Fredag 9. september var rettsakens siste dag. Det var nå dagen for partenes oppsummeringer av saken, for en kort replikkveksling mellom advokatene, og avslutning.
Selv om jeg selv har vært engasjert på den ene siden og dagen i høy grad var preget av juridiske resonnementer som jeg ellers har overlatt til andre både i tingretten og foran ankesaken, skal jeg forsøke å gi et kort og nøytralt referat.
Denne siste dagen var det fire-fem tilhørere i salen. Journalisten fra steigan.no var nå vekk, og det samme var en dame fra DSA og partsmedhjelperne og fagvitnene på Elvias side, Arnt Inge Vistnes og Lars Klæboe. Igjen i salen var Elvias målersjef, Elvias advokat og Energi Norges advokat, saksøkernes advokat og jeg.
Det er jo synd at rettsaken ikke har vakt større interesse i medierne og blant folk, ettersom saken gjelder både helse, miljø, og manges hverdagsliv:
Sett i saksøkersidens perspektiv, trengs det både en løsning som verner dem mot helseplager fra de nye AMS-målerne, og langt mer informasjon om helse- og miljøvirkningene, slik at vi generelt kan få strålingsnivået ned på et nivå som reduserer helseskadene det gir.
Sett i Elvias og nettselskapenes perspektiv, trenger nettselskapene adgang til å få skiftet ut målere så de får gjort jobben som NVE har pålagt dem, og så trengs det opplysning så ikke folk får vrangforestillinger og angst av å tro at strålingen fra AMS-målere og andre av hverdagens kilder kan være helseskadelig.
Siste dags oppsummering ga en ganske god oversikt over hvor saken sto før dommerne trakk seg tilbake og skal utforme dommen. Dom skal etter reglene komme innen to måneder, en det kan gjerne ta lengre tid.
Her følger – så godt jeg forstår jussen – min knappe oppsummering av partenes oppsummering i prosedyren fredag, først saksøkernes advokat, Hugo P. Matre:
Min oppsummering av saksøkersidens prosedyre
Saken gjelder 1) om nettselskapet har lov til å stenge strømmen til nettkundene, som med helseinnvendinger nekter å få installert ny måler, og 2) om Elvia skal ha adgang til tvangsinstallasjon.
Adv. Matre gikk først gjennom sakens faktum og deretter jussen:
To av saksøkerne har i sine partsforklaringer vist at de her store helseplager som de blant annet kan knytte til AMS-målere, og i alle fall for den ene av dem sin del, til «skitten strøm» (et bransjeutrykk for ledningsbundet spenningsstøy).
Saksøktes partsforklaringer har vist at Elvia og Energi Norge ikke gjør helsevurderinger, men følger tekniske standarder.
Saksøkersiden har lagt fram omfattende bevis i form av forskningsartikler, litteraturgjennomganger (metastudier) m.m. og supplert med sakkyndige vitneforklaringer. Oksidativt stress utløst av EMF (elektromagnetiske felt/stråling) har vært utpekt som en hovedforklaring på et bredt spekter helseplager, selv om strålingen er svak, dvs. ikke kan gi skader gjennom oppvarming, og til dels særdeles svak.
Saksøktes fagvitner har vist til at el-overfølsomhet er en bit av et bredt spekter medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) som for tiden er i sterk vekst i samfunnet. Helsevesenet knytter dem til angst og tilbyr kognitiv terapi i mangel av andre alternativer.
Saksøktes fagvitner hevder at strålingen i omgivelsene er for svake til at den kan være årsaken, og at dette også gjelder lavfrekvent pulsing (ELF). De hevder også at man ikke kan trekke konklusjoner når deler av forskningen gjør funn mens andre ikke gjør det, og at man ikke kan trekke konklusjoner utfra subjektive opplevelser. De fremhever at forventninger kan gi store helsevirkninger (bl.a. nocebo).
Om så skulle være tilfelle hos enkelte, er for øvrig angst for strålingen AMS-måler i seg selv en legitim fritaksgrunn.
Saksøkernes fagvitner hevder at dagens eksponeringsbilde inneholder mange menneskeskapte svake kilder til stråling som er polarisert, koordinert og pulset, og derfor virker relativt kraftigere enn naturlig bakgrunnsstråling. Vanlig samlet mikrobølget stråling i omgivelsene er nå dessuten blitt rundt 10 000 000 000 000 000 000 ganger sterkere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen.
