

Det virker altså nesten som om DSA beklager at etaten er maktesløs: “kan ikke kreve tiltak”. Hvorfor ikke? Jo på grunn av de grenseverdiene som DSA selv har lagt seg på, og som DSA så sterkt forsvarer – mot det meste av forskningen i verden. Stakkars DSA, som er så maktesløs!

DSA viser videre til en høyst provisorisk målerapport (NKOM 2018) – som utfra de samme grenseverdiene for oppvarmingsfare selvsagt konkluderer med at strålingen fra AMS-målere er bagatellmessig. For den er jo langt fra sterk nok til å varme opp vev, må vite, som er målestokken DSA har gitt NKOM å vurdere strålingen etter.

For et oppsiktsvekkende funn! Og for en oppsiktsvekkende begrunnelse! «Tenk det, Hedda!», som det sarkastisk heter hos Ibsen. NKOMs skissemessige målinger har jeg omtalt tidligere (bloggposter 15.03.2018, 17.03.2018, 04.09.2018). De ble gjort med mange forbehold, uegnet instrumentering og de benyttet noen enkle målesituasjoner som slett ikke er typiske og som man vet gir feilaktige målinger (nærfelt). NKOM brukte dessuten uferdige programvareversjoner og slett ikke maks. effekt (sendestyrke)som det vesentlige å måle mot, slik standard prosedyre tilsier. Dermed ble eksponeringsverdiene urimelig lave og lite informative. 

Men mest vesentlig er uansett at NKOM-rapporten bare referer til grenseverdier som er satt utfra oppvarmingspotensialet. Som om det skulle være godt nok:

NKOMs målerapport  finner du kommentert i boka «Smartmålerne, jussen og helsa» ( Advokatkontoret Erling Grimstad og Einar Flydal, Z-forlag, 2018). Denne boka, der tallene fra NKOMs målinger blir sammenholdt både med standard målemetoder, med typiske situasjoner, og med mer relevante kriterier enn oppvarming, ble sendt til alle daglige ledere i nettselskapene sommeren 2018.

De har alle som én fått dokumentasjon som tilsier at her er det noe som de burde undersøkt nærmere. På side 128 i Del 2 finner man en tabell fra NKOMs målerapport sammenholdt med de anbefalte grenseverdiene i EUROPAEM-retningslinjene (Belyaev et al 2016). NKOM har lagt til grunn retningslinjene fra ICNIRP i 1998 – som altså kun ser etter oppvarmingsskader. EUROPAEM-retningslinjene, som er forfattet av et kobbel av klodens fremste forskere på biologiske virkninger fra elektromagnetiske felt, tar derimot hensyn til mer enn oppvarmingsskader. De tar blant annet hensyn til ulike kommunikasjons­teknologiers pulsmønstre, eller modulasjonsteknikker på ingeniørspråket. Det er godt dokumentert at ulike egenskaper i disse har svært ulik biofysisk påvirkningskraft, og tar også hensyn til medisinsk/klinisk erfaring.

Sammenstillingen ser du under. Den viser at EUROPAEM-retningslinjene (høyre kolonne) anbefaler maks eksponering på rundt én totusendeler – 1/20000 – av de verdiene NKOM målte i sitt lille forsøk (kolonne nr. 3 og nr. 2 fra høyre). Målermodellene ser du lengst til venstre.)

OED legitimerer dermed AMS-utrullingen ved å henvise til DSAs henvisning til en irrelevant og tendensiøs rapport fra NKOM, full av svakheter og forbehold, og som bruker åpenbart irrelevante grenseverdier som sin referanse, grenseverdier som er levert av DSA.

Med slike henvisninger som ingen sjekker, framstår OEDs AMS-satsning som forvaltningsmessig trygg, samtidig som det er åpenbart at den bygger på sand. Fra denne skrøpelige legitimeringen bygger så avdelingsdirektør Kjell M. Grotmol i OED videre ved å trekke inn Helsedirektoratet som sannhetsvitne:

«Fordi det ikke er dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra smarte målere, har Helsedirektoratet slått fast at lege eller psykolog ikke kan attestere at pasienten har helseplager som følge av stråling av AMS-målerne.»

Her gjentar OED altså at det «ikke er dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling» fra AMS-målerne, men påstår det ikke lenger selv: I stedet henviser OED her til Helsedirektoratet (som igjen bygger sin begrunnelse på DSA, som skjuler seg bak NKOM-rapporten, som jo bruker ICNIRP-retningslinjene (ICNIRP 1998) som referanse, som jo er DSAs ansvar, mens DSA skyver ansvaret videre bakover til WHO, som skyver det videre til ICNIRP, som bygger på strålehygienikernes foreldede dogmer – på oppvarmingsparadigmet og på forestillingen om ikke-ioniserende stråling – altså at radiostråling ikke er ioniserende. Det er fortsatt god latin i de kretser – samtidig som ICNIRP uttrykkelig fraskriver seg ansvaret i sine retningslinjer for sine retningslinjer…).

