Alice i Eventyrland, insekter, økende miljøutarming og grenser…

Trøtt av valgkamp? Ta en titt på litt av den tyske: Den er for lengst i gang, og som i Norge er klimakrisen på dagsorden. Men den store tyske opplysningsorganisasjonen diagnose:funk hevder at politikerne oppfører seg som i Eventyrlandet som Alice havnet i: 

For varmere klima er bare en begrenset del av den gradvise ødeleggelsen av livsmiljøet. Vi lar for tida CO2-utslipp få hele oppmerksomheten, og alle partiene tror visst at nøkkelen til «det grønne skiftet» er økt digitalisering og «fullektrifisering». 

Så enkelt er det dessverre ikke.

Elefanten i rommet, sier diagnose:funk, er alle de andre faktorene – miljøstressorene – som fører til at over en million arter er truet. Blant de fremste er nå elektromagnetiske felt – særlig de lavfrekvente pulsene som skapes av menneskeskapt mikrobølgestråling, og som vi sprer fra mobilmastene selv der vi lager naturparker for å bevare naturen upåvirket. Dagens grenseverdier er konstruert slik at virkningen av pulsene ikke fanges opp.

Vi har visst i flere tiår at de lavfrekvente pulsene er miljøstressorer som forstyrrer biologien selv når disse pulsene er svært svake, langt under de grenser som strålevernet i Vesten opererer med. Og vi har for eksempel fått det bekreftet gjennom det store EU-prosjektet REFLEX, som fant at pulsene skapte DNA-brudd, som betyr økt kreftrisiko.

Vi har også visst at noen reagerer akutt på pulsene. Symptomene deres klassifiseres som utslett, hodepine, søvnløshet, utmattelse, hjerteflimmer, eller noe annet. Det er mer legitimt i helsevesenet enn el-overfølsomhet.

Andre reagerer først etter mange år, og får ulike diagnoser som kreft eller diabetes, som du kunne lese litt om i bloggpost 13.09.2021, eller autoimmun lidelse. Eller andre diagnoser som tyder på at et av kroppens reguleringssystemer ikke lenger klarer å kompensere for den stadige belastningen fra denne miljøstressoren – i mer eller mindre samspill med de andre som måtte være der.

Derfor forsøker altså diagnose:funk å få mikrobølgene og digitaliseringen (som skaper pulser rundt ledningsnettene) inn i valgkampen. De blir, som i Norge, møtt med at «ingen skade er påvist». Politikerne vil nok helst ikke vite noe om temaet, for det er et miljøtema det er vanskelig å gjøre noe med, og det er ikke populært nok – ennå.

Ingen mangel på kunnskap, men samtidig er mangelen stor

Du finner gjennomgått og forklart flere enn 100 ulike mekanismer bak slike skader i (Horsevad 2015). Men med 5G, 6G og 7G skal man ta i bruk høyere frekvenser for å få mer kapasitet. Bruk av høyere frekvenser åpner i seg selv for nye påvirkningsveier.

Spekteret for ikke-ioniserende stråling, etter Oberfeld 2005 (diagnose-funk)

Med høyere frekvenser får man høyere energinivåer, og med større trafikk får man mer lavfrekvent pulsing. Også dette åpner for ukjente virkningsveier.

Digitaliseringsbølgen er satt i gang uten kunnskap om de helse- og miljømessige konsekvensene. Virkningene har aldri vært kartlagt. Tre ferske utredninger for EU-parlamentet har påpekt at her vet man ganske enkelt ikke hva man driver med, fordi det ikke er forsket på virkningene, men at det grunnlaget man alt har, bør vekke bekymring (se bloggpost 06.09.2021 og 12.03.2020 for omtaler).

Selve troen på at virkninger fra stråling er noe som man kan forske seg ferdig på og dermed avklare hva som ikke er skadelig, er i seg selv feilslått. For kombinasjonsvirkningene og påvirkningsmulighetene er ganske enkelt uendelige:

Elektromagnetiske felt (EMF) binder all materie sammen. Noen bindinger er svake, noen er sterkere. Derfor er det ingen grenser for hva som kan forstyrres på en eller annen måte når pulser og bølger begynner å riste, trekke og dra i molekyler og atomer. For eksempel kan pulsene fra en Aidon-målers signaler gradvis sette cellenes kalsiumkanaler på vidt gap, slik forskningen til biologen Panagopoulos og fysikeren Scheler har vist (bloggpost 07.05.2021). En hel Pandoras eske av helsevirkninger på mennesker og dyr følger som mulige resultater, bare via en enkelt mekanisme – overproduksjon av oksidanter (kalt ROS/Reactive Oxicant Species i medisinfaget). Denne ene mekanismen – åpningen av cellenes kalsiumkanaler, med oksidantproduksjon som resultat – kan forklare en rekke «uforklarte lidelser». Det har vært klart siden rundt 2006, og med artikkelen (Pall 2013) fikk verden for alvor øynene opp for at EMF kunne være en slik utløsende miljøstressor. Bortsett fra i Strålevernet i land som Norge og Tyskland, som blindt følger stiftelsen ICNIRPs anbefalinger som enkelt sagt kjøpte seg til en distribusjonskanal gjennom WHO, i stedet for å følge kunnskapsstatus. (Syns du påstanden høres drøy ut? Les (Butler 2021).)