Saksøkernes fagvitner hevder videre at all radiokommunikasjon inneholder lavfrekvente pulser (ELF). Omfattende forskning viser at denne strålingen gir negative helsevirkninger, særlig gjennom å åpne ionekanaler og øke cellers oksidanter (ROS), og selv om den er svært svak og kommer som skitten strøm. Mange land har fastsatt langt lavere grenseverdier enn vi har i Norge, som bruker som grenseverdier de referanseverdier som ICNIRP anbefaler for å verne mot oppvarmingsskader (ved radiofrekvenser) og ekstra nervepulser (ved lave frekvenser).
Saksøkernes fagvitner viser til at alle saksøktes framlagte bevis i form av utredninger stiller seg åpne for at det kan finnes helseskadelige virkninger som utredningene ikke fanger opp. Disse utredningene sorterer forskningen utfra om den kan brukes til å fastsette terskelverdier for energiintensiteten som skal til for å gi skader. Helsevirkninger som skjer ved eksponering under oppvarmingsgrensen (eller nervestimuleringsgrensen), har ikke et dose-respons-forhold som samsvarer med en slik terskel, og blir dermed lagt til side og overlatt til andre å undersøke, og teller ikke med i vurderingene. Disse utredningene konkluderer derfor utfra oppvarmingsrisiko, og ikke utfra helserisiko. Metodikken er angitt av ICNIRP (2002) og følges av den delen av WHO som følger ICNIRP (The International EMF Project) og som bemannes i vesentlig grad med ICNIRP-medlemmer. Det samme gjelder de utvalgsrapporter som norsk strålevernpolitikk baserer seg på.
Saksøkersidens fagvitner viste at el-overfølsomhet klart kan koples årsaksmessig til EMF, at alminnelige beviskrav er tilfredsstilt (Hill-kriteriene), og at AMS-målere i undersøkelser viser seg å være ekstra belastende og en vesentlig utløser av el-overfølsomhet. Videre at det er stor individuell variasjon, både i følsomhet og i hvordan og hvor raskt symptomer kommer.
De tekniske fagvitnene viste at NKOM og Nemko kun vurderer tekniske egenskaper og forskriftskrav, ikke helse. EMF Consult vurderer i sine målinger ikke helse, men viser måleresultatene opp mot standarder som refererer til helsevirkninger, både ICNIRPs og andre. Det er påvist vesentlig spenningsstøy i områder utenfor det som de tekniske standardene dekker, og mens andre kilder kan fjernes, skal måleren ikke slås av.
Det er sprikende og til dels meget motstridende vurderinger blant fagfolk, både om relevante forskningsmetoder, premisser for disse, og om vurderinger av helsemessige virkninger og beviskriterier. Ett fagvitne viser til at flertallet av fagfellevurderte forskningsartikler påviser biologiske negative helsevirkninger ved eksponeringer for svak stråling, mens et annet fagvitne hevder at slikt ikke er sikkert nok påvist, og et tredje fagvitne (Vistnes) fremholder at selv etter 50 års forskning er det ingen enighet.
Adv. Matre trakk den slutningen at utfra dette kan ikke helseinnvendingene være åpenbart grunnløse, som er kravet i Forbrukerkjøpsloven for å kunne stenge strømmen.
Og dermed er vi over på saksøkersidens framstilling av jussen, og her må jeg nøye meg med å framstille hovedmomentene i argumentasjonen, så langt jeg forstår den:
- Nettselskapet har leveringsplikt i hht Energiloven.
- Forbrukerkjøpslovens §48 a forbyr stengning av strømmen med mindre innvendingene er åpenbart grunnløse, og det er de ikke.
- Stengningsretten er bare ment brukt ved betalingsmislighold, og det er ikke tilfelle her.
- Det foreligger ikke kontraktsbrudd, og hvis retten skulle mene at det er tilfelle, er det uansett i vesentlig.
- Måleren og kabling fram til den er nettselskapets eiendom og nettselskapet har rett til å få adgang for kontroll og nødvendig arbeid og utskifting.
- Det er en forutsetning i den samlede regulering at det ikke installeres helsefarlig utstyr.
- Nettselskapet hindres ikke i vedlikehold, bare i å skifte måler til en som gir vesentlig risiko for helseskader. Å stenge strømmen er uansett et uforholdsmessig stort inngrep.
- Hovedårsaken til helserisikoen er nettselskapets teknologivalg: AMS krever bare innrapportering én gang per døgn. Kravet kunne vært innfridd med utstyr som er kablet (i deler av nettverket), eller som f. eks. bare sender én gang per døgn og når det oppstår feil, i stedet for å sende pulser kontinuerlig døgnet rundt. Og målerne kunne produsert mindre skitten strøm, eller vært utstyrt med bedre støyfilter.
