AMS-målere sendt til test for skitten strøm

Tidlig i denne uka sendte aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! to AMS-målere til et teknisk laboratorium i Tyskland. De skal testes for hva de skaper av skitten strøm – altså pulser i strømnettet.

Det har tatt sin tid å få dette i gang. En hovedgrunn har vært at verken nettselskapene, produsentene av målerne, deres lokale representanter, eller myndighetene har villet hjelpe til med å få fram CE-godkjenninger eller målere for test. De har fått mange henvendelser.

Hvorfor er det viktig å få gjort en slik analyse?

Bakgrunnen

Jeg har skrevet om dette en rekke ganger før, så her summerer jeg opp, uten å pepre teksten med kildehenvisninger:

De fleste av oss har en mengde kilder til skitten strøm i huset: Alle moderne strømforsyninger lager skitten strøm – hva enten de sitter i sparepærer, støvsugere, mobilladere, TV-apparater, eller billadere. Det skjer ved at de slår av og på strømtilførselen i rasende fart – gjerne flere tusen ganger per sekund. Slik omformer de (transformerer) strømmen fra en spenning til en annen.

Hver gang strømmen slås av og på, oppstår det en liten puls. Disse pulsene fins i det elektriske feltet rundt ledninger i huset. De belaster biologien, mer eller mindre: Pulsfrekvensen kan falle sammen med egenfrekvensen til et organ eller en mindre enhet, og dermed gi resonans. Eller pulsfrekvensen kan forstyrre en av frekvensene som kroppen alt bruker, eller gi det lille ekstra tilskuddet av energi for å utløse signaler i nervesystemet. Og kanskje fins det en rekke andre muligheter, f.eks. påvirkning av svake ionebindinger, slik Susan Pockett beskriver i boka Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene, som kom i høst (Kan bestilles HER.) Blir den skitne strømmen kraftig nok, fungerer ledningsnettet som en antenne, og sender den skitne strømmen ut som radiosignaler.

De vitenskapelige referansene som viser at skitten strøm kan gi helse- og miljøproblemer, er meget omfattende, men lite kjent. Skitten strøm fra transformatorer og andre kilder er nærmest blitt en del av det normale livsmiljø, og vi bryr oss ikke om dem og aner heller ikke at slikt er noe problem. Men mulighetene er altså tilstede for at slike årsaker kan ligge til grunn, både når noen får ellers uforklarlige akutte symptomer, eller mer alvorlige langtidsvirkninger. Forskeren Samuel Milham er en av dem som har omtalt skitten strøm som en hovedårsak til vår tids sivilisasjonssykdommer.

Folk som er ekstra ømfintlige for elektromagnetiske felt, kan lettere reagere på visse former skitten strøm. Noen reagerer kraftig på visse frekvensmønstre, andre på andre frekvensmønstre – men gjerne med de vanligste symptomene: utmattethet, tanketåke, leddsmerter, tinnitus, … Noen med akutte spasmer, hjerterytmeforstyrrelser, eller noe annet.

Flere kilder til skitten strøm i huset gir flere muligheter for interferens, altså at frekvensene påvirker hverandre, f.eks. ved å danne ekstra sterke pulser. Slikt oppstår spontant og tilfeldig, og er vanskelig å finne fram til.

Tilbake til strømmålerne

De virkelig gamle strømmålerne har ingen strømforsyning. De drives av magnetfeltet i strømledningen. Nye målere har egen strømforsyning. Når man skifter ut måleren fra en gammel til en ny måler, tilfører man altså huset en ny kilde til skitten strøm. For de fleste av oss, som jo har huset fullt av slike kilder fra før, er det lite å ta notis av. Vi bryr oss ikke. Men for dem som er spesielt vare – «el-overfølsomme», er saken en ganske annen:

De lever kanskje svært forsiktig og har sanert huset for kilder som kan gi skitten strøm. Dimmere og sparepærer er tabu, kontakter er alltid trukket ut på elektrisk utstyr, kjøleskapet er bare på noen få timer om gangen, og de bruker gjerne batterilamper til leselys. Noen har lagt om til 12Volts anlegg i hele – eller nesten hele – huset for å redusere de elektriske feltene. De har kanskje til og med filtre på strømtilførselen inn i huset for å hindre skitten strøm utenfra å nå inn.

Mens nok en kilde til skitten strøm betyr lite for de fleste, kan det bety mye for denne gruppen.

Hvor mange kan det være som lever så forsiktig? Det vet jeg ikke. Men etter den kontakten jeg har hatt med el-overfølsomme i en ti års tid, gjetter jeg på 1000 i Norge, utfra antallet medlemmer i FELO, Foreningen for EL-Overfølsomme, som er litt høyere.

Da har jeg ikke tatt med det store mørketallet: de som ville blitt kvitt sine helseplager dersom de levde slik. Ingen vet hvor mange det kan være. For det foregår ingen registrering av slike helseplager, det lages ingen statistikk, det gis ingen annen terapi fra det offentlige enn et tilbud om å lære seg å leve med plagene – en terapi man godt kan forstå har elendige resultater sammenliknet med ganske enkelt å fjerne årsaken. Men det kan man jo ikke tilrå uten å akseptere at slike reaksjoner har en reell årsak i elektromagnetiske felt. For norsk helsevesen er slik aksept en politisk og strålehygienisk umulighet. Terapien baserer seg derfor heller på at slike reaksjoner må være basert på angst, eller ha helt andre årsaker.

