AMS-målere i Sverige: Er de koplet rett til Kinas folkekongress?

Mange har advart mot at de nye “smarte” strømmålerne kan bli utsatt for cyber-angrep. “Snart kan Russland spille lysorgel på det norske strømnettet”, hevdet HMS-spesialisten Bård Rune Martinsen til oss for noen år siden.  

Nå har Sverige fått et slikt problem i fanget. Og kanskje har vi det også?

Det statlige selskapet Vattenfall installerer for tiden over 900.000 nye “smarte” strømmålere i svenske hjem. Slike målere kan fjernstyres via egne sentraler og programvare som kommer fra målernes produsent. Man kan ikke ha vanntette skott mellom disse sentralene og telenettet. Dermed fins det muligheter for at produsenten kan snike seg inn bakveien og ta kontroll over elektrisitetsforsyningen til svenske hjem.

Målerne som Vattenfall skal installere, kommer fra en kinesisk produsent som ifølge Vattenfall har gjennomgått strenge sikkerhetskontroller, også for å avsløre om leverandøren hadde noen tilknytning til det kinesiske kommunistpartiet. De fant ingenting.

Men SVT har googlet og funnet at målerleverandørens eier er ikke bare en kjent teknologimilliardær i Kina, men har også i flere år, inntil helt nylig, vært delegat i den kinesiske folkekongressen for kommunistpartiet.

Dermed står Sverige overfor samme situasjon som vi kjenner fra valget av telekom-sentraler fra Huawei: Skal kinesiske selskaper unngås fordi slikt utstyr skaper sikkerhetshull? For telekom-sentralene førte det til at Huawei ble frosset ut av markedet i Vest: Den globale sikkerhetssituasjonen, der NATO, anført av USA, regner Kina som Den Nye Store Fienden, har skapt panikk for alle slike farer som lurer i cyber-verdenen.

Denne faren har mange som har tenkt politisk og samfunnsfaglig rundt teknologiutviklingen advart mot lenge: Kombinasjonen av det globale Internettet og global frihandel skaper slike muligheter.  Etter en periode av begeistring over alle fordelene, er vi nå opptatt av enkelte av medaljens baksider: cyberkrigene som gjøres mulige.

En ventet utvikling

En av de mer klarsynte tenkerne rundt dette problemet er en kar som sitter på livstid i et amerikansk fengsel fordi han i frustrasjon over ikke å bli hørt, begynte å sende brevbomber: Theodore J. Kaczynski, også kjent som “The Unabomber”.

Kaczynski sendte brevbomber til folk som sto sentralt i utbyggingen av det globale Internett og globale flyruter. Selv brukte jeg en del år en film om Kaczynski og framveksten av Internett som fast introduksjon til et seminar jeg holdt på NTNU (The Net, som du nå finner på YouTube. Lenke rettet 08.06.2023)

Selv om vi ikke liker at Anders Behring Breivik trykket Kaczynski til sitt bryst og siterte ham og vi tar avstand fra begge de to sine  valg av aksjonsform, går det an å beundre Kaczynski for hans klarsyn. I en bloggpost 31.12.2016 omtalte jeg ham slik:

“For de fleste lot Kaczynski bare til å være en gal matematiker som omsider ble fanget etter at han fikk publisert sitt store “manifest” i et par New York-aviser og da ble gjenkjent. Dette dokumentet har Utøya-drapsmannen Breivik hentet en del fra til sitt eget “manifest”. Nå soner han da også livsvarig for diverse drapsforsøk, Kaczynski altså, og nok under dårligere forhold enn det er i “soningshotellet” i Halden.

Kaczynskis hovedbudskap den gang han sendte bomber, var – slik jeg forsto det den gangen – omtrent slik, men uttrykt med henvisning til en østerriksk matematiker, Gödel, og hans teoremer:

  • Alle systemer innebærer tvang. Derfor bør de være små, ikke globale.
  • Systemer kan være “lukkede” og forutsigelige – slik som kjøleskap og flyrutenett. Når slike systemer blir altomseggripende, blir de undertrykkende. Derfor bør de bekjempes.
  • Systemer kan også være “åpne” og uforutsigelige – slik som Internett, som jo tillater hvem som helst å “hekte på” hva som helst og drive med hva som helst. Slike systemer er frihetlige, men når slike systemer blir altomseggripende, blir de for usikre og farlige, og myndighetene får behov for – i vår felles interesse, eller i hvertfall med det som argument – å gripe inn og kontrollere dem, det vil si å gjøre dem forutsigelige. Dermed blir de undertrykkende, og derfor bør de bekjempes.