- Legeattest har fra NVEs side vært et eksempel på tilfredsstillende dokumentasjon for fritak fra AMS. Nettselskapet godtar bare legeattest, men legeattest har i praksis vært svært vanskelig å få på grunn av Helsedirektoratets forbud overfor leger om å angi at pasienten blir syk av strålingen fra AMS-målere, et forbud som de fleste har tolket som et generelt forbud mot å skrive attester til bruk for fritak fra AMS. Flere av saksøkerne har vært forhindret fra å skaffe seg legeattest.
- Sivilombudsmannen har pekt på at nettkundene er blitt satt i en situasjon der ulike etater og organer har gjort det svært vanskelig for dem.
- Beviskrav og bevisplikt er skjevt fordelt i denne saken: Nettkundene skal bare bevise at helseinnvendingene ikke er åpenbart grunnløse, mens Elvia må bevise at det er de. Dette har Elvia ikke gjort.
- Dommen vil ha stor betydning ikke bare for saksøkerne, men for andre saker som kan komme til å belaste rettsvesenet og partene.
- Domstolen er et overprøvingsorgan. Den må overprøve myndighetene, ikke som i tingretten legge myndighetenes syn til grunn. Domstolen anmodes derfor sterkt om å ta stilling til bevisene med tanke på om helseinnvendingene er åpenbart grunnløse.
- Det foreligger norsk dom og utenlandske dommer der det slås fast at det foreligger helserisiko ved eksponering for EMF også under oppvarmingsgrensen.
Adv. Matre konkluderte dermed med at vilkårene for å kunne stenge strømmen hos saksøkerne ikke er innfridd.
Saksøktesidens motsøksmål her i ankesaken blitt avgrenset til å få tilgang til å installere ny måler hos saksøkerne – med eller uten AMS, alt ettersom det foreligger legeerklæringer.
Adv. Matre argumenterte mot dette for det første med at siden det ikke foreligger kontraktsbrudd, har ikke Elvia noe å kreve fullbyrdet, og an uansett kan ikke Elvia kreve dom for kreditorforpliktelser – og dette må jeg innrømme at jeg faller av i den juridiske diskusjonen.
For det andre argumenterte adv. Matre med det ikke fins hjemmel for å kreve tvangsfullbyrdelse, og at dersom Elvia skulle få medhold rett til tvangsfullbyrdelse, ville det – siden det er et så inngripende fysisk og psykisk tiltak – reise spørsmål opp mot Grunnlovens §102 og EMK §8 (den europeiske menneskerettighetskonvensjonen).
Saksøkernes påstand ble dermed den samme som i sluttforedraget, som kort sagt går ut på at nettselskapet ikke kan stenge strømmen, og ikke skal kunne tvinge seg til å skifte ut måler med en måler som gir risiko for helseskader / -plager.
Min oppsummering av saksøktesidens prosedyre
Elvias advokat Aksel S. Tannum prosedyre har jeg forsøkt å oppsummere i det følgende. Deretter følger min oppsumering av prosedyren til Energi Norges advokat Mari Reitzel Bjerke.
Adv. Tannum altså først:
Saksøkersiden har lagt opp saken prinsipielt for å få slått fast en årsakssammenheng mellom installasjon av AMS-måler – med eller uten kommunikasjon – og diverse helsevirkninger. Det er gitt lite informasjon om de faktiske forholdene rundt nettkundene. De kommer i annen rekke, fordi det egentlige bakenforliggende motivet er å få en domstols syn på strålevernforvaltningen i Norge, med de konsekvenser det kan ha på andre områder enn AMS-målerne og for andre enn saksøkerne.
Saken burde vært anlagt mot staten, om den overhodet egner seg for behandling ved en domstol.
Elvia tar som utgangspunkt at strålevernet i Norge er godt ivaretatt, og saken dreier seg da for Elvia om nettselskapet har de virkemidlene som trengs for å eie og drive nettanlegg effektivt og sikkert og i tråd med forskriftsverket.
Elvia har behov for tilgang til egne målere. Elvia mener at selskapet har rett til å bruke stenging av strømmen som virkemiddel for å få tilgang til egne målere (forutsatt at stengning ikke medfører fare for liv, helse eller betydelig tingskade).
Til sakens faktum: Kan vi stole på myndighetene?
Ja. Strålevern er komplisert og bygger på mange fag. Det ivaretas av nasjonale og internasjonale myndigheter og ekspertutvalg i tett samarbeid.
