Som vitne fra nettkundenes side kan jeg ikke referere annet enn det følgende fra dagens program den andre dagen i retten:
Forbud mot lyd- og bildeoverføring fra salen ble opprettholdt. Tirsdagen ble mer variert dag:
Elvia fullførte sitt innledningsforedrag. Jeg merket meg spesielt at han viste til WHOs rammeverk for forskningsevalueringer fra 2006 (Framework for developing health-based standards), ICNIRPs retningslinjer fra 2020, FHI-rapport 2012:3 og det svenske strålevernets vitenskapelige komité for ikke-ioniserende stråling sin rapport fra 2021. Han siterte omfattende, særlig fra ICNIRPs retningslinjer, og viste til at alle disse dokumentene viser at det foretas omfattende, grundige vurderinger av forskningen, og at strålevernet bygger på vitenskapelig metode, og at det derfor er i trygge hender.
Dernest fikk vi partsforklaringer fra to av saksøkerne, Mona Storm Andersen og Gillian Reynes Godtfredsen. De redegjorde om sin helse, hvordan de langsomt forsto hva som er årsak til el-overfølsomheten de har, og hvordan de lever med dette.
Advokaten til partshjelper Energi Norge holdt også sitt innledningsforedrag. Der ble det lagt vekt på at næringen er en monopolnæring underlagt strenge pålegg, og at utskiftning av AMS-målere gjøres etter pålegg fra myndigheten (NVE) og har stor betydning for bransjen og for samfunnet.
Energi Norge støtter Elvia i kravet om at nettselskapene generelt må sikres adgang til eget utstyr og rett til å installere nye målere. Energi Norge mener at saksøkerne har brakt en egentlig politisk sak inn for retten, og har “vidløftiggjort” den.
Ulf Møller, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, forklarte seg om skitten strøm, som han mente var et stort problem i strømnettet, men som vi bare må leve med, siden all moderne elektronikk skaper skitten strøm, og den sprer seg gjennom strømnettet, også fra nabolaget. På samme måte som i tingretten i fjor, nevnte han at det er viktig å hensynta el-overfølsomme. Men han mente at kunder som ønsker å gjøre noe med skitten strøm, må iverksette tiltak selv, som f.eks. skilletrafoer, filtre og annet. Dessuten mente han at slike løsninger har liten virkning, ettersom man får skitten strøm inne i huset også fra alt moderne elektroniske utstyr, og at tillegget man får fra en AMS-måler (også en uten sender), er minimalt.
Så holdt jeg min forklaring, der jeg først og fremst la vekt på å forklare enkelte nøkkeltema som trengs for å forstå de faglige forklaringene. Jeg viste til den enorme veksten i eksponering over de siste 70 år, og fremhevet den sentrale rollen elektriske ladninger og svake pulser spiller for alt liv, og hvordan dette ikke er hensyntatt i retningslinjene for strålevernet: Grenseverdiene baserer seg ensidig på oppvarmingsskader (fra radiofrekvenser) og for indusering av nervesignaler (fra lave frekvenser), mens den sterke biologiske virkningen fra den lavfrekvente pulsingen som oppstår i alle radiosignaler, ikke regnes med fordi den ikke bidrar til oppvarming. Jeg understreket også at selv alle de kildene som ble vist til av Elvia som bevis, åpner for at det kan være helsevirkninger som ikke er tatt med i deres vurderinger. Jeg forklarte dagens situasjon ved å vise til forskningstradisjoner innen strålehygiene-tradisjonen, et internasjonalt sett av institusjoner som vedlikeholder tradisjonen, og sterke økonomiske og andre interesser.
Else Nordhagen analyserte som fagvitne metodikken som benyttes av de utredningene som Elvia har lagt fram som bevis. Hun viste til at deres vurderinger av forskningen bygger på om det enkelte forskningsarbeidet bidrar til å fastsette kvantifiserte terskelverdier for hvor mye energi som skal til før skade oppstår. Dette er strålehygiene-fagets tradisjonelle tankesett. All forskning som ikke gir slik informasjon, vurderes som ikke god nok for det som skal vurderes, selv om utvalgene forklarer at det godt kan være reelle funn de dermed avviser. F.eks. avviser de konsekvent alle epidemiologiske undersøkelser, siden de ikke kan inneholde gode målinger med full kontroll. Else Nordhagen viste således at disse rapportene egentlig ikke vurderer helserisiko, men bare om det kan fastsettes en klar dosimetri, altså en skadeterskel målt ved hjelp av energiintensitet og/eller temperaturstigning. For å foreta helserisikovurderinger må man bruke andre sorteringsmetoder, der man ikke legger inn en slik forutsetning.
Det var 3-4 tilhørere i salen. Den ene var en journalist fra steigan.no. Det er synd at temaet ikke vekker interesse også i andre medier, ettersom det gjelder både helse og miljø, som jo er alle partiers hjertesaker…
Arnt Inge Vistnes, pensjonert univ.lektor og fysiker, var til stede. Sammen med Lars Klæboe er han saksøktes vitne og medhjelper i saken. Vistnes har skrevet et kapittel i en lærebok om strøm som du kan finne interessant. Det kan lastes ned flere steder på nettet, og du finner den omtalt her: https://einarflydal.com/har-du-lest-arnt-inge-vistnes-electromagnetics-at-home/
Salen er åpen for publikum og det er 20 plasser. WiFi er ikke slått av.
Saken heter 21-136295ASD-BORG/02 Negativt fastsettelsessøksmål for at nettselskap ikke skal avbryte overføring av elektrisk energi. Den foregår 5. til 9. september kl. 09:00 – 15:00, i sal K21, Keysers gate 13, Oslo. Saken går for åpne dører.
Programmet onsdag 7. sept. er som følger:
Onsdag 7. sept.:
09:00 – 10:00 Ankende part sakkyndig vitne – prof. Beatrice Golomb
10:00 – 10:10 Pause
10:10 – 11:10 Ankende part sakkyndig vitne – Odd Magne Hjortland, EMF Consult AS
11:10 – 11:40 Lunch
11:40 – 12:20 Ankemotpart sakkyndig vitne, Mats Møller Bæren, NKOM
12:20 – 13:00 Ankemotpart sakkyndig vitne, Roger Berget, teknisk leder, Nemko
13:00 – 13:10 Pause
13:10 – 14:10 Ankende part sakkyndig vitne – prof. David Carpenter
14:10 – 15:00 Ankende part sakkyndig vitne – prof. em. Magda Havas
Har du noen meningsytringer i sakens anledning, så send dem heller til meg enn til noen av partene! https://einarflydal.com/hjelp/
Einar Flydal, den 7. september 2022
PDF-versjon: EFlydal-20220907-AMS-saken-i-lagmannsretten-Her-er-referatet-fra-tirsdag-6.9.pdf