Og utfra denne logikken, som det vel ikke er så mye å si på annet enn at den kanskje er noe vel prinsipiell og lite nyansert, begynte Kaczynski å sende sine brevbomber og terroriserte store deler av USA i lengre tid før han ble tatt. Snowdens avsløringer kan tas til inntekt for at han fikk rett i sin tankegang. Men hans strategi som skulle vekke folk og få dem til å “ta til fornuft”, var nok ikke spesielt vellykket. For mine telematikk-studenter var The Unabombers perspektiv ganske uventet og gjorde dem tankefulle resten av semesteret.”

Vi snakker altså om et forutsagt problem. Mange som tenkte stort rundt Internett har sett at globale, åpne kommunikasjonssystemer skaper muligheter som ikke er til å leve med i det lange løp. Og nå kommer reaksjonen som skal tette sikkerhetshullene mot cyberangrep, “fake news”, “konspirasjonsteorier” og alt annet som ikke passer med den vedtatte hovedmening i samfunnet. Så nå er det internasjonal mote å gå løs på ytringsfriheten, fordi den misbrukes til samfunnsødeleggende desinformasjon.

Den teknologiske utviklingen og de politiske og forretningsmessige valgene som gjør at vi utnytter den til å skape store IKT-baserte nettverk, bidrar til å skape en mer spent internasjonal situasjon, der friheten på nettet, global frihandel og ytringsfrihet er blant ofrene.

Denne utviklingen bringer oss i retning av den totalitære stat som ser både sine egne innbyggere og andre land og interesser som sine fiender – nettopp den frihetsberøvende og konfliktskapende utviklingen som “The Unabomber” og mange mer skriveføre og sindige personer har advart mot i lang tid – uten å bli hørt.

Å gjøre noe med dette krever nasjonal politikk som tar for seg stordriftsulemper i vid sammenheng – ikke bare de økonomiske stordriftsfordelene. Problemet løses verken av markedet eller av internasjonale politiske allianser som fremmer polariserng.

Hvor er de målerne som installeres i Norge produsert?

Det er de siste årene installert AMS-målere fra tre produsenter i Norge: danske Kamstrup, finske Aidon, og sør-koreanske Nuri/Kefas. Vi kan anta at Nuri/Kefas er produsert i Sør-Korea. Kamstrup har jeg ikke undersøkt. Men Aidon-målerne er utfra testrapportene ganske interessante:

I boka der vi har utgitt en stor del av bevisene til saken som aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har ført opp gjennom det norske rettsapparatet og nå klager inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, kan du lese på vedleggenes side 13 at produsenten er SHENZEN LONDIAN ELECTRICS CO..LTD, som holder til på adressen Buiki 107# 1st Nanyou Industrial Zone, Nanshan Distric Shenzhen. Altså i Kina.

Kanskje er det ikke noen obskure cyber-hackere i Russland, men  i Kina vi skal frykte mest?

Som man reder, så ligger man. Her er det bare å begynne å grave!

 

Einar Flydal, den 4. juni 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230604-AMS-malere-i-Sverige-rett-til-Kinas-folkekongress.pdf (rettet lenke 98.06.2023)

PS. Vi trenger flere som støtter klagen til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Forurensningen av vårt naturlige elektriske miljø er nå kanskje den mest alvorlige. Den rammer ikke bare el-overfølsomme, men alt liv. 

Du melder deg på HER med et konkret beløp, eller VIPPSer til 760226 Foreningen for EMF-reform, som har aksjonens regnskap. Husk å oppgi epostadresse! Du kan også støtte direkte til aksjonens bankkonto, som er 1813 19 02855 Foreningen for EMF-reform.

Referanser

Saken i SVT: https://www.svt.se/nyheter/inrikes/kinesiska-miljardaren-bakom-vattenfalls-smarta-elmatare-stod-inte-nara-kommunistpartiet-satt-i-folkkongressen

Flydal, Einar og Nordhagen, Else: Smartmålerne: Bevis til opplysning, rettsapparat og forvaltning (2022), (64 sider + 228 sider vedlegg) Boka kan kjøpes HER. Eller du kan laste ned gratis HER.