Grenseverdier fastsettes ikke bare utfra temperaturgrense. Alle typer funn vurderes. Man legger inn en reduksjonsfaktor (sikkerhetsfaktor) på 50, slik at grensen reduseres til 1/50. Men det vil alltid finnes usikkerhet.
Strålevernmyndighetene i alle land det er naturlig å sammenlikne seg med, er samstemte om at det ikke er indikasjoner på helseskadelige virkninger ved eksponering under grenseverdiene. Vi har hørt fagvitnene fortelle at strålingen fra AMS-målere er svært lav og at det er utenkelig med helseskader fra AMS-målerne.
Spenningsstøyen (skitten strøm) fra målerne er neglisjerbar og slik støy kommer fra mye annet i huset og utenfra.
Overfølsomhet og angst er et økende problem. Myndighetene mener at det ikke er noen årsakssammenheng mellom EMF og de lidelser som kalles el-overfølsomhet. Man løser ikke slik helseangst ved å fjerne det som utløser angsten.
Saksøkernes sakkyndige hevder at «alle andre tar feil». De mener det fins sammenhenger som ikke ivaretas. I prinsippet angriper de det moderne samfunn med alt trådløst og alt som skaper skitten strøm. Vanskelig å forstå hvordan de mener strålevernet skal ivaretas.
Vi må kunne bygge på strålevernmyndighetene. Domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve dem.
Nettselskapene er pålagt å installere nye målere. Det skal være gjort innen 1. juli 2023. Fritaksbestemmelsen gjelder kun AMS, i praksis kommunikasjon(skortet) fra måleren, ikke ny måler. Myndighetene krever legeattest for at nettselskapet skal gi fritak fra AMS. Alle kan skaffe seg en legeattest på at vedkommende har helseproblemer som han/hun setter i sammenheng med EMF. For nettselskapet er det nok, selv om det ikke angir at det fins noen årsakssammenheng.
Elvia vil ha rett til å installer ny måler uten AMS hos tre av saksøkerne, og rett til å installere ny måler med AMS hos de andre, ettersom de faller inn under plikten til å installere AMS.
<Adv. Matre reiste her spørsmålet om Elvia ville kreve fullbyrdelsesdom også hvis helserisiko fra AMS-målere ble anerkjent som reelt. Elvias advokat svarte at han gikk utfra at det da nok ikke ble aktuelt med noen tvangsinstallasjon.>
Adv. Tannum gjennomgikk lover og forskrifter som skal sikre nettselskap tilgang til egen måler. Han hevdet at disse sikrer at nettselskapet har rett til å bestemme type måleutstyr. Videre argumenterte han for at nettselskapet ikke har andre sanksjonsmidler enn å stenge strømmen og tvangsfullbyrdelse når nettkunden nekter tilgang. Dette er klart belastende både for kunden og for selskapet og gjøres ikke unødig. Videre mente adv. Tannum, med henvisning til ulike lover og forskrifter at å nekte skifting av måler er et vesentlig kontraktsbrudd, og dessuten hindrer effektiv og sikkert drift av nettanlegget, leveringssikkerhet og korrekt avregning.
Adv. Tannum argumenterte for at utfra bevisførselen må man legge strålevernmyndighetens vurderinger til grunn, som er at verken AMS-målere eller nye målere uten kommunikasjon fører til risiko for helseskade, og at derfor er innvendingen åpenbart grunnløs. Desto mer som nettkunder kan skaffe seg legeattest, og eventuelt montere filtre for spenningsstøy. Det samme gjelder dersom innsigelsen er basert på subjektiv frykt.
Elvia konkluderte med følgende påstand, der jeg har i denne forkortede versjonen bare bruker navnenes forbokstaver:
- Ankene forkastes.
- MSA plikter å gi Elvia adgang for installasjon av ny måler uten komm.modul.
- NPN plikter å gi Elvia adgang for installasjon av AMS-måler.
- SMJ plikter å gi Elvia adgang for installasjon av AMS-måler.
- KA plikter å gi Elvia adgang for installasjon av AMS-måler.
- UE plikter å gi Elvia adgang for installasjon av AMS-måler.
- ØJ plikter å gi Elvia adgang for installasjon av AMS-måler.
- JEW plikter å gi Elvia adgang for installasjon av AMS-måler.
- SW plikter å gi Elvia adgang for installasjon av ny måler uten komm.modul.
- GRG plikter å gi Elvia adgang for installasjon av ny måler uten komm.modul.