En laboratorietest under idealbetingelser, der man bare tester én miljøstressor om gangen, forteller derfor bare om virkningene under laboratoriets betingelser, men ikke om virkelighetens verden har flere og sterkere virkninger å by på. Fant man virkninger, viser det at de kan skje også utenfor laboratoriet. Om man ikke fant noen virkning, forteller det enkelt sagt ingenting og virkningene i en eller annen spesifikk virkelig situasjon utenfor laboratoriets vegger.

Derfor er også «forskningsmarkedet» uendelig stort: Det kommer da også stadig nye forskningsartikler som viser skadevirkninger på mennesker eller dyr. Et par nye artikler om insekter som skades av EMF har nettopp sett dagens lys:

To nye forskningsrapporter om bier

(Lupi m.fl. 2021) handler om fire honningbi-kolonier som over tid ble utsatt for flere insektsgifter, i tillegg til EMF fra høyspentledninger, mobilbasestasjoner, etc. Så målte forskerne virkningene på en lang rekke biologiske indikatorer, blant annet bicellenes oksidantproduksjon. Resultatene ble omtrent slik vi kunne vente – et variert spekter av skadevirkninger, og verst der det var verst med miljøstressorer.

(Sherpherd m.fl. 2021) handler også om honningbier som ble utsatt EMF-eksponering, men her virker det ved første øyekast som om resultatet ble motsatt – inntil vi forstår at de to studiene ikke er særlig sammenliknbare:

Sherpherd m.fl. testet for de ekstra lave frekvensene fra – NB! upulset – husholdningsstrøm (50 Hz). Det førte likefullt til at biene fikk diverse læringsproblemer, i tråd med det andre forskere har funnet. Men når de samtidig fikk en viss dose av et insektsdreper, mildnet virkningen av EMF-eksponeringen. Forsøket viser altså at miljøstressorer kan motvirke hverandres virkninger.

Ingen enkle grenseverdier

Sammenhengene er altså kompliserte, og de er slett ikke slik at de ordner seg langs en enkel skala fra «ikke-skadelig» til «skadelig» ettersom eksponeringen av en enkelt faktor øker.

Våre grenseverdier er basert på en slik én-faktor-forklaring, nemlig oppvarming av vev, og myten om at det holder, opprettholdes ved å benekte forskningsfunn som viser noe annet.

Det er solid grunn for å kaste hele grenseverdienes én-faktor-baserte dose-respons-forutsetninger på båten – altså at risikoen øker med én enkelt faktor, og at det i virkelighetens situasjoner i det hele tatt fins en trygg nedre grense som kan måles på bare én faktor om gangen.

Verden er bare ikke slik… Derfor er forestillingene om at digitalisering og elektrifisering kan vokse inn i himmelen, basert på en fiksjon. Slike forestillinger sørger nå for at livsmiljøet utarmes og forverres. Tyskerne i diagnose:funk har skjønt det. Det er bare bransjen og strålevernet som holder igjen, og skaper sin versjon av Alice i Eventyrland.

 

Einar Flydal, den 16. september 2021

PDF-versjon: EFlydal-20210916-Alice-i-Eventyrland-insekter-okende-miljoutarming.pdf

Referanser

Butler, Tom: Wireless Technologies and the Risk of Adverse Health Effects in Society: A Retrospective Ethical Risk Analysis of Health and Safety Guidelines, Working Paper, Univ. of Cork, 2021, PDF-notat, https://bit.ly/3bUPHto

Horsevad, Kim: Kortlægning af Bioreaktivitet for Mikrobølger i nontermiske Intensiteter, Saxo, 2015, kan bestilles fra Akademika

Lupi, D.; Palamara Mesiano, M.; Adani, A.; Benocci, R.; Giacchini, R.; Parenti, P.; Zambon, G.; Lavazza, A.; Boniotti, M.B.; Bassi, S..
Combined Effects of Pesticides and Electromagnetic-Fields on Honeybees: Multi-Stress Exposure. Insects 2021, 12, 716. https://doi.org/10.3390/insects12080716

Pall ML.  2013  Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects. J Cell Mol Med 17:958-965.

S. Shepherd, M.A.P. Lima, E.E. Oliveira, S.M. Sharkh, H. Aonuma, C.W. Jackson, P.L. Newland. Sublethal neonicotinoid exposure attenuates the effects of electromagnetic fields on honey bee flight and learning, https://doi.org/10.1016/j.envadv.2021.100051

 

Mer lesestoff finner du her: https://einarflydal.com/utredninger-boker-m-m-a-laste-ned-bestille/