AMS, 5G, 6G, 7G og Tingenes Internett: Blir du med på anke til lagmannsretten?

Dommene om AMS i Halden, Molde og nå også Sandnes gjelder ikke bare AMS-målerne: De vil bli brukt til å feie alle påstander om helse- og miljøskader fra 5G, 6G, 7G, WiFi og Tingenes Internett av banen – selv om disse dommene var aldri så svakt begrunnet. Og de vil bli brukt til å hevde at ingen hensyn behøver å tas til el-overfølsomme.

Derfor må vi få til en anke til lagmannsretten: Temaet gjelder all mikrobølget stråling, men lovgivningen rundt AMS-målerne gir oss spesielle juridiske fordeler og AMS-målerne er spesielt viktige. Sjansene er langt bedre for en skikkelig behandling i lagmannsretten. Det er en domstol med tre dommere – og vi må få inn fagdommere i tillegg. En dom i lagmannsretten vil overstyre alle dommene i tingretten.

En anke krever ny finansiering – for Halden-dommen tok bunnen ut av økonomien da den ga saksøkerne regningen for det meste av Elvias saksomkostninger. Vi inviterer derfor til et nytt, stort spleiselag.

Blir du med? Her kan du gi ditt tilsagn, så ordner vi resten. Advokatene har vi alt ombord, og mye av jobben er gjort. Du betaler ingenting før til høsten. Du finner skjema og alle detaljer her.

Vi tar det praktiske først. Så kan du lese forklaringene om dommene, strategien, økonomien og alle andre detaljer i teksten under påmeldingsskjemaet:

Vi må ha inn én million kroner til å dekke prosesskostnader ved en anke. Det skal dekke utgifter til advokater, noen tekniske tester, fagvitner og fagdommer. Vi må også ha garantier for i alt 1 million kroner. Garantiene skal bare innfris dersom vi taper og må bære motpartens saksomkostninger og kostnader til fagdommerne.

Fristen for å anke Halden-dommen til lagmannsretten er 30. august. Får vi nok tilsagn og de nødvendige garantier, anker vi. Da får vi hele saken for retten i løpet av ca. et halvt år. Du sender ingen bidrag før anken er besluttet.

Vinner vi, får bidragsyterne tilsendt hvert sitt lille «aksjebrev» til å henge på veggen. Men først og fremst får vi en dom som forteller at helsevirkninger slett ikke er «åpenbart urimelige». Det er et lite, men likevel stort og viktig skritt framover. (Får vi en endelig dom som gir oss penger tilbake, fordeles de på alle som har bidratt siden starten høsten 2018.)

Slik gjør du

  1. Gi tilsagn om bidrag i dag i skjemaet under! I snitt trenger vi 1000 bidragsytere som gir kr. 1000 hver.
  2. Gi garanti for et beløp – om du kan! Vi trenger f.eks. 50 personer som garanterer for 20.000 hver i snitt.
  3. Send inn skjemaet. Du får bekreftelse i løpet av få dager.
  4. Hjelp til å få flere med på dugnaden!
  5. Følg med på om vi klarer å reise anken! Statusrapporter kommer på http://einarflydal.com fram til 25. august.
  6. Du betaler inn ditt bidrag som én innbetaling på en dato du selv velger mellom 1. september og 1. desember.
  7. Du innfrir bare garantien dersom saksøkerne må bære motpartens saksomkostninger og/eller kostnader til fagdommerne.
  8. (Du kan også gi bidrag direkte til aksjonen via Bidra.no/ams eller til aksjonens konto nr. 1813 19 02855.)

Her følger detaljene

Her følger detaljene som forklarer hvorfor vi vil anke, og hvorfor vi tror vi kan lykkes:

Strategivurderingen

Vi – dvs. jeg, Else Nordhagen og adv. Hugo Matre – har analysert Halden-dommen i tre vendinger så langt: Du finner dommen og analysene i bloggpostene 08.06.2021, 09.06.2021 og 10.06.2021. Se bloggpost 02.06 for Molde-dommen.