- Elvia tilkjennes sakskostnader.
Til sist var det Mari Reitzel Bjerke, advokat for Energi Norge, NHOs organisasjon for energisektoren:
Mye av hennes tema var overlappende med Elvias, så jeg refererer kort.
Tvistetema er nettselskapets tilkomstrett og rett til å skifte ut måleutstyr, og rekkevidden av forbrukerkjøpsloven. Men det reelle bakteppet er en sterk vitenskapelig og politisk uenighet knyttet til generelle betraktninger om virkninger av elektromagnetiske felt, som i denne saken er brakt inn for domstolene.
Adv. Bjerke var enig i at det var behov for en rettslig avklaring, ikke minst mellom faglige vurderinger i fagorganer i forvaltningen og prøving for domstolene.
Sakskomplekset berører en rekke aktører, både nettselskaper og forbrukere, og et stort antall avtaleforhold, herunder «det grønne skiftet» med bruk av nye teknologier. Det berører også prinsipielle spørsmål av betydning for bransjen og Energi Norges medlemsbedrifter, så som rett til tilkomst til eget utstyr, nettkunders forpliktelser, virkemidler overfor kunder ved mislighold, nettselskapers plikter til gjennomføring av påbud fra myndigheter og effektiv drift av kraftnettet og rapporteringsplikten.
Det har oppstått mange konflikter, forføyningssaker, og domstolsprosesser.
Utrullingen av AMS har vært omfattende utredet, og er politisk ønsket for å legge om kraftnettet til bedre utnyttelse, mer korrekt avregning, få inn kunder som tidvis produserer mer enn de bruker, mer effektiv drift, rask inn- og utkopling, bedre beredskap.
Så vidt jeg kan forstå, var resten av Energi Norges anførsler omtrent de samme som Elvias: Vi må stole på ansvarlige myndigheter, det er ikke lagt fram bevis som viser at AMS-målere forårsaker helseskader, betraktningene er generelle og ikke knyttet til den enkelte saksøker, m.m.
Siden bevismaterialet ikke er offentlig, kan jeg ikke kommentere disse påstandene her.
Adv. Bjerke nevnte også uttrykkelig at at det er vitenskapelig uenighet om påvirkning og virkninger av lavfrekvente/svake elektromagnetiske felt. Og dermed er det vel sagt at det altså fins ulike syn som begge har sine grunnlag. Da spørs det vel om ett av dem kan være «åpenbart grunnløst»…
Energi Norges avsluttende bemerkninger var kort fortalt:
- Det er betydelig forskjell mellom den forskningen nettkundene har lagt vekt på og den som norske myndigheter har bygget på i forbindelse med utrullingen av AMS.
- Saksøkerne har vidløftiggjort saken og gjort få forsøk på å forklare hva de dokumentene skal vise.
- Kan norske fagorganer og myndigheter overhodet ha gjort noe riktig i forvaltningen av strålevern og beskyttelse av befolkningen mot helseskader? Ankende parter gir ikke uttrykk for det.
- Saksøkerne foretar ingen konsekvensanalyse av å senke grenseverdiene.
- Saken er en politisk uenighet som er brakt inn for domstolene og skulle heller vært rettet mot staten som saksøkt. Den gjelder en lovgiveroppgave.
Energi Norge la ned påstand om å tilkjennes sakskostnader.
Etter dette hadde saksøkernes advokat Matre en replikk der han imøtegikk mange av motpartens påstander. Noe svar på dette kom det ikke. Dermed gikk man over til siste punkt, som var framleggelse av kostnader.
Elvia mente saksøkersidens kostnader utover advokatens salær var for høye, mens saksøkersiden ba retten vurdere om ikke saksøktesidens kostnader var for høye.
Det endte med at retten ble hevet, etter at hoveddommeren, Marius Stub, takket for partenes bidrag til god saksopplysning, og meldte at retten skulle forsøke å overholde fristen på to måneder til å avgi dom, men ikke kunne love noe.
Så vi kan godt nærme oss jul før dommen kommer.
Einar Flydal, den 10. september 2022
PDF-versjon: EFlydal-20220910-AMS-saken-i-lagmannsretten-Her-er-referatet-fra-fredag-9.9..pdf
PS. Saken heter 21-136295ASD-BORG/02 Negativt fastsettelsessøksmål for at nettselskap ikke skal avbryte overføring av elektrisk energi. Saken har gått for åpne dører.
Har du noen meningsytringer i sakens anledning, så send dem heller til meg enn til noen av partene! https://einarflydal.com/hjelp/