Folkemord heter “genocid” på engelsk (fra latin: genus for art/rase og cidere: å drepe/utrydde).
Nå er den engelske betegnelsen “ecocide” lansert, leste jeg i VG i går, 27.7. Altså “økocid” – mord på økologiske systemer, eller livssystemer. Et passende norsk ord ville vel bli økologi-mord.
Juristen Philippe Sands står bak lanseringen av dette begrepet. Han var for mange år siden helt sentral for å få begrepet om folkemord inn i det internasjonale rettssystemet. I dag virker det selvsagt, men det gjorde det ikke den gang.
Har du ikke lest boka hans, Tilbake til Lemberg, har du et godt påskudd nå. Lemberg er det navnet byen bar under Østerrike-Ungarn og fortsatt har på tysk. I dag heter den Lviv (ukrainsk) og ligger i Vestukraina. Tidligere var den for hovedstad å regne i regionen Galizia. Byen har også hatt sine navn på polsk (Lwów) og latin (Leopoldi), alt etter hvilken stat den har tilhørt. (Jeg har vært der et par-tre ganger, og kan forsikre om at byen er vel verd et turistbesøk…)
I boka skildrer Philippe Sands sin familiehistorie, som altså er knyttet til Lemberg. Men først og fremst skildrer han hvordan folkemord-begrepet ble skapt og etablert som juridisk begrep. I dag dømmes folk til livsvarig fengsel ved krigsforbryterdomstolen i Haag for folkemord. Det regnes som selvsagt at domstoler kan behandle skyldspørsmål, avgi dom og pålegge straff i slike saker.
Nå er det altså på høy tid, i følge Sands, å få etablert et tilsvarende juridisk begrep for drap på økosystemer. Og selvsagt får han – i følge VG-artikkelen – tilslutning fra miljøorganisasjoner i hele Norden. De samarbeider om å reise saker mot sine stater for økocid, altså “økologi-mord”. Siden Natur & Ungdom ikke har nådd fram i Høyesterett, vil de nå fremme saken for menneskerettsdomstolen i Strasbourg, ennå før drap på økosystemer er etablert som juridisk størrelse.
Da jeg leste VG-artikkelen, kunne jeg selvsagt ikke la være å tenke på at den tid nok kommer, da miljøorganisasjonene ikke bare interesserer seg for kjemisk forurensning, men også tar opp det elektromagnetiske livsmiljøet:
Vi vet i dag at menneskeskapte aktiviteter forstyrrer det på så alvorlig vis at det bryter ned livets betingelser, f.eks. for insekter, så vel som for andre dyr som orienterer seg utfra naturlige elektromagnetiske felt – og de er svært mange. Vi vet også at grunnleggende biologiske mekanismer forstyrres på måter som sprer et tynt slør – “elektrotåka” – av økt helserisiko over befolkningen. Og vi vet at enkelte lettere får akutte helseplager av dette, enn det andre gjør. (Dokumentasjon finner du f.eks. HER og HER.)
Slik virksomhet kvalifiserer altså til betegnelsen “økologi-mord” – eller økocid, slik den internasjonalt kjente juristen Sands ser det.
Så langt sitter innrømmelsene av at det er slik, ennå langt inne i de nasjonale og internasjonale organer som styringsverket baserer seg på, selv om de alle har forstått at her er det noe som snart detter ut av skapet: Alle har de historier og prosjekter og karrierer som krever at de forsøker å bevare dagens oppfatninger. (Det gjøres i hovedsak ved å stille urealistiske beviskrav.) Men bevismaterialet presser seg på, øker hver uke, og fører til rettssaker rundt i verden. Før eller siden bryter noen gjennom.
Anken av Halden-saken er svært avgrenset og beskjeden i et slikt perspektiv. Den dreier seg bare om å få gjennomslag for at helseargumentet mot mikrobølgene fra AMS-målere ikke er en “åpenbart grunnløs” innvending.
Under ser du status for finansieringen: Vi er på rett kurs, og ser ut til å nå målet om 100% finansiering før ankefristen, som er 30. august.
Einar Flydal, den 28. juli 2021
PS. Du kan bidra på flere måter til anken: dele denne bloggposten, tipse miljøvernere og andre, gi tilsagn om å bidra økonomisk, eller betale inn et bidrag til aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten!