Disse dommene slår fast – utfra ren autoritetstro og uten noen egen vurdering – at helseinnvendingene må være «åpenbart grunnløse». Dommene viser til El-klagenemnda, som også har hevdet at helseargumentet ikke har vekt, men bare utfra den samme rørende tiltro til vårt strålevern og institusjonene som skal sikre folkehelsa.

At Halden-dommen konkluderer riktignok med at el-overfølsomhet er reelt og skapt av eksponering for slikt, er en seier, men denne konklusjonen fikk – mystisk nok – ingen praktiske konsekvenser i dommen.

Nå har altså flere rettslige kjennelser i tingretten (Molde, Halden, og sist også i Sandnes: 21-073878-TVI-TSRO/TSDN) at helseinnvendingen mot nye AMS-målere er «åpenbart grunnløs» – både hva gjelder stråling fra radiosender og fra skitten strøm. Dermed vil nye AMS-saker, eller behandlinger av krav om midlertidig forføyning, vise til disse.

Dommene får ikke bare konsekvenser for AMS-målerne: De samme dommene – hvor svakt grunngitt de enn er – kan sammen med tidligere dommer i NAV og ellers bli brukt i andre saker for å frikjenne for helse- og miljøvirkninger alt av pulset, polarisert menneskeskapt stråling og skitten strøm. Det vil si all mobilkommunikasjon, WiFi-nettverk, bilradar, 5G, 6G, 7G osv., samt alt moderne elektronisk utstyr som skaper støy på strømnettet.

En slik tilsidesettelse av forskning og fornuft kan vi jo ikke leve med framover!

En dom i høyere rettsinstans må til for å endre på dette. Det betyr at vi må anke den best forberedte saken til lagmannsretten. Vi har gjennomgått alle dommene. Den best forberedte er uten sammenlikning Halden-saken. Dokumentasjonen er omfattende (3.300 sider), den er solid, og den kan gjøres enda bedre på enkelte punkter. Den ble bare ikke vurdert av retten i Halden:

I Halden-saken gikk 10 saksøkere til sak på at helsevirkningene er «ikke åpenbart grunnløse», med et stort oppbud av dokumenter og fem fagkyndige vitner, deriblant to av verdens fremste forskere på feltet. Retten – en enslig dommerfullmektig som samtidig skulle slå opp i dokumenter underveis og passe på kamera og videokonferansesystemet som stadig sviktet – gjorde ingen selvstendig vurdering av helseargumentet, selv om det var selve hovedsaken.

I stedet kjøpte dommeren bare alle påstander – uansett hvor ubegrunnet og løse de var – fra den formelle autoriteten, Lars Klæboe, DSA.

Klæboe er sikkert flink med statistikk anvendt på epidemiologiske studier, som er hans fag, men det garanterer ikke for helhetsforståelsen eller for upartiskheten: Klæboe er solid plantet i nettopp det ICNIRP-baserte fagmiljøet som alle saksøkerens fagvitner kritiserte. Det dreier seg samlet om uvitenskapelighet, fordummende men strategisk gunstige metodevalg, bransjetilknytninger, uetiske produktforsvarsstrategier og regelrett forskningsjuks. Som ansatt i DSA er Klæboe forpliktet til å forsvare DSA og det DSA bygger på. Utfra egen karriereinteresser vil han også gjøre det. Det er urimelig å forvente noe annet, selv under ed:

For eksempel husket Klæboe godt navnet på den store EU-finansierte REFLEX-undersøkelsen og hva den handlet om, nemlig å teste om celler reagerer på svake, pulsede, polariserte mikrobølger. Det gjorde de så absolutt, kunne man bekrefte i laboratoriene ved seks ulike universiteter. Det var en undersøkelse som sendte sjokkbølger gjennom bransjen og derfor måtte bekjempes. Men at det var dette REFLEX-undersøkelsen fant, det husket pussig nok ikke fagvitnet Klæboe i retten. – Hadde han gjort det, hadde han bekreftet at saksøkerne hadde rett, at helseinnvendingen slett ikke var grunnløs, og dermed sveket sin arbeidsgiver. Man biter ikke sin herres hånd, og de flestes verdensforståelse preges av omgivelsene man oppholder seg i og dem man omgås. Å vise svakhetene i de forståelsesmodellene ICNIRP-miljøet preger strålevernet med, var da også sentralt i vår bevisføring og dokumentasjon.