Et narrepill som skaper forakt

De gjemmer seg ganske enkelt bak hverandre. Hvis de i det hele tatt ser forbi formalitetene og tar en titt på forskningen og på de lidelseshistoriene de stadig får inn på skrivebordet, har de alle sammen forstått at dette er et narrespill der de lar folk flest sitte igjen med Svarteper. Hadde de tatt en prat med montørene som setter opp AMS-målere, hadde mange av dem kunnet fortelle om hvordan det trykker til i brystet når målerne koples til, og at de godt forstår at folk ikke vil ha dem i hus. Jeg har hørt dette fra flere av dem.

Man skal ha jobbet i store byråkratier (eller ha sett «Etaten» på TV) for å forstå at byråkratiet til de grader kan blendes av behov for å unngå ansvar og forvare sine tidligere handlinger, og at det kan leve med de underligste forestillinger om hvilken virkelighet det steller med og hva det påfører folk «der ute».

Det var ofrenes avmakt overfor slikt spill i sentralforvaltning og blant hovedstadspolitikere som brakte fenomenet Donald Trump til makten. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen liknende holdninger og tilsvarende forakt og sinne blant en del AMS-motstandere i Facebook-grupper og blant aksjonister. «Der ute» gir slike handlinger dessuten næring til de mest fantasifulle konspi-forklaringer, for det er jo ikke til å fatte at ordentlige folk kan te seg slik uten at det må ligge skumle motiver bak. Er det vel?

Dersom forvaltningen ønsker å fremme slik forakt og slike teorier, er det bare å fortsette. Dersom den ønsker å hindre dem, bør den skjære igjennom og rydde opp.

Den langsomme retretten

Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har nå hatt fem saker for tingretten – tre mot Tensio (den gang Trønder Energi Nett), en mot Eidsiva Energi Nett (nå Eidsiva), og en mot Agder Energi. I alle sakene har vi brukt helseargumentet og vunnet fram med kravet om at stengningstruslene må trekkes. Og vi har saker liggende på vent, som nettselskapene ikke har ønsket å møte oss i retten på. I tillegg har vi hjulpet mange med enkle råd for å få fritak fra senderen.

Dernest har en rekke grupper av sinte og fortvilte folk tatt utgangspunkt i dokumentasjonen, oppskriftene og kunnskapen vi har samlet og spredt, laget sine egne opplegg og fremmet sine egne saker for retten – mer eller mindre i samarbeid med Stopp smartmålerne!. Fire-fem slike grupper er det vel til nå. Også de har – på én sak nær – vunnet fram med begjæringer om at stengningstruslene er ulovlige og må trekkes – blant annet fordi helseargumentet «ikke er åpenbart urimelig».

Nå kommer OED langsomt etter, men sleper føttene etter seg. OED vasker sine hender og legger ansvaret på DSA og Helsedirektoratet. Slik reduseres sjansen for erstatningssøksmål for feilinformasjon framover. Samtidig, som for å vaske seg enda en gang, understreker OED at det er adgang til fritak (men altså at det er grunnløst i følge Helsedirektoratet, som likevel vil la deg få attest på dine opplevelser, les: angst…).

OED lar også NVE få lov til å foreslå ny forskrift med gebyr for dem som ikke har AMS-måler – der ca. halve gebyret rettferdiggjøres av at nettselskapene skal ut og lese av målere. Dette innser stadig flere av nettselskapene at de ikke er pålagt, ikke har behov for, ikke ønsker å fortsette med, og ikke har lov å ta betalt for hvis de ikke drar ut. Gebyret er derfor ikke lenger berettiget. Det tjener bare som et slags pressmiddel. Det burde vært trukket, eller i det minste halvvert, etter at nettselskapene nå avvikler avlesningene ute hos kunder.

OED/NVE må altså drives baklengs på en langdryg retrett for å henge med på utviklingen på bakken.

Alt dette forteller at OED først og fremst driver med å forsvare sitt prosjekt – i stedet for å ha oppmerksomheten på hvordan det går ut over helsa til nettselskapenes kunder. Etatens behov trumfer brukerne. Trump-tilhengerne får rett.