Derfor er det aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! som får analysert skitten strøm fra AMS-målerne, i stedet for myndighetene.

Analysen som skal gjøres

Vi forventer at de to målerne vi har sendt avgårde, produserer lite og svakt med skitten strøm. For produserer de mye, skaper de problemer for det som er noe av hensikten med AMS-målere: å åpne for analyser av skitten strøm i huset, slik at nettselskapet eller andre kan lage tjenester basert på det enkelte husholds bruksmønster (bloggpost 09.10.2017).

Men om den skitne strømmen er svak, betyr ikke det at den ikke er biologisk aktiv. Forsøk har gang på gang vist at «ren» strøm virker langt mindre inn på biologien enn strøm som er pulset. Pulsingen kan virke sterkt inn på biologien selv om den er svært svak. De som steller mest med slikt, vet at visse frekvenser kan være ekstra og akutt plagsomme, og likeså visse pulsmønstre. Åpenbart blir noen syke av det ene, andre av det andre – nærmest som om den enkeltes kropp husker spesielle mønstre og reagerer bare – eller mest – på akkurat dem.

Det tekniske laboratoriet har derfor fått i oppdrag å se etter en rekke forhold, og så får vi se hva dette laboratoriet er i stand til og hva de finner. Vi regner med at testene blir gjort med tysk grundighet.

Testen skal også undersøke effekten av å sette på visse filtre mot skitten strøm. Så får vi vite hvor effektive de er til å fjerne den skitne strømmen som blir funnet. Noen enkle tester skal også se på interferensproblematikk.

Det er en Aidon- og Kamstrup-måler vi tester – med og uten sender. Nuri/Kefas-måler har vi ganske enkelt ikke klart å få tak i: det fins ikke en gang noen norsk representant å oppdrive – bare en postboksadresse og en adresse i Sør-Korea. De som har sett inni disse målerne, er ikke forbauset: Det de ser smaker av først og fremst å spare penger, får jeg høre: dårlig elektronikk med tynne ledninger. Men dette er rykter, det understreker jeg.

Avklaringer, ja, men ingen endelig avklaring

Denne typen tester skulle selvsagt vært gjort av nettselskapene eller NVE, DSA eller andre før utrullingen av AMS-målerne overhodet begynte. Det skjedde ikke så vidt vi vet. Sannsynligvis har heller ingen andre foretatt slike undersøkelser.

Det er lovlig seint å komme med disse undersøkelsene nå, det er vi klar over, men vi har ikke fått det til før, ganske enkelt, til tross for at vi begynte på dette sommeren 2018, og har hatt det med på handlingslista siden aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! siden starten i fjor.

Testene vil ikke gi endelige svar, men kan gi interessante resultater:

  • Dersom vi finner skitten strøm, har vi funn som viser et potensiale for helse- og miljøproblemer, og har altså sannsynliggjort at slike kan oppstå, men ikke bevist at slike problemer faktisk oppstår.
  • Dersom vi finner at filtrene fjerner skitten strøm som målerne lager, har vi styrket forklaringen til dem som hevder at filtrene gir bedringer av deres symptomer, og dermed at målerne lager skitten strøm som har biologisk virkning, men vi har ikke bevist det.
  • Dersom vi påviser interferens mellom målerne og andre kilder, har vi påvist at plassering av en slik måler i heimen øker risikoen for helseplager, men ikke at de faktisk skjer i noe spesifikt tilfelle.
  • Dersom vi ikke finner noe av alt dette, er det likevel mulig at skitten strøm fra strømmåleren kan gi helseplager hos enkelte. For strøm og biologisk påvirkning er et så komplekst felt at den muligheten aldri kan utelukkes.

Resultatene må altså, uansett hva de blir, ses i lys av forskningen. Folk som mener at de reagerer på skitten strøm, kan få styrket eller svekket sine antakelser av funnene vi får fra testlaboratoriet, og filtrene kan også få styrket eller svekket tillit. Men bevis i konkrete saker får vi ikke av slike tester.

Testrapporten blir vel ferdig oppunder jul.

Vi bygger også opp en oversikt over forskningslitteratur om skitten strøm. Det har vi også holdt på med en stund.

Einar Flydal, den 4. desember 2020

PDF-versjon: EFlydal 20201205 AMS-målere sendt til test for skitten strøm

PS. Sju minutter etter at denne bloggposten ble lagt ut, kom følgende melding:

«Takk for nok et bra innlegg! I forbindelsen med skitten strøm, så fant jeg ut at min vannkoker strålte noe enormt selv om den kun sto på platen og ikke var slått på. Jeg målte strålingen med min Cornet 88Tplus. Det var spesielt rundt håndtaket på kokeren det var mye stråling. Vannkokeren gikk rett på dynga.»

Slike felt vil nok de fleste finne. To rimeligere alternativer for å fjerne feltet rundt vannkokeren kan være enten alltid trekke ut kontakten når vannkokeren ikke brukes, eller sette på en to-polig bryter på ledningen, og alltid slå den av når vannkokeren ikke brukes.

For deg som vil vite mer om sammenhengene mellom våre sivilisasjonssykdommer og hvordan vi omgås strøm i dagliglivet, anbefaler jeg kapitlene 11 – 15 i Arthur Firstenbergs store bok «Den usynlige regnebuen – Historien om elektrisiteten og livet», Z-forlag, 2018. (Kan bestilles HER.) Du finner også litt helt annerledes stoff og noen referanser, i bloggpost 10.01.2017.