Desto større grunn for å løfte saken til lagmannsretten, der tre dommere og fagdommere vil lete etter svakheter og rettslige poeng, og vil bli nødt til å ta stilling til hva forskningen åpner for av mulige helse- og miljøvirkninger.

Hver uke dokumenterer nye forskningsfunn og flere miljøskapte helseplager at vår kritikk er rett. Klarer vi å vinne i lagmannsretten, er vi i ferd med å få snudd bevisbyrden motsatt vei – mot 5G, 6G, 7G og Tingenes Internett.

Såpass tillit til rettsstaten må vi ha at vi tror at den kan seire over autoritetstro, antikverte strålehygiene-tradisjoner, løse påstander og næringsinteresser. For hva er alternativet?

Store investeringer er gjort

I aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! og forløperne vi har håndtert, har det siden adv. Erling Grimstad ble engasjert våren 2018 og boka «Smartmålerne, jussen og helsa» kom ut, til nå påløpt kostnader på mer enn 3,6 millioner kroner. Da er kostnadene til dommen i Halden regnet med.

Dette beløpet er finansiert gjennom innsamlinger og gjennom enkelte større bidrag i hundretusenkronersklassen. Det omfatter en rekke juridiske utredninger og omfattende arbeid med gebyr- og andre klagesaker, og enkelte store utsendelser. Det er fritt for kontorutgifter, lønnskostnader, utgifter/inntekter til bokutgivelser, foredrag, eller andre «EMF-aktiviteter».

For denne store investeringen har vi fått mange positive resultater som vi nå kan bygge videre på. Se skryteliste sist i bloggposten. Grunninvesteringene er således gjort. Neste trinn blir vesentlig billigere.

Hva koster det å ta saken til lagmannsretten? Og er det realistisk?

Om vi kan få til en anke, avhenger først og fremst av penger – og om saksøkerne er villige.

Vi vil i hovedsak bruke samme bevismateriale og argumenter som i tingretten, men vi vil selvsagt styrke bevisførselen der vi var svakest. Advokatutgiftene er derfor begrenset. Vi skal gjøre noen tekniske tester, og vet omtrent kostnadene. Fagdommere og vitner skal ha honorarer.

Den som taper, betaler for fagdommerne, og kan bli nødt til å betale saksomkostningene til motparten – helt eller delvis. Dette gjelder også sakskostnadene fra saken da den gikk i tingretten. Den som vinner, kan altså få tilbake store deler av sine kostnader.

Finansieringen av en ankesak må være rimelig godt sikret før vi tar beslutningen. Ellers risikerer vi som driver dette, både hus å hjem.

Vi må samle inn én million kroner for å finansiere forberedelsene og selve rettssaken. Dessuten trenger vi garantier for én million for å verste fall å dekke motpartens sakskostnader og fagdommere. Å gi slike garantier er ikke for alle, men forhåpentligvis for mange nok.

Er dette realistisk? Dersom alle som har bidratt til Vi tar AMS-målerne for retten!, hadde bidratt med tusen kroner hver, hadde finansieringen vært i orden. Hadde vi i tillegg fått gjort alle i Facebook-gruppene som er opptatt av 5G, oppmerksomme på at en dom mot strålingen fra AMS-målerne har direkte overføringsverdi til 5G, helse og miljø, burde finansieringen være den letteste sak av verden!

Og hva med folk som er opptatt av fugledød og insektsdød fra mobilmaster, WiFi, bilradar og slikt? De har ingen mulighet for å lykkes ved å gå rett på telekombransjen. I stedet må de ta mange små skritt. Kampen om AMS-målerne og helserisikoen er ett slikt skritt. Kan vi nå fram til dem? Det må i så fall bidragsyterne hjelpe til med.

Konklusjon

  1. Det er behov for en anke.
  2. En anke kan forhåpentligvis finansieres.
  3. Det betyr at vi må forsøke. Vi ber derfor alle om å melde seg på.

Du blir med ved å gi ditt tilsagn i skjemaet over.

Hvorfor organiserer vi denne saken?