Nå som OEDs avdelingssjef har dokumentasjon god nok til å vite bedre, er det er på tide å vente en annen innstilling: at Etaten innser at den har rullet ut en miljøgift – uten forhåndsutredninger om helse- og miljøkonsekvenser. Å bygge på andre etaters vurderinger som man nå må forstå er sviktende, og fortsette utrullingen av teknologi som skader befolkningen, er ikke forsvarlig. Man skulle snarere tro at kunnskapen nå utløste både undersøkelses- og handlingsplikt.

Forresten har NVE og nettselskapene for lengst fått det sammen behovet for å skyve ansvaret fra seg. Du finner det igjen i deres kundekommunikasjon der de påstår mindre selv, og er mer påpasselige med å vise til DSA og Helsedirektoratet. Så skynd deg å sjekke, og ta bilde av nettsiden til ditt nettselskap dersom det fortsatt står – altså som nettselskapets egen påstand – at strålingen fra AMS-målerne er så svak at den ikke kan gir helseskade. For det er en påstand som er verd å ta vare på. Den kan utløse erstatningssøksmål. 

(En av mine gode hjelpere sørget for at jeg har skjermdumper liggende på en harddisk fra alle nettselskapene i landet, slik de så ut våren 2018. Men stol ikke på dem…)

Ble du syk av å stole på myndighetene eller nettselskapet?

Har du stolt på DSAs, OEDs, NVEs eller nettselskapets informasjon, fikk installert AMS-måler, og så fått ellers uforklarlige helseplager etterpå, er du i en situasjon som du kan ta opp med en jurist med tanke på erstatningssøksmål. (Første time er ofte gratis. Spør om det!) Er du i en slik situasjon, kan det være lurt å samle sammen dokumentasjonen nå:

Hittil har slike saker endt med tap. Men oddsene for å vinne, blir stadig bedre etterhvert som forståelsen øker om hvordan strålevernet feiler. Men du bør fortsatt være forberedt på en tung sak:

Jeg er blitt forsikret om at jussen er enkel og klar, straks bevisene er klare. Den generelle dokumentasjonen du trenger for lære opp juristen i «sakens faktum», som det heter, finner du HER. Ekspertvitner er å få tak i, om ikke i Norge, så utenlands.

Dernest må du kunne vise til at du selv har lidd overlast ved at du fikk helseplager etter at AMS-måleren kom i hus, uten andre rimelige forklaringer, og – dersom det er tilfelle – at du blir bedre når du er borte fra AMS-målere og dårligere når du er nær dem – kanskje til og med uten at du vet at det var en AMS-måler der før etterpå. Skriv ned din egen historie!  (Mange sender meg slike historier, men jeg har ikke rukket å legge dem ut under Smartmålerhistorier på lenge.)

Så bør du finne sammen med andre som er i samme situasjon. Altfor mange sliter helt alene med dette, og bruker årevis på å forstå hva som rammet dem og på å få hjelp. Andre kan også bli verdifulle lekpersonsvitner dersom det kommer til en sak.

Din pasientjournal vil være vitnet på at det ikke er funnet andre rimelige forklaringer på helseplagene. At det ikke fins andre åpenbare strålekilder eller miljøgifter som kan ha vært årsaken, må du selv sjekke ut, eventuelt få målt.

Du bør også samle sammen det du måtte ha hatt av dialog med nettselskaper, helsevesenet, DSA/Strålevernet og andre helsemyndigheter. Det er ikke godt å vite når du kan få bruk for den. Etterpå, når det plutselig ble en god anledning, er det for seint å dokumentere hva som skjedde da AMS-målerne ble innført i årene 2016-2020.

—

Mer kommer.

 

Einar Flydal, den 27. november 2020

PDF-versjon: EFlydal-20201115 OED stiller seg ikke lenger bak påstandene om at AMS-målerne er trygge

Referanser

(Alle oppførte referanser kan lastes ned og/eller bestilles HER.)

Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018

ICNIRP, 1998. Guidelines for limiting exposure to time‐varying electric, magnetic and electromagnetic fields (up to 300 GHz). Health Phys 74:494‐522

Igor Belyaev, Amy Dean, Horst Eger, Gerhard Hubmann, Reinhold Jandrisovits, Markus Kern, Michael Kundi, Hanns Moshammer, Piero Lercher, Kurt Müller, Gerd Oberfeld, Peter Ohnsorge, Peter Pelzmann, Claus Scheingraber og Roby Thill: EUROPAEM EMF-retningslinjer 2016 for forebyggelse, diagnosticering og behandling af EMF-relaterede helbredsproblemer og sygdomme (originalens referanse: Rev Environ Health. 2016 Sep 1;31(3):363-97. doi: 10.1515/reveh-2016-0011)

Susan Pockett: «Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene», Z-forlag, 2020.