Det sier i grunnen seg selv: Verken vi eller våre barn kan leve med et samfunn der rettsvesenet hevder at helse- og miljøproblemene fra mikrobølgestråling ikke er noe problem – stikk i strid med forskning og erfaring.

Vi kan ikke vente til alle ser skadevirkningene rundt seg. Det gjør de ikke før de «skifter ut kartet». Det tar tid, inntil det plutselig skjer. Den prosessen skal vi bidra til – fordi den er så viktig, uansett om vi vinner i morgen, eller først etter flere nye trinn:

Vi skal igjennom det samme løpet som skjedde med tobakk, amalgam, bly, asbest, PCB og glyfosat. Det tar tid. Så god tid som den gang, har vi ikke, for hver ny «bølge» slår inn raskere og kraftigere i en globalisert verden der teknologiutviklingen stadig skyter fart.

Vi kan tro på at det trengs andre aksjonsformer, og mange forsøker med dem, både i Norge og i andre land, men ett av verktøyene – det juridiske – må vi uansett følge for å få resultater. Og da må vi jobbe skritt for skritt:

Som en start må vi få gjennomslag for at helseproblemet er «ikke åpenbart grunnløst», men tvert imot grundig dokumentert og helt vesentlig for en betydelig og økende del av dette landets befolkning. Derfor tar vi på oss jobben – og så må du gjøre din del!

 

Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten!

 

Einar Flydal og Torleif Dønnestad, den 13. juni 2021

PDF-versjon med skjema du kan skrive ut for folk som ikke kan bruke skjerm: EFlydal-TDonnestad-20210613-AMS-5G-6G-7G-og-Tingenes-Internett-Blir-du-med-pa-anke-til-lagmannsretten.pdf

Tillegg: Vår skryteliste over oppnådde resultater

Mange andre har gjort sitt i arbeidet for å få helse- og miljøvirkningene fra EMF på dagsorden, men aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har gjort en vesentlig innsats for følgende resultater de siste få årene:

  • Vi har fått en rettslig kjennelse der det slås fast at el-overfølsomhet er et reelt fenomen, frambrakt fysiologisk av eksponering for elektromagnetiske felt.
  • Vi har fått utviklet kompetanse om stråling, helse og miljø hos minst tre advokatkontorer.
  • Strålevernet (DSA) har omsider sett seg nødt til å opprette et Nasjonalt samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse. I dette forumet for forvaltningen ser vi at DSAs linje utfordres av helsevesenets representanter. (DSA har riktignok sekretariatet og kontrollen.)
  • Helsemyndighetene insisterer på gjeldende politikk, som er at helseplager fra EMF ikke kan oppstå, og NVE/RME holder fast på at helsevirkningene ikke er deres bord. Men uformelt tror vi de har begynt å erkjenne at de akutte helseplagene fra AMS-målerne er realiteter som har med biofysikk å gjøre. Historien med fibromyalgi og amalgam gjentar seg langsomt …
  • En langt større del av befolkningen er blitt kjent med helse- og miljøkonsekvenser av mikrobølget stråling og av skitten strøm.
  • Vårt dokumentasjonsarbeid har ført til flere bøker om emnet, en flom av klager og høringsuttalelser i offentlige saker som gjelder EMF, en rekke avisoppslag og svært mange debattinnlegg i nettavisene.
  • AMS-saken har bidratt sterkt til at et sted mellom fem og sju tusen husstander nå har fritak fra AMS-målernes mikrobølgesendere på grunn av helseplager – til tross for at myndigheter og nettselskapene har hevdet at de er risikofrie, og helsemyndighetene og nettselskapene har gjort fritak vanskelige å oppnå.
  • Vi har vunnet seks saker i tingretten mot nettselskaper, men uten å få helsespørsmålet rettslig avgjort: Nettselskapene trakk seg for å slippe fellende dom.
  • Vi fikk den 19.-21. mai i år omsider i stand det som har vært aksjonens hovedmål: en omfattende og grundig forberedt pilotsak. Men kjennelsen ble en stor skuffelse. Oppsiden med dommen er at den gir et godt utgangspunkt for å vinne fram i høyere instans.
  • Vi har vunnet fram på flere punkter omkring gebyrene og tariffene for ikke å ha AMS-måler.

— o —